Verdens eldste havn funnet i Egypt

For et par uker siden kom nyheten om at franske og egyptiske arkeologer har funnet verdens eldste havneanlegg, i Wadi al Jarf, nesten helt nord i Rødehavet. Havneanlegget består av fjellhaller, hvor det har vært lagret skipsmoduler og utstyr (skipene ble antagelig demontert mellom ekspedisjonene). Arkeologene fant deler av skip, tauverk, ankre og keramikk, foruten fragmenter av papyrusbrev med hieroglyfer. Hieroglyfene forteller at havna var i bruk under farao Khufu (cirka 2509-2483 fvt.) Khufu er bedre kjent under det senere greske navnet Kheops og var mannen bak den største av pyramidene. Dette gjør ikke bare havna til verdens eldste kjente havneanlegg, men også papyrusen til den eldste som er funnet til nå.

Havna ligger i Suezbukta, som skiller Sinaihalvøya fra resten av Egypt. Sannsynligvis har den blitt brukt til å transportere mannskap og forsyninger til gruvene og steinbruddene på Sinai, og stein og metall tilbake.

Wadi al-Jarf (øverst) og Wadi Gawasis

Wadi al-Jarf er kanskje det eldste egyptiske havneanlegget vi kjenner til, men ikke det eneste. I 2005 fant arkeologer fra Universita di Napoli 'l'Orientale', og Boston University et lignende, men større og mindre ødelagt anlegg i Wadi Gawasi, omtrent 250 kilometer lengre nord. Anlegget stammer fra Mellomriket (cirka 2040-1640) bestod også av kunstige fjellhaller. Her var det store skipsdeler, velbevart tauverk i store kveiler, keramikkboller til arbeidsfolkenes matrasjoner, og ikke minst krukker og trekasser som hadde inneholdt varene som skipene hadde fraktet (se bilder her). Blant keramikken fant man krukker som man ellers kjenner fra Jemen i Sør-Arabia. Kassene var merket med Punt, egypternes navn på området lengst sør i Rødehavet. Fra innskrifter og reliefer, blant annet fra regjeringstiden til den kvinnelige faraoen Hatshepsut (cirka 1479-58), kjenner vi til at egypterne arrangerte store ekspedisjoner dit, blant annet for å hente røkelse og myrra til bruk i balsamering, medisin og kosmetikk.

Røkelse og myrra, relief fra Hatshepsuts
gravtempel. Trærne trives ikke i Egypt,
men vokser i det sørlige Rødehav.
 Bilde: Hans Bernhard / Wikimedia Commons

Ekspedisjonene har vært enormt arbeidskrevende. Skipene ble bygget på verft ved Nilen av sedertre importert fra Libanon. Deretter ble de demontert og båret av mennesker eller esler gjennom ørkenen, før de ble satt sammen og sendt på flere måneder lange reiser i farvann med farlige rev og dårlig tilgang på ferskvann og mat langs kysten. Cheryl Ward fra Boston University ledet et team som rekonstruerte et av skipene som en gang seilte på Rødehavet ved hjelp av funnene fra Wadi Gawasi og relief fra Hatshepsuts gravtempel. Skipet viste seg å oppføre seg utmerket, også under vanskelige vindforhold. Dette forteller oss ikke bare en del om hvor organisasjonsmessig og teknologisk sofistikerte bronsealderens mennesker var, men også hvor viktig handel over store avstander var for å skaffe sjeldne og dyre varer.

Folk fra Egypt reiste altså til Jemen. Vi vet også at skip fra Indus-byene i dagens Pakistan og India reiste til Oman og Mesopotamia. Plante-og dyreslag spredte seg fra India til Afrika uten at vi helt vet hvordan det skjedde. Bronsealderens verden var aller i høyeste grad en global verden, og folk var langt mer mobile enn en ofte har gått ut fra.

Under: Nova-Dokumentaren "Building Pharaohs Ship" (2010) fra Youtube. Spol til slutten for å se skipet seile.