Palmyra sommer og høst 2015

Cellaen i Beltempelet sett fra vest. Foto (c) Jørgen Christian Meyer

Situasjonen i Palmyra endrer seg hele tiden, og det er vanskelig å få sikker informasjon om det som foregår. Her er noen korte kommentarer til det vi vet om hva har skjedd den siste tiden fra et faglig ståsted. Jeg har bygd ut denne posten litt etter litt, så ikke alt henger like godt sammen.

Bel-tempelet
30. august kom meldinger om at Bel-tempelet i Palmyra ble sprengt av IS og sterkt ødelagt. Satellittbilder viser at det stemmer. Bel var hovedguden i den palmyrenske gudeverdenen, og en semittisk guddom som ble dyrket over store deler av Midtøsten. Tempelet var Palmyras hovedhelligdom i antikken, og kjernen i det arkeologiske minnesmerket.

Bel-tempelet ble bygget i første århundre etter vår tidsregning over en eldre struktur som vi vet lite om. De store og godt bevarte ruinene bevarte ruinene bestod blant annet av en cella, altså den indre helligdommen, en mur rundt tempelområdet, og flere søyleganger. Tempelområdet er svært stort, ogr det er cellaen som ble sprengt i første omgang.

I kristen tid ble cellaen omgjort til kirke og i islamsk tid til moské. I middelalderen flyttet befolkningen i Palmyra inn bak tempelmurene, og på 1920-tallet bodde cirka 200 familier innenfor de gamle murene. Denne senere bruken er mye av årsaken til at tempelet var så godt bevart. I 1930 ble befolkningen flyttet til nye boliger, og det ble startet arkeologiske undersøkelser.

På nettsidene til UiB ligger flere bilder av tempelet.

Baal Shamin tempelet

Bal-Shamin tempelet. Foto (c) Jørgen Christian Meyer.

24. august sprengte IS Baal-Shamin tempelet i Palmyra.
Tempelet var kanskje et av de mest særegne og pittoreske monumentene i byen.

Baal-Shamin var himmelguden i Palmyrensk og syrisk religion, han var ansvarlig for regn og dermed også for fruktbarhet, noe som naturligvis var ekstremt viktig i en ørkenby som Palmyra. Tempelet går tilbake til starten av første århundre av vår tidsregning, noe som gjorde det til et av de eldste monumentene i Palmyra. Det fikk den formen vi kjenner det i omtrent hundre år senere. Det var et helt spesielt vakkert sted, både fordi det var rikt dekorert, veldig godt bevart, og fordi det nå i moderne tid vokste et tre inne i cellaen, altså i det indre av tempelet. Tempelet, som viste inspirasjon fra Romerriket, fra Egypt, og selvfølgelig fra regionale og lokale tradisjoner, var en viktig del av det palmyrenske samfunnet i antikken, og et var et signaturbygg for det arkeologiske minnesmerket.

På nettsidene til UiB kan du se flere bilder av tempelet og andre monumenter i Palmyra

Jeg kommenterte ødeleggelsen av tempelet på radio. Innslaget kan høres her.

Khaled al-As'ad
18. august henrettet IS tidligere direktør ved museet i Palmyra Khaled al-As'ad. As'ad ble 82 år gammel. Han var en internasjonalt anerkjent forsker og en høyt respektert mann i Palmyra og blant kolleger i utlandet.

Her kan du lese kollega Christian Meyers kommentar til NRK i forbindelse med den tragiske nyheten.


Gravtårnene
(kommer)

Monumentalbuen og ødeleggelser av bilder i Palmyra i gammel tid
I starten av oktober ødela IS store deler av en monumental bue som bandt sammen deler av Palmyras sentrale søylegate. Buen er bygget i andre århundre etter vår tidsregning, da Palmyra var en rik og viktig handelsby, og en ny og monumental bydel ble bygd opp ved siden av den eldre bebyggelsen. Det er stort sett denne nye og planlagte bydelen som er synlig i ruinområdet i Palmyra i da.

Den kalles ofte en triumfbue. Selv om det ikke er så viktig er det er strengt tatt ikke riktig. I faglitteraturen omtales den som en monumentalbue. Triumfbuene ble satt opp i Roma for å feire seiersrike felttog. Denne ligner på buene i Roma, men er satt opp for å få byplanen i den nye bydelen til å passe sammen med den gamle, ved å skjule en sving i den lange søylegata gjennom byen.

Monumentalbuen i Palmyra
før ødeleggelsen. Foto (c)
Jørgen Christian Meyer

Opprinnelig var buen prydet med statuer. Alle disse gikk tapt, antagelig alt i senantikken. Statuer av marmor ble ofte brent til kalk. Bronsestatuer ble smeltet ned. Dette skjedde overalt i Romerriket og har ikke noe med ikonoklasme å gjøre. Grunnen til at Palmyra tross alt har blitt stående relativt intakt fram til IS erobring er at den lå avsides og aldri hadde stor befolkning etter romersk tid. Mange skulpturer fra byen hadde ødelagt ansikt da de ble funnet. De fleste som er intakte kommer fra graver, som i mindre grad har blitt plyndret. De statuene som ble ødelagt i tidlig tid kan ha blitt knust av både kristne og muslimske ikonoklaster (billedstormere).

En innskrift inne i buen viser at en av statuene var av Odainathus, konge av Palmyra. Han var opprinnelig antagelig en valgt leder i byen. Da den romerske keiseren Valerian ble tatt til fange av perserne i år 260 var det Odainathus som måtte ta kontroll over de romerske styrkene og slå fienden tilbake. Etter dette tok han kongetittelen og styrte i praksis store områder i Østromerriket med romernes velsignelse. Han ble myrdet i 267. Etter dette tok enken Zenobia over og styrte Palmyra som dronning. I 271 gjorde hun opprør og forsøkte å få satt inn sin mindreårige sønn som keiser. Opprøret ble slått ned av keiser Aurelian året etter og Zenobia ble tatt til fange, men byen ble i første omgang spart. I 273 gjorde befolkningen opprør. Deretter ble stode deler av Palmyra ødelagt av romerne. Byen overlevde i mindre målestokk som garnisonsby, men ble aldri viktig igjen.

Romerne var ikke redde for bilder i sin alminnelighet, men hadde en mer selektiv praksis som lignet. Senatet kunne vedta damnatio memoriae, som direkte oversatt betyr "minnets fordømmelse". Keisere som i ettertid ble sett på som illegitime eller dårlige ble ofte utsatt for dette. Særlig på 200-tallet, da riket var preget av borgerkrig, rammet det mange. Det betød at statuer ble fjernet, ofte ødelagt eller omarbeidet til den nye keiserens bilde, og navnet ble fjernet fra innskrifter. Dette er også tilfellet med flere av innskriftene fra Palmyra som omhandler Odainathus, Zenobia og deres familie. Det er altså ikke første gang kulturminner i Palmyra har blitt vandalisert. Det gjør ikke dagens situasjon bedre, og ødeleggelsene med sprengstoff er langt større enn de antikke vandaler kunne utrette med hammer og meisel.

Mer om Palmyra

Hvis du vil lære mer om hva Palmyra er og hvorfor byen er viktig kan du lese denne posten fra mai. Den ble skrevet mens Palmyra var under angrep, og er selvsagt preget av det.

20. juli i år lagde Ekko på NRK P2 et program om Palmyra. Det handler om byens historie og om forskningsprosjektet Universitetet i Bergen gjennomførte der, men dagens situasjon er bakteppe for saken.

Hva er Palmyra? Hvorfor er Palmyra viktig?

Ruinområdet i Palmyra sett fra luften. Foto (c) Jørgen Christian Meyer.

I tre dager har Palmyra i Syria vært under angrep av krigerne fra Den islamske staten. Da denne posten ble skrevet var både bysenteret og det berømte ruinområdet fortsatt under kontroll av den syriske hæren, men kampene truer fortsatt cirka 100.000 innbyggere og uvurderlige kulturminner fra romersk tid.

Hva er Palmyra?
Palmyra er det greske og romerske navnet på byen Tadmor, som ligger i Den syriske ørken omtrent halvveis mellom Damaskus og Eufratelva. I de første tre hundreårene av vår tidsregning fikk Palmyra en viktig rolle i handelen med tekstiler, krydder og røkelse mellom Middelhavsområdet og Det indiske hav. Kjøpmenn fra byen organiserte karavaner gjennom ørkenen, og reiste til India, Arabia og Roma for å drive handel. Inntektene gjorde at byen vokste til en av de rikeste og sterkeste i Midtøsten, og det monumentale og vakre bysenteret som ble til dagens ruinby vokste fram. Under krisen i Romerriket midt på 200-tallet ble herskerne i Palmyra viktige allierte for keiserne i Roma i krigene mot Det nypersiske riket (sasanidene). I årene 270-271 okkuperte byens berømte dronning Zenobia hele den østlige delen av Romerriket og forsøkte å få satt sin egen sønn på keisertronen. Det lyktes ikke, og i 272 ble byen ødelagt av romerne. Palmyra fortsatte å være en viktig provins- og grenseby i Syria, men det ble slutt på handelen som hadde brakt store inntekter til byen.

