Epidemienens globalhistorie

Theodor Kittelsen (1900) visualiserte pesten som en gammel kone som vandret langs veiene med en sopelime og en rive. Der hun feide foran døren døde alle, der hun raket overlevde noen. Bilde fra Wikipedia. 

Våren 2020 sitter mange av oss hjemme for å unngå å spre smitte eller for å slippe å bli syke. Samfunnet er delvis stengt ned og delvis omstilt i løpet av dager og uker. Helsepersonell utsetter seg for smittefare for å hjelpe andre. I mange land er helsevesenet sterkt presset og i noen har det nesten brutt sammen i perioder. Hvis en tviler på at pandemier kan utgjøre historiske vannskiller trenger en ikke se lenger enn til den pågående Covid-19-situasjonen, som til tross for langt lavere dødelighet enn de historiske eksemplene over stenger ned land i månedsvis, knekker luftfartsnæringen og ser ut til å kunne føre til det mest alvorlige globale økonomiske tilbakeslaget siden depresjonen på 1930-tallet. Pandemien er en ubehagelig påminnelse om at smittsomme sykdommer ikke bare er noe som bare hører historien til, men de smittsomme sykdommene har også en lang historie. Her er en superkort skisse av epidemienes globalhistorie, for anledningen skrevet fra hjemmekontoret

Statsmannen Perikles døde
under pesten i Aten, 429 fvt.
Foto: Wikipedia

Både planter, dyr og mennesker er sårbare for sykdommer, men fram til jordbruksrevolusjonen for cirka 10.000 år siden ser det ikke ut til at det har vært noe stort problem. Etter at menneskene begynte å holde husdyr kunne mikroorganismer bytte vertsdyr fra dyr til mennesker og spre seg raskt i de nå større og mer trangbodde bosetningene. En sykdom som sprer seg raskt i et område eller en befolkning kalles for en epidemi. Kileskrifttekster fra Mesopotamia forteller om lokale sykdomsutbrudd i bystatene der i bronsealderen. Epidemier som rammer store områder kalles pandemier. Den første historisk dokumenterte pandemien er skildret i verket til den atenske historikeren Tukidid og rammet først Aten, så mye av Hellas i år 430-427 før vår tidsregning. Sykdommen startet i Atens havneby Pireus, noe som gir støtte til Tukydids opplysning om at den skal ha startet i Afrika, som stod i tett handelskontakt med atenerne. Det har vært mange teorier om hva slags sykdom det dreide seg om, men det står klart at den hadde høy dødelighet, og et skremmende og smertefullt forløp. Massegraver som kan dateres til pestårene støtter den dramatiske skriftlige beretningen, som kan leses i Henning Mørlands oversettelse på Nasjonalbibliotekets nettsider (fra avsnitt 47).

Den romerske legen Galen beskrev
den antoninske pandemien på 100-
tallet (1700-talls inngravering av G.P.
Busch, kilde: Wikipedia)

Den antoninske pandemien er oppkalt etter den romerske keiseren Marcus Aurelius Antoninus. Sykdommen som rammet Romerriket i 20 år fra 166 etter vår tidsregning skal ha startet blant romerske soldater som sloss i Mesopotamia, men faller sammen i tid med epidemier beskrevet i kinesiske kilder og kan godt ha rammet hele den «gamle verden». Mange mener at det kan dreie seg om den svært dødelige sykdommen kopper, som senere skulle drepe store deler av den amerikanske urbefolkningen etter at de kom i kontakt med smitten via europeiske erobrere og nybyggere. Kopper ble først utryddet på 1970-tallet. Etter dette er pandemier jevnlig dokumentert i historiske kilder. I dag vet vi at den justinianske pesten som herjet i Middelhavsområdet, Midtøsten og Europa på slutten av 500-tallet var et utbrudd av Yersina pestis, bakterien som også stod bak pandemien vi kjenner som Svartedauden midt på 1300-tallet. Pesten kom tilbake i nye bølger fram til 1600-tallet, spredte seg over hele jorda og tar fortsatt liv hvert år.. Det ser faktisk ut til at det kan være en sammenheng mellom spredning av pest og klimaendringer i middelalderen, noe jeg skriver om i denne gamle bloggposten.

Mikroorganismer er avhengige av nettverk for å spre seg og gir på den måten gode mål på graden av integrasjon og globalisering. Handelen på Middelhavet og Det indiske hav i antikken og og over steppene i Sentral-Asia i Middelalderen spredte disse tidlige epidemiene. Nye og raskere kommunikasjonsmåter skapte også nye muligheter for sykdom. Fram til 1800-tallet var kolera bare et problem i små områder av India. Smittede ville dø eller bli friske før de rakk å bringe sykdommen videre. Med samlingen av mesteparten av India under britisk styre forsvant mange hindringer for kommunikasjon og i 1816 kom det første utbruddet som rammet hele India. Med dampskipstrafikk hadde sykdommen spredd seg over hele verden i 1850. Influensaepidemien i 1918 kom til Europa med amerikanske troppetransporter, spredte seg i løpet av måneder, og drepte i løpet av to år flere enn første og andre verdenskrig til sammen.

Kan en lære noe av historien? Ved første øyekast ikke så mye mer enn at ting var enda mye verre i gamle dager. Hvis en ser historiske pandemier og dagens situasjon i sammenheng er det imidlertid ingen tvil om at pandemier kommer til å hjemsøke oss også i framtida, og at det gjelder å være bedre forberedt enn vi var denne gangen. 

Irans rike kulturarv

President Trump truet nylig på Twitter med å bombe viktig iransk kulturarv dersom landet skader USAs interesser etter likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani. Det er ikke så sannsynlig at amerikanerne faktisk kommer til å slå følge med IS, Taliban og Al-Qaeda i målrettet å ødelegge fortidsminner. Det er verken i tråd med tidligere amerikansk praksis eller med landets interesser. Presidentens uttalelse bør likevel tas på alvor, om ikke annet for å understreke at slike trusler ikke er verdige den demokratisk valgte lederen av verdens mektigste land. Hva består så Irans kulturarv i?  Landet har 24 monumenter på UNESCOs verdensarvliste. Her en kort presentasjon av fem av dem, som dekker en periode på mer enn 3000 år.

Iran is talking very boldly about targeting certain USA assets as revenge for our ridding the world of their terrorist leader who had just killed an American, & badly wounded many others, not to mention all of the people he had killed over his lifetime, including recently....

— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) January 4, 2020

Ruinbyen Choga Zanbil ligger i kanten av det mesopotamiske slettelandet. Den er en del av den elamittiske kulturen, som holdt til i Sør-Iran i bronsealderen og tidlig i jernalderen. Sentrum i komplekset er en trinnpyramide eller ziggurat, som huset byens hovedhelligdom. Zigguraten i Choga Zanbil ble antagelig bygget på 1200-tallet før vår tidsregning, og den best bevarte av sitt slag i hele Midtøsten.

Zigguraten i Choga Zanbil. Foto Eivind Heldaas Seland.

Pasargadae er navnet på Perserrikets symbolske hovedstad. Perserne, eller akamenidene, som de også kalles etter herskerdynastiet for å skille dem fra senere iranske riker, var et folk fra det som i dag er Fars-provinsen i det sørvestlige Iran. På 500 tallet før vår tidsregning skapte de et rike som strakte seg fra India of Afghanistan til Hellas og Libya. De la grunnlaget for viktige trekk ved iransk språk kultur helt fram mot i dag, og er en viktig kilde til iransk stolthet og identitet. Pasargadae var rikets symbolske senter. Her ble grunnleggeren Kyros den store gravlagt. Kyros mausoleum overlevde erobringene til både Aleksander den store og mongolene. Det vil antagelig fortsatt stå der lenge etter at både Donald Trump og det iranske presteregimet er historie.

Kyros' mausoleum i Pasargadae, ca 530 før vår tidsregning. Foto Eivind Heldaas Seland.

Persepolis ble bygd som hovedstad for Perserriket. Ved persisk nyttår i mars hvert år kom utsendinger fra hele riket til hoffet her for å ære kongen og betale tributt. Ved hoffet møttes folk fra hele datidas verden, og kontakten med Perserriket gjorde blant annet at folk i Hellas fikk kunnskap om verden øst for middelhavsområdet. Palasset ble brent av Aleksander den store i 330 før vår tidsregning. I moderne tid ble palassarkivene på tavler av brent leire gjenoppdaget og dechiffrert. My av kunnskapen vår om Perserriket kommer derfra.

Utsendinger med gaver til perserkongen. Fra Persepolis. Foto Eivind Heldaas Seland.

I Shushtar i Sør-Iran ligger store anlegg for utnyttelse av vannkraft til kunstvanning og drift av vannmøller. Anleggene ble utviklet under de nypersiske/sasanidiske kongene på 200-tallet etter vår tidsregning, og har vært i bruk helt fram mot vår tid. I Shushtar ligger også en av Irans eldste bevarte moskeer, grunnlagt i 868, og en 500 meter lang bro bygd av romerske krigsfanger midt på 200-tallet.

Vannverkene i Shushtar. Foto Eivind Heldaas Seland.

Golestan-palasset ble bygd i Tehran av Qajar-dynastiet, som styrte i Persia (Iran) fra 1779 til 1925. Da palasset ble bygget var Persia fortsatt en stormakt, og beundret i hele verden for sin rikdom og for kunst og håndverk av høy kvalitet. Palasset er med på UNESCO-listen blant annet fordi det representerer overgang mellom gammel og ny tid og sammensmeltning av persiske og europeiske gygningstradisjoner.

Golestan-palasset. Foto Eivind Heldaas Seland