Globalhistorisk klassiker: Alfred W. Crosby The Columbian Exchange. Del 2: Dyr og planter

Mikroorganismene som fulgte i kjølvannet av de europeiske oppdagerne førte til massedød og sivilisasjonssammenbrudd. Dette bidro sterkt til at det var mulig for et relativt lite antall europeerne å legge under seg de amerikanske kontinentene, til tross for at mange indianske samfunn gjorde motstand. På dette feltet bidro arbeidet til Crosby til å endre bildet av Amerika som jomfruelig villmark, befolket av enkle jeger- og sankersamfunn før europeernes ankomst. Dette førte både til en oppvurdering av Amerikas prekolumbiansk historie og en slutt på den apologetiske (unnskyldende) trenden i historieskrivning, særlig om Nord-Amerika, der en tidligere hadde kunnet lese at nybyggerne bare hadde forsynt seg med ubrukt land. Utvekslingen mellom Amerika og resten av verden var imidlertid ikke begrenset til mennesker og mikroorganismer, men omfattet også planter og dyr. Dette skulle få omfattende økonomiske og demografiske følger både i Amerika og i Europa.

Alfred W. Crosbys Columbian Exchange,
30-års jubileumsutgave fra 2003

Det mest berømte eksempelet er hesten. Europeerne brukte hester både til krig og til arbeid. I motsetning til Europa, hvor land var en knapp ressurs på 1500-tallet, var det tilgang til nærmest ubegrensede beitearealer på de nyoppdagede kontinentene. Det var enkelt å holde store flokker med hester med minimalt tilsyn. Dyr ble stjålet og rømte. Hesten fant en nisje i det amerikanske økosystemet med få konkurrenter og få truende rovdyr, og i løpet av det første hundreåret etter europeernes ankomst dannet det seg store flokker med ville og halvville hester på de store slettene i Nord- og Sør-Amerika. Indianere i europeisk tjeneste og i kontakt med europeere lærte fort å ri. Dette la grunnlaget for de nordamerikanske prærieindianernes livsstil slik den utviklet seg på 1600-1800-tallet, basert på bisonjakt og avhengig av stor mobilitet.

Mer varig betydning hadde kanskje kua. Store områder både i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika egner seg godt for kvegbruk. Storfe ga nybyggerne tiltrengt energitilskudd, som kunne settes om i økt befolkning og gi grunnlag for framveksten av byer. Okseskinn var et viktig materiale i den førindustrielle verden, og huder var en viktig eksportartikkel fra koloniene allerede etter få tiår. Med utviklingen av jernbaner, hermetikk og fryseteknologi på 1800-tallet kunne amerikansk kjøtt omsettes over hele verden. Kveg ble sentralt i økonomien til sør-amerikanske land som Argentina, Uruguay og Brasil, og ga også viktige bidrag i Mexico, USA og Kanada.

Det tredje dyret Crosby trekker fram er grisen. Grisen kunne leve godt på maisen indianerne leverte i tributt til spanjolene, men som spanjolene selv ikke ville spise hvis de hadde tilgang på hvete, slik de var vant til hjemmefra. Hvis ikke det var mais tilgjengelig klarte grisene seg godt på avfall og det den ellers fant. I Mellom-Amerika, dit europeerne kom først, er det ingen store rovdyr, og grisen kunne spre seg uten store hindringer. Mens hesten var viktig for europeerne som krigs- og arbeidsdyr, ble grisen et vandrende matforråd. Hernando de Soto hadde med seg 13 griser til Florida i 1539. Tre år senere var flokken på 700 dyr, til tross for at de Sotos menn hadde spist rikelig underveis.

Viktigst i en globalhistorisk sammenheng var likevel plantene. Områdene rundt Det karibiske hav, som ble først kolonisert av europeerne, viste seg å egne seg svært godt til dyrking av nytteplanter europeerne hadde hentet fra Asia og til dels Asia, men som bare kunne dyrkes i svært begrensede områder i Europa. I Amerika trivdes indiske sukkerrør, indisk og egyptisk bomull, kaffe fra Rødehavsområdet og bananer fra Sørøst-Asia. Sukker ble fort den viktigste eksportvaren fra Sør-Amerika, ved siden av sølv, og ga økonomisk grunnlag for de europeiske koloniene.

I tillegg til nytteplanter ble det innført mange arter på mindre planlagt vis. Ugress fulgte med i kornforådene på skip, som lommerusk i conquistadorenes klær og på mange andre måter. Godt hjulpet av erosjonen som fulgte av overbeiting av kyr, svin og hester, etablerte de nye artene seg raskt i amerikansk flora, i den grad at Crosby hevder at det i dag finnes få området av Amerika hvor ikke floraen er grunnleggende forandret i forhold til situasjonen før Columbus.

Crosbys bok heter altså The Columbian Exchange, og utveksling forutsetter en grad av gjensidighet. Europeerne innførte ikke så mange dyr fra Amerika, selv om kalkunen er en ganske viktig matfugl og marsvinet er et populært kjæledyr. Amerikansk flora hadde derimot en varig innflytelse på andre kontinent, som det er vanskelig å overvurdere betydningen av.

Poteten ga energi som ble satt om i befolkningsøkning, særlig i perifere deler av Europa, som Irland og Skandinavia. I Sør-Europa ble mais populært. Kinesiske bønder dyrket søtpoteter, peanøtter og mais allerede på 1500-tallet. Disse matplantene kunne dyrkes på steder hvor det var vanskelig å dyrke ris, og la grunnlag for at Kina kunne brødfø stadig flere på et begrenset areal uten å modernisere driftsmåtene. I Afrika sør for Sahara, hvor få andre viktige matplanter klarte det tropiske klimaet, trivdes maniok. I tillegg kommer planter som squash og mange slag bønner, og det er vanskelig å se for seg det italienske kjøkken uten tomater.