Når Gud er alle steder: Portabel religion (del 2)

Det har blitt pinse, og det passer fint å gå tilbake til Apostlenes gjerninger, som jeg startet den første bloggposten om portabel religion med. Pinse feirer vi nemlig til minne om at disiplene fikk den hellige ånd, som blant annet gjorde dem i stand til å snakke fremmede språk. På denne måten kunne de sette ut i livet misjonsbefalingen som Jesus hadde gitt dem før han reiste opp til himmelen: "Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler" (Matteus 28.19).

Portabel religion er altså religion som kan dyrkes hvor som helst. Gjennom misjonsbefalingen ble kristendommen ikke bare portabel, men i likhet med buddhisme og islam også universell – den kunne også dyrkes sammen med hvem som helst. Religionsviteren Jonathan Z. Smith, som har vært opptatt av dette, bruker en litt annen terminologi. Han skriver om religion "her, der og overalt" ("here, there and everywhere"). "Religion her" utøves i hjemmet og sammen med primærgruppen, det vil oftest si familien. "Religion der" dyrkes innenfor rammen av nasjonen, stammen eller bystaten, og "religion overalt" er da det jeg etter mønster fra McNeill og andre globalhistorikere har kalt portabel religion.

De tre universelle religionene hadde også andre aspekter til felles: De ga utsikter til frelse og et bedre liv etter døden for den som levde riktig (i buddhismen som gjenfødelse til et bedre liv eller å bryte ut av reinkarnasjonssyklusen og oppnå nirvana). De la vekt på solidaritet mellom trosfeller, og veldedighet og barmhjertighet i forhold til mennesker som var dårligere stilt. I en verden der alternativet var å brenne dyreinnvoller på et alter, og håpe at det ville gi godt vær eller helbrede sykdom, er det ikke så rart at de raskt fikk mange tilhengere.

Som jeg skrev i den forrige posten ble disse religionene viktige for handelsfolk, fordi de kunne bidra til

Tizian: Den hellige ånds komme (1541),
 Santa Maria della Salute, Venezia.
Foto: Wikimedia Commons

å skape trygghet og tillit mellom folk som var på reise. I tillegg fulgte misjonærer og hellige menn (de var i flertall, men det fantes noen kvinner også), som regel handelsveiene og reiste i selskap med handelsfolk. Dette hadde praktiske grunner. Passasjertransport fantes ikke, og det var farlig å reise alene. Hvis en skulle reise langt var det tryggeste og enkleste å kjøpe plass på et handelsskip eller i en karavane. Dette bidro også til at religionene spredte seg raskt over store avstander, og forsterket båndene mellom religion og handel..

Sør i dagens India, særlig i delstaten Kerala, bor de såkalte Thomas-kristne. De fører kirkesamfunnet sitt tilbake til apostelen Thomas, en av Jesus tolv opprinnelige disipler, som ble sendt til India for å spre evangeliet. Dette lar seg selvsagt ikke bekrefte historisk eller arkeologisk, men det er rimelig å tro at kristendommen kom hit svært tidlig, som følge av handelen på Det indiske hav. Det sørlige India var nemlig et knutepunkt, hvor handelsrutene fra Rødehavet og Persiabukta møtte rutene som gikk videre østover mot dagens Indonesia, Malaysia, Thailand og Kina.

Thomas er ingen viktig figur i den vestlige kristendommen, men den østlige kirken har bevart en tekst på syrisk som kalles Judas Thomas gjerninger. I teksten, så har Thomas slett ikke lyst til å bli misjonær og reise til India. Jesus sørger derfor for at han blir solgt som slave til kjøpmannen Habban, som driver handel mellom Mesopotamia og det nordlige India. Thomas, som er faglært som tømmermann, blir solgt videre til kongen av India, og får i oppdrag å bygge et palass. Til kongens ergrelse gir han isteden alle pengene til de fattige, og omvender kongens datter og kommende svigersønn til kristendommen. Etter flere videre eventyr og mirakler lider han martyrdøden og blir hentet opp til himmelen. Teksten er antagelig skrevet på 200-tallet og er full av mirakelbeskrivelser. Den kan på ingen måter sies å være kilde til hva som faktisk hendte, men den er spennende likevel, fordi den forteller noe om hvordan folk reiste i den antikke verden, som håndverkere, slaver, handelsfolk og misjonærer, og om forholdet mellom nettopp handel og religion.

Hvis noen har lyst til å lese mer om portabel religion kan jeg anbefale denne lille artikkelen av William McNeill (side 1 i PDFen lenken viser til), en av forfatterne bak den mye brukte universitetslæreboken "The Human Web" og den globalhistoriske klassikeren "Plagues and People. Jeg har selv forsket på kristendom og handel på Det indiske hav, og har skrevet en artikkel som kan leses her. Akkurat nå ligger dette nummeret av tidsskriftet ute som gratis prøvenummer, men det kan endre seg.