Hovedgaten i romersk Palmyra.
 Foto (c) Jørgen Christian Meyer

Hvorfor er Palmyra viktig?
Fordi byen ligger langt fra andre befolkningssentra, fikk ruinene stå forholdsvis uforstyrret til europeiske reisende ble oppmerksomme på dem på 1700-tallet. Ruinene i Palmyra er i dag blant de største, mest særegne og mest berømte kulturminnene i Midtøsten. Blandingen av gresk-romerske, syriske, arabiske og mesopotamiske impulser som kommer til uttrykk i kunst, arkitektur og innskrifter savner sidestykke. Palmyra og Zenobia har vært viktige nasjonale symboler i det moderne Syria, og ruinene, som står på UNESCOs verdensarvliste, var Syrias viktigste turistmål før krigen.

Hva med det moderne Palmyra?
Før krigen bodde omtrent 50.000 mennesker i den moderne byen Tadmor, som ligger like ved ruinområdet. Mange levde av turisme. Mange var knyttet til hæren og sikkerhetsapparatet, og byen var økonomisk sentrum for beduinbefolkningen i ørkenområdene rundt. Dagens innbyggertall er usikkert, men skal være rundt dobbelt så stort. Byen har fram til nå vært spart for større kamper, og har blitt tilfluktssted for mange internt fordrevne, særlig fra områdene IS kontrollerer i Eufratdalen.

Palmyrensk kulturutrykk viser en særegen blanding av lokale,
regionale og gresk-romerske impulser.
Foto (c) Jørgen Christian Meyer 

Hvorfor er Palmyra truet?
I Irak har Den islamske staten gått målrettet til verks mot landets førislamske kulturarv. Ruinbyene Nimrud, Ninive og Mosul har blitt forsøkt ødelagt med bulldosere og dynamitt, og museumsgjenstander i Mosul har blitt vandalisert med slegge og slagbor. Andre kulturminner har blitt plyndret og solgt på det illegale markedet. Kulturminnene i Palmyra er større, mer berømte og bedre bevart enn de IS har ødelagt i Irak. Det er all grunn til å frykte at de vil lide samme skjebne dersom terrorbevegelsen får kontroll over byen.

Som andre kulturminner i Syria har Palmyra vært utsatt for plyndring og ødeleggelser under krigen, men i liten skala i forhold til det vi kan frykte dersom IS vinner fram.

Ubekreftede meldinger forteller at IS har henrettet statsansatte og familiene deres i forstedene og nabobyene til Palmyra. Palmyra er primært sunnimuslimsk, og er et eksempel på at den vanlige analysen av borgerkrigen som en konflikt mellom sunnier og andre grupper ikke holder. Mange i byen arbeider i stats- og sikkerhetsapparatet. De og deres familier vil være svært utsatt hvis IS tar kontrollen. Palmyra ligger i ørkenen, og det er ekstremt vanskelig for folk å flykte unna i dagens situasjon.

Hva vet vi om det som skjer?
Nyhetsnettsteder og Twitter- og Facebookbrukere i Palmyra forteller at angrepene startet onsdag 13. mai. Kampene har foregått helt inn i forstedene nord og øst for byen og i utkanten av palmelundene sør og øst for byen, og ved militærbaser og installasjoner. Regjeringsstyrkene skal ha fått forsterkninger både fra hæren og fra libanesiske fremmedkrigere fra Hizbollahmilitsen. Foreløpig har kampene ikke nådd bysentrum eller ruinområdet. Forsyningen av strøm og vann er ustabil. Det meldes om flere titalls døde på begge sider, og også om sivile tap.

Oppdatering 21. mai:
Palmyra falt til IS i går. Kulturminner er viktig, men først og fremst går tankene til de flotte menneskene i Palmyra nå.

Universitetet i Bergen hadde et forskningsprosjekt i Palmyra i årene 2009-2011. På hjemmesidene deres kan du se bilder fra byen og området rundt.

Dette ødela IS i Mosul-museet

Tegning av vokterne ved Nergal-porten i Ninive. Fredric C. Cooper cirka 1840. © The Trustees of the British Museum

I går dukket det opp en video på nettet, som viser hvordan islamister vandaliserer skulpturer i museet i Mosul i Nord-Irak og ved ruinene av oldtidsbyen Ninive, som ligger like i nærheten. Reaksjonene fra museumsfolk og oldtidsforskere verden over er sjokk og sorg. Det er vanskelig å la seg sjokkere av nyheter fra Syria og Irak om dagen, og tap av menneskeliv er mer alvorlig enn ødelagte fortidsminner. Likevel gjør det vondt å se vandalene gå løs på 2000-3000 år gamle skulpturer med slegge og slagbor. Videoen jeg så i går er fjernet fra Youtube, men de som orker kan sikkert fortsatt finne den på nettet, og stillbilder ligger i mange nettaviser i tillegg til dem i denne posten. Videoen er imidlertid bare trist, mens mye av det som ble ødelagt var vakkert og verdifullt. Hva var det vi som aldri har hatt sjansen til å besøke museet i Mosul nå aldri kommer til å få se?

Islamister knuser det jeg tror er en gipskopi av en statue fra
Hatra. Flere av de ødelagte gjenstandene var originale.
Skjermbilde fra Youtube

Noe av det som ble ødelagt var avstøpninger i gips, men andre gjenstander var originale og uerstattelige. Flere av skulpturene og reliefene i museet i Mosul kom fra oldtidsbyen Hatra, som blomstret i ørkenen i Mellom-Irak på 100- og 200-tallet. Hatra lå i grenseområdet mellom Romerriket i vest og parterriket i øst. Byen ser ut til å ha blitt bygd opp av nomadestammer som hadde tjent gode penger på handelen med silke og krydder mellom øst og vest. Kunsten fra byen er tydelig inspirert både av romerske og av persiske tradisjoner, og har likhetstrekk med stilen som utviklet seg i den syriske byen Palmyra, men har også en del trekk som en ikke kjenner fra noen andre steder. Kunsten fra Hatra er sårbar, fordi det er lite av den, og fordi det meste av den finnes i Irak, hvor det har vært vanskelig for utenlandske forskere å få tilgang helt siden den første gulfkrigen i 1991. Lucinda Dirven ved Universitetet i Amsterdam arbeider med en bok om Hatra, basert blant annet på samlingen i Mosul, som har fått en sørgelig aktualitet som følge av hærverket i museet. Selve ruinbyen Hatra ligger forøvrig også i IS-kontrollert område, og det er vel liten grunn til å tro at det står bedre til med de skulpturene som var bevart på stedet.

Her ødelegges skulpturen ved Nergal-porten i Ninive.
Skjermbilde fra Youtube.

Andre gjenkjennelige gjenstander i videoen var nyassyriske reliefer fra oldtidsbyen Ninive, som ligger rett på andre siden av Tigris-elva for Mosul. Ninive var hovedstaden i Det ny-assyriske riket, som dominerte store deler av Midtøsten fra 900- til 600-tallet før vår tidsregning. Deler av videoen er også spilt inn ved ruinene av Ninive, hvor vandalene dokumenterer ødeleggelsen sin av en skulptur som en gang voktet en av byens porter, kjent som Nergal-porten. Skulpturen (se også tegning øverst), pryder også de irakiske 500-dinar sedlene, og slik sett går islamistene også løs på et viktig irakisk nasjonalsymbol.

Begrunnelsen for å ødelegge den irakiske kulturarven er religiøs. Deler av islamsk tradisjon legger ned forbud mot å avbilde levende vesener, og bilder av guder er selvsagt ekstra ille. Også kristne og jødiske retninger har praktisert billedforbud og vandalisert kunstgjenstander til ulike tider. Det som skjer nå har imidlertid mest med IS å gjøre. Gjenstandene i Mosul har overlevd 1400 år med islam i Irak, og både i Irak, Tyrkia, Syria og andre muslimske land har førislamsk historie vært brukt aktivt i nasjonsbygging og blitt tatt godt vare på. Heller enn religion handler både dette og den usannsynlig brutale behandlingen av fanger, motstandere og minoritetsgrupper som IS står for om å ville skremme og sjokkere. Ironisk nok var assyrerne mestre i det samme. Reliefene som ødelagt i Mosul viser seiersrike assyriske felttog og massakrer på overvunne fiender. Assyrerne gjorde seg forhatt av sine omgivelser, og Ninive ble jevnet med jorden i 612 før vår tidsregning. Islamistene i IS er først og fremst ute etter å sjokkere, men oppnår forhåpentligvis først og fremst å provosere.