Dypest sett handler historieskrivning om fortelling. Selv om fortida var virkelig da den var nåtid, har vi som skriver om den i ettertid ingen mulighet til å gi fullstendige eller nøyaktige beskrivelser av det som har hendt, men må lage så gode fortellinger vi kan ut fra de tegnene fra fortida – kildene – som vi har til rådighet. Historikere som skriver globalhistorie må kanskje være ekstra oppmerksomme på dette, fordi mengden av informasjon er nesten ubegrenset. Hva slags fortellinger er det så som kan si noe meningsfylt om historie på et globalt plan?
I What is Global History (Polity Press 2008) identifiserer Pamela Kyle Crossley fire slike globalhistoriske grunnfortellinger: Konvergens, divergens, påvirkning ("contagion") og system.
Konvergere betyr "å vokse sammen", og denne grunnfortellingen handler om hvordan det som var forskjellig blir likt. Både spørsmålet om når og hvordan ulike deler av verden knyttes sammen, slik som vi finner i mange globaliseringsstudier, og om hvordan en får en parallell utvikling i ulike deler av verden, for eksempel utvikling av landbruk og komplekse samfunn (stater) er tema som tas opp i mange arbeider innenfor denne tradisjonen.
Divergerer betyr "å vokse fra hverandre". Denne grunnfortellingen handler om hvordan ulikheter oppstår, og særlig har opprinnelsen til de store økonomiske og maktpolitiske forskjellene mellom det globale nord og det globale sør, som vi ser i moderne tid vært et kjernetema i globalhistorien. Skyldes ulikheten geografi, kultur, handel eller politikk? Globalhistorikere er rykende uenige, og temaet er politisk brennbart.
Påvirkning handler om hvordan det som skjer i en del av verden påvirker det som skjer andre steder. Hvordan sprer teknologi, ideologi (f.eks. religion) eller biologisk materiale (både matplanter, husdyr og smittsomme sykdommer) seg? Dette er forhold som kan endre samfunn på ganske grunnleggende måte, men som i alle fall i første omgang virker bare i en retning.
Dette er står i motsetning til den siste grunnfortellingen som Crossley identifiserer, nemlig system. Dette handler om det vi også kan kalle "gjensidig avhengighet", som betyr at endringer i en del av et system fører til endringer i andre, som igjen virker tilbake til startstedet. Her er kanskje studier av globalisering det viktigste temaet. Wallersteins tanker om utviklingen av et moderne verdenssystem, hvor stadig større deler av jorda fra 1500-tallet av trekkes inn i et asymmetrisk varebytte, som preges av at periferien leverer råvarer og kjernen leverer bearbeidede ferdigvarer, og hvor periferien derfor låses inn i et urettferdig bytteforhold, er et eksempel på denne typen fortelling.
 |
| Foto: Polity Press |
Konvergere betyr "å vokse sammen", og denne grunnfortellingen handler om hvordan det som var forskjellig blir likt. Både spørsmålet om når og hvordan ulike deler av verden knyttes sammen, slik som vi finner i mange globaliseringsstudier, og om hvordan en får en parallell utvikling i ulike deler av verden, for eksempel utvikling av landbruk og komplekse samfunn (stater) er tema som tas opp i mange arbeider innenfor denne tradisjonen.
Divergerer betyr "å vokse fra hverandre". Denne grunnfortellingen handler om hvordan ulikheter oppstår, og særlig har opprinnelsen til de store økonomiske og maktpolitiske forskjellene mellom det globale nord og det globale sør, som vi ser i moderne tid vært et kjernetema i globalhistorien. Skyldes ulikheten geografi, kultur, handel eller politikk? Globalhistorikere er rykende uenige, og temaet er politisk brennbart.
Påvirkning handler om hvordan det som skjer i en del av verden påvirker det som skjer andre steder. Hvordan sprer teknologi, ideologi (f.eks. religion) eller biologisk materiale (både matplanter, husdyr og smittsomme sykdommer) seg? Dette er forhold som kan endre samfunn på ganske grunnleggende måte, men som i alle fall i første omgang virker bare i en retning.
Dette er står i motsetning til den siste grunnfortellingen som Crossley identifiserer, nemlig system. Dette handler om det vi også kan kalle "gjensidig avhengighet", som betyr at endringer i en del av et system fører til endringer i andre, som igjen virker tilbake til startstedet. Her er kanskje studier av globalisering det viktigste temaet. Wallersteins tanker om utviklingen av et moderne verdenssystem, hvor stadig større deler av jorda fra 1500-tallet av trekkes inn i et asymmetrisk varebytte, som preges av at periferien leverer råvarer og kjernen leverer bearbeidede ferdigvarer, og hvor periferien derfor låses inn i et urettferdig bytteforhold, er et eksempel på denne typen fortelling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar