Vil du spre litt globalhistorisk leseglede til jul? Her kommer tolv av de populærvitenskapelige fagbøkene jeg liker best. Bøkene kommer i uprioritert rekkefølge. Jeg er slett ikke enig i alt som står i dem, men de leverer fortellinger som engasjerer, informerer, gleder eller provoserer. Alle skrevet enten som lærebøker eller for et alment interesserte publikum, og kan godt leses uten spesielle forkunnskaper. Noen av dem er oversatt til norsk, andre ikke. Kanskje ikke de utenlandske når fram i posten til jul, men e-bøker sparer både klimaet og skogen.
1: Eric H. Cline, 1177, The Year Civilization Collapsed (Princeton University Press 2014). I årtiene rundt 1200 før vår tidsregning brøt samfunn etter samfunn rundt det østlige Middelhav sammen. Byer brant og ble aldri gjenoppbygd. Skriftkulturen forsvant. Hva skjedde? Klimaendringer, invasjoner, opprør eller sammenbrudd? Svarene den amerikanske arkeologen Eric H. Cline gir er sammensatte, og boka ble en bestselger i USA fordi mange mener de har relevans også for vår tid.
2: Steven Pinker, The Better Angels of our Nature (Viking Books 2011). Er vi mennesker voldelige av natur? Ja, kanskje vi er det, sier psykologen Steven Pinker, men vi trenger ikke oppføre slik av den grunn. På tross av grusomme konflikter mange steder i verden har jorda snaut vært noe tryggere sted å leve enn den er i dag, og slik har utviklingen vært både i det lange og i det korte historiske perspektivet. Pinker forsøker å forklare hvorfor det har blitt sånn.
3: Jared Diamond: Guns, Germs, Steel (W.W. Norton 1997), norsk utgave: Våpen, pest og stål (Spartacus 2011). Hvordan kunne en håndfull spanske soldater velte det veldige Inkariket, og hvordan kunne noen få land i Vest-Europa komme til å dominere verden? Diamonds svar er at det måtte gå slik det gjorde, fordi geografiske og klimatiske forhold ga befolkningene i Eurasia avgjørende fordeler i forhold til befolkningene i Amerika og Afrika, særlig i forhold til produktive matplanter, husdyr og motstandsdyktighet mot smittsomme sykdommer.
4: Niall Ferguson, Civilization: The Six Killer Apps of Western Power (Penguin 2011). Samme spørsmål som Diamond, helt andre svar. Årsakene til Vestens sterke stilling er ikke natur-, men kulturbestemt sier Ferguson. Arven fra den romerske og greske antikken, den katolske middelalderen, og den vesteuropeiske renessansen og opplysningstiden, har gitt oss seks applikasjoner på vår felles vestlige kulturelle smarttelefon, som de andre sivilisasjonene ennå ikke har lastet ned: Fri konkurranse, massekonsum, styre ved lov, fri og kritisk vitenskap, protestantisk arbeidsetikk, og vitenskapelig medisin. Ferguson er eurosentrisk og stolt av det.
5: J. R. McNeill, William H. McNeill The Human Web: A Bird's-Eye View of World History (W.W. Norton 2003): Far og sønn McNeill ser verdenshistorien fra fugleperspektiv. Gjennom årtusener knyttes stadig tettere bånd mellom mennesker i forskjellige deler av verden, og jorda blir stadig tettere sammenvevd fram mot vår egen tid.
6: Ian Morris, Why the West Rules—for Now (Farrar, Straus & Giroux 2010). Dette er kanskje min personlige favoritt, som jeg håper blir oversatt til norsk med tid og stunder. Tematikken burde være kjent nå. Bokas styrke ligger i at Morris prøver å utvikle en måte å måle menneskelig utvikling på, med en indeks som går tilbake til tida før den neolittiske revolusjonen. Dette er naturligvis metodisk temmelig vanvittig, men det er gjort på en eksplisitt og transparent måte, slik at det er lett å argumentere for eller imot, og være enig eller uenig. Dette står i motsetning til en del andre bøker om temaet, hvor forfatteren har løsningen først og finner argumentene etterpå.
7: Jared Diamond, The World Until Yesterday: What Can We Learn from Traditional Societies? (Viking Press 2013), norsk utgave: Verden fram til i går: Hva vi kan lære av tradisjonelle samfunn? (Spartacus 2013). Mennesker er dyr. Biologisk er vi tilpasset et liv i naturen, hvor vi spiser det vi selv kan fange og finne, med enkle redskaper vi kan lage av tre, stein, planter, skinn og bein. Slik levde alle i vår art fram til for cirka 11.000 år siden, og ganske mange fram til temmelig nylig. Hva har vi glemt? Ganske mye. Hva kan vi lære? Jeg er litt usikker. (Full omtale her).
8: Alfred W. Crosby, The Columbian Exchange (Greenwood Press, 1972). Hvordan endret oppdagelsen av Amerika verden? Ikke vårt bilde av verden, men den verden som omgir oss. Hvilke planter og dyr omga vi oss med før? Hva slags mat spiste vi? Hva med det vi ikke kan se, mikroorganismer? Denne lille perlen av en bok endret måten vi ser på historien på. Mye av det naturvitenskapelige innholdet er antagelig utdatert, men perspektivene er like viktige.
9: William Hardy McNeill, Plagues and peoples (Anchor Press, 1976). McNeill den eldre er en av pionerene i globalhistoriesjangeren. Boka viser hvordan meslinger, kopper, byllepest og andre ekle sykdommer har påvirket den historiske utviklingen. På samme måte som Crosbys bok var dette helt nye tanker da boka kom, og fortsatt vil mange historikere ha nytte å ta sykdommer og epidemier med i bildet ved siden av økonomisk, politisk, sosial og kulturell historie.
10: Gunnar W. Knutsen, Lange linjer i historien (Cappelen 2006). Hva er felles for hele verden? I denne korte læreboka gir kollega Gunnar W. Knutsen en innføring i grunnleggende strukturhistorie. Det kanskje mest spennende grepet er at han ikke bare ser på hva som er felles på tvers av geografi, men også på det som er felles på tvers av perioder. Glem bronsealderen, antikken og mellomkrigstida. Knutsen deler rett og slett i to: Førmoderne og moderne samfunn.
11: David Landes, The Wealth and Poverty of Nations, (W.W. Norton 1998). Fortsatt i tvil om hvorfor noen land er rike og andre fattige? David Landes (1924-2013) har alle svarene, og de får Niall Ferguson til å framstå som en radikal kulturrelativist. Denne boka kommer du til å elske eller hate, eller som meg litt begge deler, men likegyldig stiller du deg neppe.
12: Pamela Kyle Krosseley, What is Global History (Polity Press 2008). Fortsatt i tvil om hva globalhistorie egentlig er for noe etter å ha lest her og her? Prøv denne boka. Enkel, kort, lettfattelig, og som antikkhistoriker gleder det meg at hun tar høyde for at hverken sjangeren eller prosessene den er opptatt av er så nye som mange vil ha det til.
Lest alle? Ikke glem Tore Linné Eriksens utmerkede globalhistoriske leseveiledning på Salongen.no.
For ordens skyld: Bøkene jeg omtaler har jeg kjøpt selv eller lånt på biblioteket. Posten ble skrevet 13.12. 2013, og oppdatert og utvidet 10.12.2014
 |
| Bilde: Spartacus |
2: Steven Pinker, The Better Angels of our Nature (Viking Books 2011). Er vi mennesker voldelige av natur? Ja, kanskje vi er det, sier psykologen Steven Pinker, men vi trenger ikke oppføre slik av den grunn. På tross av grusomme konflikter mange steder i verden har jorda snaut vært noe tryggere sted å leve enn den er i dag, og slik har utviklingen vært både i det lange og i det korte historiske perspektivet. Pinker forsøker å forklare hvorfor det har blitt sånn.
3: Jared Diamond: Guns, Germs, Steel (W.W. Norton 1997), norsk utgave: Våpen, pest og stål (Spartacus 2011). Hvordan kunne en håndfull spanske soldater velte det veldige Inkariket, og hvordan kunne noen få land i Vest-Europa komme til å dominere verden? Diamonds svar er at det måtte gå slik det gjorde, fordi geografiske og klimatiske forhold ga befolkningene i Eurasia avgjørende fordeler i forhold til befolkningene i Amerika og Afrika, særlig i forhold til produktive matplanter, husdyr og motstandsdyktighet mot smittsomme sykdommer.
4: Niall Ferguson, Civilization: The Six Killer Apps of Western Power (Penguin 2011). Samme spørsmål som Diamond, helt andre svar. Årsakene til Vestens sterke stilling er ikke natur-, men kulturbestemt sier Ferguson. Arven fra den romerske og greske antikken, den katolske middelalderen, og den vesteuropeiske renessansen og opplysningstiden, har gitt oss seks applikasjoner på vår felles vestlige kulturelle smarttelefon, som de andre sivilisasjonene ennå ikke har lastet ned: Fri konkurranse, massekonsum, styre ved lov, fri og kritisk vitenskap, protestantisk arbeidsetikk, og vitenskapelig medisin. Ferguson er eurosentrisk og stolt av det.
5: J. R. McNeill, William H. McNeill The Human Web: A Bird's-Eye View of World History (W.W. Norton 2003): Far og sønn McNeill ser verdenshistorien fra fugleperspektiv. Gjennom årtusener knyttes stadig tettere bånd mellom mennesker i forskjellige deler av verden, og jorda blir stadig tettere sammenvevd fram mot vår egen tid.
 |
| Bilde: ianmorris.org |
7: Jared Diamond, The World Until Yesterday: What Can We Learn from Traditional Societies? (Viking Press 2013), norsk utgave: Verden fram til i går: Hva vi kan lære av tradisjonelle samfunn? (Spartacus 2013). Mennesker er dyr. Biologisk er vi tilpasset et liv i naturen, hvor vi spiser det vi selv kan fange og finne, med enkle redskaper vi kan lage av tre, stein, planter, skinn og bein. Slik levde alle i vår art fram til for cirka 11.000 år siden, og ganske mange fram til temmelig nylig. Hva har vi glemt? Ganske mye. Hva kan vi lære? Jeg er litt usikker. (Full omtale her).
8: Alfred W. Crosby, The Columbian Exchange (Greenwood Press, 1972). Hvordan endret oppdagelsen av Amerika verden? Ikke vårt bilde av verden, men den verden som omgir oss. Hvilke planter og dyr omga vi oss med før? Hva slags mat spiste vi? Hva med det vi ikke kan se, mikroorganismer? Denne lille perlen av en bok endret måten vi ser på historien på. Mye av det naturvitenskapelige innholdet er antagelig utdatert, men perspektivene er like viktige.
 |
| Bilde: Abebooks.co.uk |
10: Gunnar W. Knutsen, Lange linjer i historien (Cappelen 2006). Hva er felles for hele verden? I denne korte læreboka gir kollega Gunnar W. Knutsen en innføring i grunnleggende strukturhistorie. Det kanskje mest spennende grepet er at han ikke bare ser på hva som er felles på tvers av geografi, men også på det som er felles på tvers av perioder. Glem bronsealderen, antikken og mellomkrigstida. Knutsen deler rett og slett i to: Førmoderne og moderne samfunn.
11: David Landes, The Wealth and Poverty of Nations, (W.W. Norton 1998). Fortsatt i tvil om hvorfor noen land er rike og andre fattige? David Landes (1924-2013) har alle svarene, og de får Niall Ferguson til å framstå som en radikal kulturrelativist. Denne boka kommer du til å elske eller hate, eller som meg litt begge deler, men likegyldig stiller du deg neppe.
12: Pamela Kyle Krosseley, What is Global History (Polity Press 2008). Fortsatt i tvil om hva globalhistorie egentlig er for noe etter å ha lest her og her? Prøv denne boka. Enkel, kort, lettfattelig, og som antikkhistoriker gleder det meg at hun tar høyde for at hverken sjangeren eller prosessene den er opptatt av er så nye som mange vil ha det til.
Lest alle? Ikke glem Tore Linné Eriksens utmerkede globalhistoriske leseveiledning på Salongen.no.
For ordens skyld: Bøkene jeg omtaler har jeg kjøpt selv eller lånt på biblioteket. Posten ble skrevet 13.12. 2013, og oppdatert og utvidet 10.12.2014
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar