fredag 1. februar 2013

Globalhistorie: hva og hvorfor?


Globalhistorie er historie på tvers av geografi, og i noen tilfeller også på tvers av kronologi. Hva binder sammen og hva skiller ad i menneskenes historie?

Globalhistorie oppstod i Nord-Amerika på 1970-tallet som en reaksjon mot kursene i "Western civilization", som var de fleste amerikanske historiestudenters møte med faget i tiårene etter andre verdenskrig. Disse kursene startet gjerne med de første statsdannelsene i Egypt og Mesopotamia, gikk videre med antikkens Hellas – det ville i praksis si det demokratiske Aten, og fortsatte med Romerriket. Neste nedslag var det katolske Vest-Europa i middelalderen og renessansen, før den europeiske ekspansjonen på 1400-1700 tallet brakte europeerne i kontakt med Amerika, Vest-Afrika og Det indiske hav. Med imperialismen, cirka 1870-1914, ble Afrika, Sør- og Sørøst-Asia en del av fortellingen, mens Kina egentlig først kom med i fortellingen etter andre verdenskrig.

En slik fortelling, som fortsatt står sterkt i skoleverk, lærebøker og studier, både i Norge – hvor den kalles for verdenshistorie – og i de fleste europeiske land, er selvsagt både relevant, legitim og ikke minst faglig sterk, fordi den bidrar til å kaste lys over hvordan verden er blitt slik den er i dag. Like fullt har den mangler, for det første fordi den utelater historien til størstedelen av verdens befolkning – særlig i den eldre perioden, og for det andre fordi den er ensidig, ettersom den delen av historien som ikke fortelles heller ikke tillegges vekt. Målet mitt med denne bloggen er å formidle globalhistoriske perspektiver gjennom korte tekster og bokomtaler. Det betyr ikke at vi skal slutte å fortelle historie slik vi er vant til, men at vi også skal fortelle andre historier.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar