![]() |
Gullmynt preget for Carausius, hersker over Britannia 286-293 etter vår tidsregning. Foto: Wikipedia |
Carausius ble født i enkle kår i dagens Belgia midt på 200-tallet. Etter å ha arbeidet som styrmann på et handelsskip gjorde han karriere i den romerske nordsjøflåten, hvis oppgave var å sikre riket mot sjørøvere fra Skandinavia og Østersjøområdet. Han var utvilsomt dyktig, men ble beskyldt, sikkert med god grunn, for å samarbeide med sjørøverne og for å berike seg selv. Da han ble kalt til Roma for å svare for seg bestemte han seg for heller å gjøre opprør og erklære seg som keiser.
200-tallet var en svært vanskelig periode for Romerriket, med borgerkriger, invasjoner, epidemier og opprør. I alt var det omtrent 30 keisere, litt ettersom en teller, og vi kjenner også navnet på rundt 50 andre som prøvde å oppnå keisermakt. Carausius var en av disse siste. Zenobia av Palmyra, som faste lesere av denne bloggen vil kjenne, var en annen.
Carausius ga han ut mynter, utstedte lover og lot som om han var keiser på linje med de to andre som styrte samtidig som ham. Han visste antagelig godt at han ikke kunne håpe å bli anerkjent som enehersker, men prøvde å få plass som medkeiser, noe som ikke var uvanlig i denne perioden. Noen av myntene har flere keisernavn og -portretter, og framstår som søknader om å få bli med i det gode selskap. På andre kalte Carausius seg blant annet for "Britannias gjenreiser" (Restitutor Britanniae) (Restorer of Britain) og Britannias Ånd (Genius Britanniae), så i likhet med lederne for våre dagers Brexit kampanje har han tilsynelatende spilt på misnøye med øyrikets plass i fellesskapet. De romerske keiserne klarte ikke å gi folk fred og trygghet i hverdagen. Dagens eliter får ikke befolkningen med seg på sitt prosjekt for stadig tettere europeisk integrasjon.
Carausius ble imidlertig aldri anerkjent Han overlevde sju år på tronen, før han som mange av de andre tronpretendentene og keiserne på denne tida ble myrdet av nære medarbeidere som selv ville ha makten. Hans etterfølger Allectus beholdt makten i Britannia i tre år før Constantius, far til Konstantin den store sørget for å bringe Britannia tilbake i datidas europeiske union. Første forsøk på Brexit ble altså ingen varig suksess. La oss håpe, både for britenes og vår del, at det går bedre denne gangen.
Les mer:
-Alan Clayson, "Ahead of his time: Carausius was a pirate, a rebel and the first ruler of a unified Britain". Independent 30. juni 2010.
-David Vagi-Special, "Coins document revolt of Carausius" Coin World 25. november 2011
-Wikipedia, "Carausian Revolt", 25. Juni 2016.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar