Globalhistorisk klassiker: The Columbian Exchange (del 1)

Innfødte amerikanere ved Rio de la Plata, Hendrick Ottesen 1603. Kilde: Wikimedia Commons.

En av de viktigste og mest innflytelsesrike historiebøkene som er skrevet, er Alfred W. Crosbys bok The Columbian Exchange (1972). Boka tar for seg utvekslingen av biologisk materiale: dyr, planter og ikke minst mikroorganismer, mellom den gamle og den nye verden i kjølvannet av Kolumbus oppdagelser. Bortsett fra kortvarige forbindelser over et islagt Beringstred, hadde Amerika vært adskilt fra resten av verden gjennom mange millioner år. Dyr, planter og mikroorganismer hadde utviklet seg uavhengig av det som skjedde i resten av verden. Da Amerika så ble utsatt for Eurasias flora og fauna skjedde et biologisk jordskjelv. Et av resultatene er blitt både skolepensum og allmennkunnskap, og tør være kjent for de fleste: I løpet av hundreåret etter europeernes ankomst døde rundt 90%, enkelte mener enda mer,  av Amerikas befolkning av infeksjonssykdommer som var harmløse eller mye mindre alvorlige for befolkningene i Europa og Asia, så som vannkopper, influensa, meslinger og kopper (kopper var alvorlig også for europeere, særlig barn, men likevel langt mindre dødelig enn i amerikanske befolkninger). Dette er en viktig del av forklaringen på at det var mulig for små grupper av europeere å sette seg fast på det amerikanske kontinentet, og undertvinge sofistikerte statsdannelser som Aztekerriket og Inkariket.

Sykdommene herjet ikke bare i Sør- og Mellomamerika. Førkolumbianske samfunn stod i tett kontakt, og smittestoffer spredte seg også i Nord-Amerika. Da Hernando de Soto reiste i Mississippidalen rundt 1540 kjempet han mot hærer bestående av tusenvis av soldater, og beveget seg i landskap hvor byene lå innenfor synsvidde av hverandre. Etter De Soto tok det nesten 150 år før franske oppdagere besøkte området. Da var det folketomt. Epidemier, fulgt av massedød og samfunnskollaps, er sannsynligvis årsaken til at de første små gruppene med franske, britiske og hollandske jegere og nybyggere kunne sette seg fast langs kysten av Nord-Amerika på 1600-tallet. De relativt svake stammesamfunnene de møtte der, var bare restene av sterke og folkerike stater og stammeforbund som hadde eksistert i området tidligere.

Utveksling forutsetter en form for gjensidighet. Det gikk selvsagt også mikroorganismer andre vegen, men den eneste smittsomme sykdommen som ser ut til å ha kommet fra Amerika til Europa er syfilis. Syfilis er alvorlig nok, og sykdomsforløpet på 1500-1600 tallet beskrives som enda mer dramatisk enn den det som er kjent fra moderne tid (sykdommer endrer seg faktisk over tid), men i og med at syfilis smitter ved seksuell kontakt var spredningen tross alt langt mer begrenset enn ved dråpesmitten som spredte sykdommene europeerne hadde med seg.

Neste: planter og dyr