I forrige uke offentliggjorde forskere fra to museer i Chicago funnet av en 600 år gammel kinesisk mynt fra Manda-øya utenfor kysten av Kenya. Mynten stammer fra Ming-perioden, nærmere bestemt regjeringstiden til Yongle-keiseren (1405-1425). Funnet har fått stor oppmerksomhet, fordi Yongle var keiseren som sendte ut de såkalte skatteflåtene. Dette var sju ekspedisjoner ledet av admiralen Zheng He i perioden 1405-1433. Ekspedisjonene gikk til Sørøst-Asia, India, kysten av Øst-Afrika og Arabia. Hvis vi kan stole på krønikene bestod de største flåtene av flere hundre skip – tankskip til ferskvann, troppetransporter, hestetransporter, krigsskip, samt enorme transportskip til handelsvarer, bytte og diplomatiske gaver. Etter den siste ekspedisjonen valgte den nye keiseren å forby flere ekspedisjoner, og det kinesiske engasjementet i Det vestlige indiske hav ble ikke tatt opp igjen.
Zheng He fascinerer og engasjerer. Hvis kildene til ekspedisjonene er som andre kilder til eldre historie, så er de antagelig overdrevet, men det er ingen grunn til å tvile på at reisene faktisk fant sted, og at de omfattet store antall menn og skip av betydelig størrelse. I forhold til Zheng Hes flåter, blir de små karavellene til de portugisiske og spanske sjøfarerne og oppdagerne i denne perioden temmelig puslete. Like fullt hadde reisene til Dias, Da Gama, Colombus og Magellan / del Cano langt større globalhistoriske konsekvenser.
Zheng Hes reiser har særlig vært trukket fram i diskusjoner som berører den globalhistoriske grunnfortellingen om divergens – hvorfor og hvordan ulikheter har oppstått – i dette tilfellet europeisk og vestlig dominans over andre deler av verden. Sinosentriske ("kina-sentrerte") historikere har kunnet holde fram at Ming-Kina var langt rikere, militært sterkere og teknologisk mer avansert enn Europa. Eurosentriske historikere har kunnet svare at det kanskje er tilfelle, men at det ikke endrer det faktum at europeerne la under seg Amerika og reiste til Asia og Afrika for å drive handel, mens de kinesiske ekspedisjonene fikk få varige konsekvener. I den forstand endrer Zheng Hes ekspedisjoner problemstillingen, fordi spørsmålet "hvorfor ikke Kina?" må besvares i tillegg til spøsmålet "hvorfor Vesten?". I tillegg har oppmerksomheten rundt Zheng He gitt det moderne Kina og den kinesiske diasporaen i Sørøst-Asia berettiget grunn til å være stolt over egen historie, slik vi nordmenn er det over Leiv Eriksons bedrifter – selv om den norrøne oppdagelsen av Amerika heller ikke fikk varige følger. Zheng Hes reiser gir dessuten positiv historisk klangbunn for det moderne Kinas diplomatiske framstøt i Asia og Afrika, som effektivt kan settes i retorisk kontrast med europeiske makters fortidige aktiviteter i Indiske hav-regionen.
Mer kuriøst er det at Zheng Hes reiser har inspirert en hel liten myteindustri, som ikke nøyer seg med å minnes de faktiske reisene, som vel må kunne sies å ha vært spektakulære nok i seg selv, men som også forteller at kinesiske sjøfolk oppdaget Australia, reiste til Amerika (både over Stillehavet og over Det indiske hav og Atlanterhavet) og faktisk besøkte Italia i 1434. I spissen for det hele står den pensjonerte britiske marineoffiseren Gavin Menzies med boka 1421: The Year China Discovered the World. Om dette er det bare en ting å si: Det er grov historieforfalskning. De som er interesserte i Zheng He kan heller lese mer i denne artikkelen av Geoff Wade, professor i globalhistorie ved Universitetet i Singapore, som har arbeidet med primærkildene, og som dessuten har engasjert seg sterkt i å stoppe myteskapningen rundt reisene blant annet ved hjelp av nettstedet 1421exposed.com.
 |
| Forenklet kart over Zheng Hes ekspedisjoner. Kilde: Globalhistorisk Atlas |
Zheng He fascinerer og engasjerer. Hvis kildene til ekspedisjonene er som andre kilder til eldre historie, så er de antagelig overdrevet, men det er ingen grunn til å tvile på at reisene faktisk fant sted, og at de omfattet store antall menn og skip av betydelig størrelse. I forhold til Zheng Hes flåter, blir de små karavellene til de portugisiske og spanske sjøfarerne og oppdagerne i denne perioden temmelig puslete. Like fullt hadde reisene til Dias, Da Gama, Colombus og Magellan / del Cano langt større globalhistoriske konsekvenser.
Zheng Hes reiser har særlig vært trukket fram i diskusjoner som berører den globalhistoriske grunnfortellingen om divergens – hvorfor og hvordan ulikheter har oppstått – i dette tilfellet europeisk og vestlig dominans over andre deler av verden. Sinosentriske ("kina-sentrerte") historikere har kunnet holde fram at Ming-Kina var langt rikere, militært sterkere og teknologisk mer avansert enn Europa. Eurosentriske historikere har kunnet svare at det kanskje er tilfelle, men at det ikke endrer det faktum at europeerne la under seg Amerika og reiste til Asia og Afrika for å drive handel, mens de kinesiske ekspedisjonene fikk få varige konsekvener. I den forstand endrer Zheng Hes ekspedisjoner problemstillingen, fordi spørsmålet "hvorfor ikke Kina?" må besvares i tillegg til spøsmålet "hvorfor Vesten?". I tillegg har oppmerksomheten rundt Zheng He gitt det moderne Kina og den kinesiske diasporaen i Sørøst-Asia berettiget grunn til å være stolt over egen historie, slik vi nordmenn er det over Leiv Eriksons bedrifter – selv om den norrøne oppdagelsen av Amerika heller ikke fikk varige følger. Zheng Hes reiser gir dessuten positiv historisk klangbunn for det moderne Kinas diplomatiske framstøt i Asia og Afrika, som effektivt kan settes i retorisk kontrast med europeiske makters fortidige aktiviteter i Indiske hav-regionen.
Mer kuriøst er det at Zheng Hes reiser har inspirert en hel liten myteindustri, som ikke nøyer seg med å minnes de faktiske reisene, som vel må kunne sies å ha vært spektakulære nok i seg selv, men som også forteller at kinesiske sjøfolk oppdaget Australia, reiste til Amerika (både over Stillehavet og over Det indiske hav og Atlanterhavet) og faktisk besøkte Italia i 1434. I spissen for det hele står den pensjonerte britiske marineoffiseren Gavin Menzies med boka 1421: The Year China Discovered the World. Om dette er det bare en ting å si: Det er grov historieforfalskning. De som er interesserte i Zheng He kan heller lese mer i denne artikkelen av Geoff Wade, professor i globalhistorie ved Universitetet i Singapore, som har arbeidet med primærkildene, og som dessuten har engasjert seg sterkt i å stoppe myteskapningen rundt reisene blant annet ved hjelp av nettstedet 1421exposed.com.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar