Romerne invaderer Britannia!

Dronning Antedia av stammen Regni (Zoë Wanamaker). Foto HBO Nordic. Dronningen er fiktiv, men vi vet at kvinner kunne ha politisk makt og militær kommando i Britannia.

På fredag kommer HBO-serien Britannia, som handler om den romerske invasjonen av øya for snart 2000-år siden. Serien tar ikke mål av seg til å være historisk korrekt, men er inspirert av det som skjedde. Britannias tidlige romerske historie er godt dekket i romerske kilder, noen av dem skrevet av aktører og samtidige observatører. Her er litt av den historiske bakgrunnen.

Britannia var bebodd av keltiske folk. Romerne kalte dem gallere og så til å begynne med på øya som en forlengelse av det område de kalte Gallia, som også omfattet områder som svart omtrent til dagens Sveits, Italia nord for elva Po, Frankrike, Belgia, og Nederland øst til Rhinen. I århundrene før starten av vår tidsregning vet vi at kartagiske handelsmenn fra Nord Afrika kjøpte tinn fra gruvene i Cornwall. Britene eksporterte også bly, slaver, huder og kveg. Tilbake fikk de vin og luksusvarer fra Middelhavsområdet. Britene dyrket korn og holdt husdyr. Øya var delt i småkongedømmer som stadig lå i krig. De sterkeste statene i sør hadde små bysentra og ga ut mynter. Kontakten over kanalen var nær, og høvdingene på begge sider var forbundet gjennom ekteskap og skiftende allianser.

Den første direkte kontakten med Romerne kom under Cæsars felttog Gallia 58-52 før vår tidsregning. Caesar skrev selv rapporter fra felttoget som ble lest opp i Roma og som senere ble redigert til verket vi kjenner som Gallerkrigene. Selv om han alltid setter seg selv i et godt lys og ikke alltid har forstått det han har hørt og opplevd  kan vi regne med at hovedtrekkene i fortellingen er sannferdige. Britiske stammer hadde kjempet med sine allierte mot romerne og romernes fiender hadde søkt tilflukt på øya. På sensommeren 55 før vår tidsregning fikk Cæsar bygd skip og satte over til Kent i Sørøst-England. Hæren manglet trenet (støtteavdelingene) og kavaleri og Cæsar våget seg verken på større slag eller overvintring. Arkeologer fra Universitetet i Leicester mener nå at de har funnet basen han bygde den gangen. Året etter kom han tilbake med full hær, kjempet flere slag, fikk satt inn en av sine lokale allierte som konge, og reiste tilbake mot løfter om betalinger av tributt. Cæsar forteller at folk i Britannia malte seg blå med saft fra planten vaid for å virke mer skremmende i kamp. Pressebildene fra HBO-serien tyder på at de ar tatt med seg dette.

Så gikk årene. Cæsar døde. Det ble borgerkrig i Romerriket. Cæsars arving Augustus og hans etterfølger Tiberius hadde hendene fulle andre steder. Vi vet ikke om tributten ble betalt, men arkeologiske funn viser at kontakten mellom romersk Gallia og Britannia var tett og geografen Strabon, som levde på Augustus' tid, hevdet at tollinntektene fra handelen med øya var så høye at en invasjon slett ikke ville lønne seg.

Romerske keisere var avhengige av å kunne vise til militære triumfer for å få støtte hos hæren og i befolkningen. Ettersom de enkle, nære og rike målene var tatt ble dette vanskeligere. Den gale keiser Caligula skal ha forberedt en invasjon av Britannia som ble avlyst i 40 etter vår tidsregning, men planene lå klare tre år senere for hans etterfølger Claudius, som kom til makten nærmest ved et uhell, og som hadde behov for å sette seg i respekt. Det er denne invasjonen HBO-serien er inspirert av. Den kom til å bety starten på nesten 400-års romersk nærvær på øya.

Romerne var opptatt av å ikke gå til krig uten grunn. Nå fikk de et påskudd i at en deres allierte var drevet i eksil. Det ble utrustet en hær under ledelse av den erfarne Aulus Plautius, og fire legioner, mer enn 20.000 mann gikk i land sommeren år 43. Med i ledelsen var og den unge Vespasian, som skulle bli romersk keiser 26 år senere. Denne gangen møtte romerne sterk motstand, men de klarte å bite seg fast og fikk kontroll over området sør for Themsen og videre nord langs Nordsjøkysten mot Colchester, som var sete for kongene i Sørøst-England. Plautius sendte bud på keiseren, han ankom i følge med krigselefanter, tilbrakte 16 dager på øya og tok i mot britenes overgivelse. Så reiste han hjem for å ta imot hyllesten som ventet en romersk triumfator, men kampene om herredømmet over Britannia hadde akkurat begynt. Det får imidlertid vente til en annen gang. Nå kan vi først glede oss til ni episoder om begivenhetene den første tiden.