Jeg er nettopp tilbake fra konferanse på Norges Forskningsråds SAMKUL program. SAMKUL programmet har som mål å belyse de kulturelle forutsetningene for samfunnsutvikling, og finansierer blant annet forskningsprosjektet jeg arbeider med. En av hovedinnlederne var Peer Vries, som forsker på økonomisk historie, og professor i globalhistorie ved Universitetet i Wien. Vries har undervist i globalhistorie i Leiden og Wien i mer enn 20 år, og var en av grunnleggerne av Journal of Global History, som har blitt en av de viktigste kanalene for forskning på feltet. Vries leverte et flott foredrag om globalhistorie for et hundretalls forskere og forskningsadministratorer fra humaniora og samfunnsvitenskap, som nå vet alt om hvorfor historiefaget trenger mer globale perspektiver på både undervisning og forskning.
Første del av forelesningen handlet nettopp om behovet for faglig fornyelse. Historien om nasjonalstatene og Vestens framvekst blir stadig mindre relevant i en globalisert verden, i en situasjon hvor Vestens innflytelse er på retur på de fleste måter. Samtidig advarte Vries mot å gjøre all historie om kontakt over grenser til globalhistorie, fordi det vil tømme begrepet for betydning. Vries sitt svar på hva globalhistorie bør være var litt annerledes enn det jeg tidligere har gitt i bloggpostene "Globalhistorie: hva og hvorfor" og "Globalhistoriske grunnfortellinger".
Vries ga tre tematiske akser som han mener globalhistorisk forskning og formidling bør dreie rundt: Communalities, connections og comparisons. Communalities handler om det som er felles og allmennmenneskelig, for eksempel matproduksjon og behovet for å regulere maktbruk. Connections, altså forbindelser, burde være selvforklarende, men Vries understreket at vi ikke skal overvurdere hvor tett integrert verden var i gamle dager: Store deler av historien har absolutt ingen forbindelse med andre store deler av historien. Den tredje aksen var comparison, altså sammenligning, og da som et redskap til å forstå både det som er likt og det som er forskjellig.
Jeg liker Vries tilnærming godt, fordi den gir et håndterlig rammeverk for å drive med globalhistorie i praksis. Det er lett å tenke seg både universitetskurs og undervisningsopplegg for skolen som tar utgangspunkt i de tre aksene. De gir også mulighet til å bringe inn et bredt spekter av forskning, som godt ta utgangspunkt i lokalt, regionalt og nasjonalt materiale, men som settes inn i en globalhistorisk ramme.
Så vidt jeg kunne vurdere ble foredraget godt mottatt på konferansen. At globalhistorie settes øverst på agendaen når forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap møtes tyder uansett på at interessen og etterspørselen er der.
Oppdatering 1.11.: Vries forelesning er nå tilgjengelig på nett-tv:
Første del av forelesningen handlet nettopp om behovet for faglig fornyelse. Historien om nasjonalstatene og Vestens framvekst blir stadig mindre relevant i en globalisert verden, i en situasjon hvor Vestens innflytelse er på retur på de fleste måter. Samtidig advarte Vries mot å gjøre all historie om kontakt over grenser til globalhistorie, fordi det vil tømme begrepet for betydning. Vries sitt svar på hva globalhistorie bør være var litt annerledes enn det jeg tidligere har gitt i bloggpostene "Globalhistorie: hva og hvorfor" og "Globalhistoriske grunnfortellinger".
Vries ga tre tematiske akser som han mener globalhistorisk forskning og formidling bør dreie rundt: Communalities, connections og comparisons. Communalities handler om det som er felles og allmennmenneskelig, for eksempel matproduksjon og behovet for å regulere maktbruk. Connections, altså forbindelser, burde være selvforklarende, men Vries understreket at vi ikke skal overvurdere hvor tett integrert verden var i gamle dager: Store deler av historien har absolutt ingen forbindelse med andre store deler av historien. Den tredje aksen var comparison, altså sammenligning, og da som et redskap til å forstå både det som er likt og det som er forskjellig.
Jeg liker Vries tilnærming godt, fordi den gir et håndterlig rammeverk for å drive med globalhistorie i praksis. Det er lett å tenke seg både universitetskurs og undervisningsopplegg for skolen som tar utgangspunkt i de tre aksene. De gir også mulighet til å bringe inn et bredt spekter av forskning, som godt ta utgangspunkt i lokalt, regionalt og nasjonalt materiale, men som settes inn i en globalhistorisk ramme.
Så vidt jeg kunne vurdere ble foredraget godt mottatt på konferansen. At globalhistorie settes øverst på agendaen når forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap møtes tyder uansett på at interessen og etterspørselen er der.
Oppdatering 1.11.: Vries forelesning er nå tilgjengelig på nett-tv:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar