Tore Linné Eriksen: Guide til globalhistorien

Globalhistorie er kanskje et relativt nytt fagfelt, men det er definitivt i støtet. Det kan det være krevende å orientere seg i jungelen av utgivelser av varierende kvalitet, format og siktemål. Tore Linné Eriksen er professor i internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forfatter av den mye brukte læreboka Globalhistorie 1750-1900 – En sammenvevd og delt verden. På Salongen, nettsted for filosofi og idéhistorie, har han publisert en globalhistorisk leseveiledning. Guiden innholder både klassikere og nyere litteratur, og er delt inn i tematiske underavdelinger som miljøhistorie, lærebøker, Big History etc.  Nyttigere nettressurs skal du lete lenge etter...

Grekerne i Sudan og andre diasporasamfunn

Kollega Alexandros Tsakos skriver om de greske samfunnene i Sudan på bloggen til det gresk-norske Medieval Sai prosjektet. Fram til den sudanske uavhengigheten var det greske samfunnet tallrikt og livskraftig. I dag er det bare rester igjen, konsentrert rundt den greske kirken og skolen i Khartoum.

Alexandros bloggpost forteller om et av mange greske samfunn i Midtøsten, Afrika og rundt Det indiske hav, som i dag mer eller mindre er forsvunnet. I reiseberetninger fra ottomansk tid og fra koloniperioden møter vi grekere nær sagt overalt. De har ofte nøkkelroller i kontakten mellom lokalsamfunn og besøkende, som advokater, leger, gjestgivere, "fiksere" og handelsfolk. For europeiske reisende fungerte grekerne godt som mellommenn, fordi de ofte var velutdannede, språkmektige, forholdsvis velstående, og hadde god kontakt både med lokalbefolkningen og med grekere bosatt andre steder, men grekerne bodde selvsagt først og fremst i disse områdene for sin egen del. De greske samfunnene hadde svært lange historiske røtter. Kysten av Lilleasia var en del av det greske kjerneområdet fra starten av. Til Nord-Afrika og Det nære østen kom grekerne først som innvandrere og handelsfolk på 600-500-tallet før vår tidsregning. Under Aleksander den Store (336-323 før vår tidsregning) og de makedonskættede kongene som fulgte ham ble grekere bosatt også lengre øst og sør.

De greske samfunnene er et eksempel på det som globalhistorikerne kaller diasporasamfunn, det vil si geografisk spredte befolkninger, som identifiserer seg med et felles hjemland eller en felles hjemkultur. Andre historisk viktige diasporasamfunn var det armenske og ikke minst det jødiske (som har gitt opphav til diasporabegrepet), samt arabiske samfunn rundt Det indiske hav og kinesere bosatt i Sørøst-Asia. I førmoderne samfunn med svakt rettsvern, treg kommunikasjon og dårlig tilgang på informasjon og kreditt, var diasporasamfunn viktige bindeledd mellom steder og kulturer. En gresk handelsmann bosatt i Aleksandria i Egypt kunne for eksempel reise til Bagdad, Khartoum eller Aden, og treffe på folk som snakket samme språk, dyrket samme religion og som kunne formidle kontakt med lokale myndigheter og handelsfolk.

For at disaporasamfunn skal være bærekraftige over tid, må de bevare de kulturelle grensene overfor majoritetsbefolkningene i områdene der de bor. Språket og religionen gjorde det mulig for grupper som grekere, jøder og armenere å holde på en egen identitet som minoritetsbefolkninger i muslimske områder gjennom mange hundre år. Først i det 20. århundre gikk det nedover med det greske diasporaet. Etter den gresk-tyrkiske krigen (1919-22) ble den gjenværende greske befolkningen fordrevet fra Lilleasia. I Egypt, Sudan og mange land i Midtøsten ble situasjonen vanskelig etter at de franske og britiske kolonirikene ble avviklet. Behovet for å bygge opp en nasjonal identitet i nye stater gjorde at alle minoritetsbefolkninger var utsatt. Diasporagrupper med sterke kulturelle bindinger ut over landegrensene kunne lett mistenkes for ikke å være lojale mot makthaverne i landene der de bodde. Ressurssterke diasporagrupper, som de greske, hadde økonomiske muligheter til å emigrere, enten til Hellas, eller til USA, Vest-Europa eller Australia, som gjerne tok i mot høyt utdannede og arbeidssomme innvandrergrupper.

Big history – stor historie?

En innvending mot globalhistorie, er at tema og spørsmål blir så store at både forskning og formidling nødvendigvis må bli overfladisk. En ganske ny og spennende retning innenfor historieundervisning, får imidlertid globalhistoriske perspektiver til å virke små og puslete. Det handler om Big History. Noen god norsk oversettelse fins ikke helt ennå, men jeg har sett at storhistorie har blitt brukt. Storhistorie er forsøket på å fortelle historien om universet, jorda, livet og menneskene, helt fra Big Bang for mer enn 13 milliarder år siden og fram til i dag, på en helhetlig måte, altså å ikke sette historias startpunkt ved Harald Hårfagre, sumererne, eller homo sapiens, men ved universets start, og så fortelle om utviklingen av stjerner, planeter, liv, pattedyr, primater, mennesker og så videre.

Storhistorie oppstod i Australia sist på 1980-tallet og tilbys nå ved mer enn 40 universiteter på fire kontinenter. Særlig har interessen vært stor i USA, hvor Big History Project arbeider for å lage læreplaner og kursmateriell tilpasset videregående skole. Kursene egner seg også godt tidlig i studieløpet på universiteter og høgskoler, og har blant annet blitt testet ut som felles førstesemesterstudium ved Dominican University i California. På denne måten får studentene en rammefortelling å sette kunnskap fra senere fagstudier inn i. Samfunnsvitere og humanister får lære om jordas plass i universet og mennesket som biologisk vesen, noe som mange her i Norgen har etterlyst i kjølvannet av hjernevask-debatten. Naturvitere på sin side får kunnskap om utviklingen av menneskelige samfunn, noe som ikke mindre relevant, i det vi lever i en periode da ikke bare naturen påvirker menneskenes livsvilkår, men menneskene i stadig større grad virker inn på jordas økosystemer. Det sier seg selv at det er vanskelig å forestille seg dette som egentlig forskningsfag, det er snakk om et undervisningstilbud, og det er avhengig av resultater fra en hel mengde disipliner, blant annet astrofysikk, biologi og klimaforskning, men også, og det er her vi finner berøringspunktetene med globalhistorie, sterke innslag av arkeologi og historie.

Bill Gates er en av dem som har sett potensialet for tverrfaglig kunnskapsformidling som ligger i Big History, og Microsoft Research Connections, som er selskapets avdeling for non-profit forskning, har sammen med Moscow State University og UC Berkely, gått sammen om å lansere nettstedet Chronozoom, hvor målet på sikt er å skape en kvalitetskontrollert kunnskapsportal med Big History som samlende grep. Foreløpig er portalen i utviklingsfasen, men hvis dette fylles med innhold tror jeg det kan bli veldig spennende

Video: Presentasjon av Chronozoom prosjektet

Nettressurser til bruk i skolen

I forrige uke holdt jeg foredrag for lærere i Bergen med tittelen "Tid for globalhistorie". I diskusjonen etterpå ble jeg spurt om jeg kjente til gode nettressurser for feltet. Her kommer noen favoritter, alle er på engelsk og passer slik sett best for lærere eller for bruk i videregående:

Chronozoom er Microsoft Research Solutions sitt forsøk på å skape en gratis, kvalitetskontrollert kunnskapsportal, som kan samle informasjon om universet, naturen og menneskene innenfor samme ramme. Det spennende er at de har valgt historien og tidslinjen som innfallsvinkel, men ikke bare det tidsspennet historiefaget generelt tar fatt i, men hele universets historie fra Big Bang for cirka 13 1/2 milliarder år siden – sjangeren som vanlingvis kalles for "Big history". Nettstedet er fortsatt i betaversjon, men nytt innhold legges til jevnlig.

World history association (WHA) er den amerikanske organisasjonen for globalhistorie. Ved siden av å arrangere konferanser og gi ut tidsskrift arbeider den også med å fremme fagets stilling i skoleverket. Lenken her viser videre til nettsteder WHA anbefaler for lærere.

World History Matters samler lenker til ulike globalhistoriske nettsteder. Ikke minst er det en omfattende samling av kilder fra forskjellige deler av verden og fra forskjellige perioder.

World History for us all er beregnet på lærere, og gir konkrete forslag til undervisningsopplegg for mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående. Oppleggene er tilpasset det amerikanske skolesystemet, men kan godt brukes til inspirasjon og informasjon