torsdag 29. august 2013

Tore Linné Eriksen: Guide til globalhistorien

Globalhistorie er kanskje et relativt nytt fagfelt, men det er definitivt i støtet. Det kan det være krevende å orientere seg i jungelen av utgivelser av varierende kvalitet, format og siktemål. Tore Linné Eriksen er professor i internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forfatter av den mye brukte læreboka Globalhistorie 1750-1900 – En sammenvevd og delt verden. Salongen, nettsted for filosofi og idéhistorie, har han publisert en globalhistorisk leseveiledning. Guiden innholder både klassikere og nyere litteratur, og er delt inn i tematiske underavdelinger som miljøhistorie, lærebøker, Big History etc.  Nyttigere nettressurs skal du lete lenge etter...

søndag 18. august 2013

Bokomtale: Jared Diamond – The World Until Yesterday: What can we learn from traditional societies?

Allen Lane (London), 499 pp. (papirversjon) USD 14,11 (Kindle-utgave).

Foto: Wikipedia

Sommerferien er tid for lystbetont lesing. På lesebrettet i år lå blant annet Jared Diamonds siste bestselger The World Until Yesterday: What can we learn from traditional societies? Boka kom i fjor, men jeg har først nå hatt mulighet til å fordype meg i den. Norsk utgave er forøvrig planlagt i høst.

World Until Yesterday er Diamonds sjette bok for et allment publikum. Den følger opp prosjektet fra Guns Germs and Steel (1997) og Collapse (2005) med å beskrive og forklare menneskelige samfunn fra et makroperspektiv. Jeg har kort omtalt diskusjonen rund Diamonds tidligere bøker i disse bloggpostene: Diamonds kontroversielle bøker, kritikken av Diamond og Mere Diamond: Kollaps.

Diamond er i dag professor i geografi ved University of California, Los Angeles. Han har en variert naturvitenskapelig bakgrunn, men har tilbrakt store deler av karrieren sin på Ny-Guinea, hvor han har forsket på fugler ut fra et evolusjonsbiologisk perspektiv. De populærvitenskapelige bøkene har sterke innslag av komparativ historie, men Diamonds bakgrunn er svært synlig, i det han tydelig legger vekt på mennesket som biologisk organisme blant andre organismer, eller mennesket som dyr, for å si det med rene ord.

Evolusjonshistorisk skilte forfedrene våre seg fra forfedrene til artene som skulle utvikle seg til de store menneskeapene for omtrent seks millioner år siden. En gang i det lange tidsrommet fra cirka 400.000 før nåtid til 250.000 før nåtid oppstod vår art, homo sapiens, i Øst-Afrika. Disse menneskene var like oss anatomisk. Slik forskere fra Bergen har bidratt til å belyse, ser homo sapiens for minst 75.000 år ut til å ha utviklet kognitive evner som tilsvarer de vi selv har. Hvis en kunne reist i tid, ville barn født dengang kunne vokse opp til å klare seg like godt i vår verden som moderne barn gjør, og moderne barn ville kunne tilpasset seg steinalderlivet hvis de hadde kunnet vokse opp der.

Mesteparten av tida etter dette kognitive skiftet har menneskene levd som jegere og sankere. For omlag 11.000 år siden oppstod det første jordbruket. Teknologien spredte seg langsomt, men i dag lever nesten alle av mat fra landbruksproduksjon, selv om de færreste av oss selv dyrker jorda eller driver med dyr. De første statene oppstod for cirka 6.000 år siden. Fram til det levde folk i stammesamfunn – små grupper på noen titalls eller høyst noen hundre medlemmer, som var innbyrdes bundet sammen gjennom slektskap og ekteskap. Selv om statssamfunn etter hvert kom til å legge under seg hele den bebodde jorda, så var dette en langsom prosess, og stammegrupper har fortsatt betydning mange steder i verden i dag.

Jared Diamond (f. 1937). Foto: Wikipedia
Dette er Diamonds utgangspunkt: Fram til helt nylig – i historisk perspektiv kan vi godt si som Diamond "i går", levde de aller fleste mennesker i småsamfunn, hvor de kjente alle de andre medlemmene i gruppen personlig. Dette er livet vi har tilpasset oss gjennom evolusjon gjennom flere hundre tusen år. I dag lever stadig flere av oss i samfunn Diamond beskriver som WEIRD: "Western, Educated, Industrialized, Rich and Democratic". De fleste av oss synes det er ganske OK, men det er altså unntaket, både i et kort og i et lengre historisk perspektiv.

The World Until Yesterday har to tydelige siktemål. Det ene er å formidle kunnskap om hvordan mennesker i tradisjonelle samfunn lever. Det andre er å rette et skarpt blikk på dagens verden, for å fortelle hvor det går galt når mennesker som biologisk sett er tilpasset et steinalderliv, slik vi altså alle er, skal klare seg i moderne samfunn, og hva vi kan lære av tradisjonelle samfunn.

Diamond tar i tur og orden for seg gruppetilhørighet, handelskontakter mellom grupper, krig og voldsbruk, barn og eldres plass i gruppen, risikosituasjoner, religion og språk, og til sist helse og kosthold. Kildematerialet hans er sosialantropologiske beskrivelser av tradisjonelle samfunn i Afrika og Amerika, samt hans egne erfaringer gjennom flere tiår med jevnlige og langvarige opphold i slike samfunn på Ny-Guinea.

De normative delene, hvor Diamond diskuterer hva vi kan lære av tradisjonelle samfunn, handler mye om forbruk, kosthold, barneoppdragelse, eldres plass i samfunnet etc. Diamond er nøye med å ikke idyllisere livet som jeger og sanker, men mener likevel vi har mistet en del kvaliteter ved tradisjonell livsførsel. Jeg kjenner igjen mye av dette fra miljøbevegelsen og alternativbevegelsen, og selv om det er lett å være enig i mye av kritikken av den moderne verden, mener jeg selv at dette er det minst spennende aspektet ved boka. Det har mest å gjøre med at jeg nærmer meg boka som historiker, andre lesere vil sikkert finne disse delene mer interessante.

De delene av boka jeg syns fungerer best er de deskriptive partiene, hvor han bruker andres forskning i lys av sin egen erfaring, til å fortelle om hvordan tradisjonelle samfunn fungerer. Her syns jeg ikke bare jeg lærer mye om det stoffet han formidler direkte, men at jeg også som historiker får bredere bakgrunn for å forstå hvordan mennesker samhandler i andre sammenhenger. De fleste historikere er mest opptatt av mennesket som sosialt og skapende vesen, naturlig nok, fordi det er tekstene, bygningene, institusjonene og så videre som menneskene har skapt, som vi studerer. Den genetiske arven vår påvirker likevel hvordan vi oppfører oss. Hvordan vi definerer gruppe og avgrenser oss i forhold til andre, enten det er som stamme, nasjon eller etnisk gruppe. Hvordan vi behandler de vi oppfatter som fremmede. Hvilke regler som gjelder for å bruke vold. Hvordan konflikter behandles mellom grupper og mellom gruppemedlemmer. Her vil de fleste som er opptatt av samfunn i fortid eller nåtid ha utbytte av World Until Yesterday. Vi er mindre forskjellige fra Ny-Guineas jegere og sankere enn vi kanskje liker å tro.

Jared Diamond skriver godt, og boka er spennende å lese. Han har satt seg inn i et stort og variert forskningsmateriale, og sett utenfra håndterer han det bra. Eksperter vil alltid kunne finne unøyaktigheter og mangler. Jeg merker meg for eksempel at han bruker Elman Service sin typologi over samfunn fra 1960-tallet, med en trinnvis inndeling i gjeng, stamme, høvdingdømme, stat (band, tribe, chiefdom, state), som de fleste moderne antropologer har gått bort fra fordi den er unyansert, forutsetter utvikling etter et gitt mønster, og er dårlig på å forklare endring. I forhold til å skrive sammenlignende historie fungerer den etter mitt syn likevel ganske godt fortsatt, og det finnes ikke så mange gode alternativer. På felt hvor jeg selv kjenner litt til forskningslitteraturen, som antikkens historie og historisk demografi (befolkningslære), hender det at jeg reagerer på det jeg oppfatter som unøyaktigher, og det vil ikke forundre meg om fagfolk fra andre disipliner har samme opplevelse. Dette er et problem som imidlertid er vanskelig å unngå for forskere som prøver å nærme seg allmenne eller globale problemstillinger, og hovedinntrykket er at Diamond har gjort godt håndtverk i omgang med forskningen han bygger på.

Alt i alt vil jeg varmt anbefale både denne boka, og Diamonds tidligere populærhistoriske bøker. I tillegg til å være engasjerende, er bøkene er både lærerike og tankevekkende, og de setter søkelys på sider med verden rundt oss og oss selv som vi sjelden tenker over. At kanskje heller ikke Diamond har alle svarene, gjør det ikke mindre interessant å diskutere spørsmålene.