tag:blogger.com,1999:blog-86205125146947114292024-03-06T08:39:58.436+01:00GlobalhistorieHistorie uten grenser
Eivind Heldaas SelandEH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.comBlogger93125tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-6184782113060866762021-08-07T16:06:00.000+02:002021-08-07T16:06:07.054+02:00Ny bok: Hva er globalhistorie<p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhduiyNKeMk6DLNqc3ARFNrPFNDzR7tGNbkOtTPKysc8MTRgGHlO5rp7PHQnEd3paaWzop40dHdpNbj832rWw9VaAldpi4ZJGlmWDnYdhFOXXBL3TQsCF37x4hX9CDI-nJwyj0WUJH43bU/s668/9788215048079_68c4dc318ccfc10bd8587a606fc7cf0c.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="668" data-original-width="440" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhduiyNKeMk6DLNqc3ARFNrPFNDzR7tGNbkOtTPKysc8MTRgGHlO5rp7PHQnEd3paaWzop40dHdpNbj832rWw9VaAldpi4ZJGlmWDnYdhFOXXBL3TQsCF37x4hX9CDI-nJwyj0WUJH43bU/s320/9788215048079_68c4dc318ccfc10bd8587a606fc7cf0c.jpg" width="211" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td></tr></tbody></table><br />I sommer kom jeg med ny bok sammen med kollega Leidulf Melve: <i><a href="https://www.universitetsforlaget.no/hva-er-globalhistorie">Hva er globalhistorie</a>. </i>Boka kom ut i Universitetsforlagets <a href="https://www.universitetsforlaget.no/boker/hva-er-bokene"><i>Hva er </i>- serie</a>, som skal gi korte og enkelt tilgjengelige innføringer i aktuelle faglige tema.</p><p>I <i>Hva er globalhistorie</i> ser vi på hvordan historikere har forsøkt å samle fortellingen om fortiden til hele verden og alle menneskene fra antikken og fram til våre dager, men med vekt på hvordan globalhistorie har blitt et moderne undervisnings- og forskningsfag. Vi viser hvordan dagens globale prosesser, som Covid 19, Black Lives Matter, klimakrise og globalisering har dype historiske røtter og hvordan historie skapes av mennesker og i skjæringspunktet mellom fortid og samtid.</p><p>Boka finner du i de fleste biblioteker og bokhandler.</p>EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-30996170133354868352020-04-21T17:25:00.000+02:002020-04-21T17:25:57.060+02:00Epidemienens globalhistorie<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqZS1yCpvbi4Yjxr8GBW52UX4WdWUaUx523qQt5UtHUqUOiEoKiayjzeu_EmCjthAW-qJXKWhZi-dj3nNKsieemZ7rq6-8rGmK8wb_YijGmdaJZMETPev1bqx68SnAylAIpMIZEaWRlNQ/s1600/pesta-kommer-1900.jpg%2521Blog.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="417" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqZS1yCpvbi4Yjxr8GBW52UX4WdWUaUx523qQt5UtHUqUOiEoKiayjzeu_EmCjthAW-qJXKWhZi-dj3nNKsieemZ7rq6-8rGmK8wb_YijGmdaJZMETPev1bqx68SnAylAIpMIZEaWRlNQ/s1600/pesta-kommer-1900.jpg%2521Blog.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Theodor Kittelsen (1900) visualiserte pesten som en gammel kone som vandret langs veiene med en sopelime og en rive. Der hun feide foran døren døde alle, der hun raket overlevde noen. Bilde fra Wikipedia. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Våren 2020 sitter mange av oss hjemme for å unngå å spre smitte eller for å slippe å bli syke. Samfunnet er delvis stengt ned og delvis omstilt i løpet av dager og uker. Helsepersonell utsetter seg for smittefare for å hjelpe andre. I mange land er helsevesenet sterkt presset og i noen har det nesten brutt sammen i perioder. <span style="text-indent: 35.4pt;">Hvis en tviler på at pandemier kan utgjøre historiske vannskiller trenger en ikke se lenger enn til den pågående Covid-19-situasjonen,</span><span style="text-indent: 35.4pt;"> </span>som til tross for langt lavere dødelighet enn de historiske eksemplene over stenger ned land i månedsvis, knekker luftfartsnæringen og ser ut til å kunne føre til det mest alvorlige globale økonomiske tilbakeslaget siden depresjonen på 1930-tallet. Pandemien er en ubehagelig påminnelse om at smittsomme sykdommer ikke bare er noe som bare hører historien til, men de smittsomme sykdommene har også en lang historie. Her er en superkort skisse av epidemienes globalhistorie, for anledningen skrevet fra hjemmekontoret</div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgg-ZmV7e6dYSntRPbstYTbiADrxIPLkbb48N8p4UPDN_5HZJLIgyTLWF7iQcevuXxMyjlRTfjLtHoewwXKYyV5yI4S2ZhREMy_eiOfZjMJi-OW0NhpH2nGTrlAS4v9R-sUOmyofbkv_TQ/s1600/Perikles.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="239" data-original-width="148" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgg-ZmV7e6dYSntRPbstYTbiADrxIPLkbb48N8p4UPDN_5HZJLIgyTLWF7iQcevuXxMyjlRTfjLtHoewwXKYyV5yI4S2ZhREMy_eiOfZjMJi-OW0NhpH2nGTrlAS4v9R-sUOmyofbkv_TQ/s1600/Perikles.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Statsmannen Perikles døde<br />
under pesten i Aten, 429 fvt.<br />
Foto: Wikipedia</td></tr>
</tbody></table>
Både planter, dyr og mennesker er sårbare for sykdommer, men fram til jordbruksrevolusjonen for cirka 10.000 år siden ser det ikke ut til at det har vært noe stort problem. Etter at menneskene begynte å holde husdyr kunne mikroorganismer bytte vertsdyr fra dyr til mennesker og spre seg raskt i de nå større og mer trangbodde bosetningene. En sykdom som sprer seg raskt i et område eller en befolkning kalles for en epidemi. Kileskrifttekster fra Mesopotamia forteller om lokale sykdomsutbrudd i bystatene der i bronsealderen. Epidemier som rammer store områder kalles pandemier. Den første historisk dokumenterte pandemien er skildret i verket til den atenske historikeren Tukidid og rammet først Aten, så mye av Hellas i år 430-427 før vår tidsregning. Sykdommen startet i Atens havneby Pireus, noe som gir støtte til Tukydids opplysning om at den skal ha startet i Afrika, som stod i tett handelskontakt med atenerne. Det har vært mange teorier om hva slags sykdom det dreide seg om, men det står klart at den hadde høy dødelighet, og et skremmende og smertefullt forløp. Massegraver som kan dateres til pestårene støtter den dramatiske skriftlige beretningen, som kan leses i Henning Mørlands oversettelse på <a href="https://www.nb.no/items/5148ccf02f251952db23e1d356dc0c06?page=120" target="_blank">Nasjonalbibliotekets nettsider</a> (fra avsnitt 47).<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpKbUjzlAOjtbAUZTo3SfUN8j3nwEBLjnrvJuRzpfTKFBn6Z5qEkm886kw2ttuTfbZu1Hu0W0eDePpM9s69y4T6dKGbrUCI0UnEbH60sP21wH6NqWITVsyGo5M2e5nhGTgpkgUc2gZgxY/s1600/Galenus.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="776" data-original-width="469" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpKbUjzlAOjtbAUZTo3SfUN8j3nwEBLjnrvJuRzpfTKFBn6Z5qEkm886kw2ttuTfbZu1Hu0W0eDePpM9s69y4T6dKGbrUCI0UnEbH60sP21wH6NqWITVsyGo5M2e5nhGTgpkgUc2gZgxY/s320/Galenus.jpg" width="193" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Den romerske legen Galen beskrev<br />
den antoninske pandemien på 100-<br />
tallet (1700-talls inngravering av G.P. <br />
Busch, kilde: Wikipedia)</td></tr>
</tbody></table>
Den antoninske pandemien er oppkalt etter den romerske keiseren Marcus Aurelius Antoninus. Sykdommen som rammet Romerriket i 20 år fra 166 etter vår tidsregning skal ha startet blant romerske soldater som sloss i Mesopotamia, men faller sammen i tid med epidemier beskrevet i kinesiske kilder og kan godt ha rammet hele den «gamle verden». Mange mener at det kan dreie seg om den svært dødelige sykdommen kopper, som senere skulle drepe store deler av den amerikanske urbefolkningen etter at de kom i kontakt med smitten via europeiske erobrere og nybyggere. Kopper ble først utryddet på 1970-tallet. Etter dette er pandemier jevnlig dokumentert i historiske kilder. I dag vet vi at den justinianske pesten som herjet i Middelhavsområdet, Midtøsten og Europa på slutten av 500-tallet var et utbrudd av <i>Yersina pestis, </i>bakterien som også stod bak pandemien vi kjenner som <a href="https://networks.h-net.org/node/20292/discussions/1553151/guide-teaching-history-black-death" target="_blank">Svartedauden</a> midt på 1300-tallet. Pesten kom tilbake i nye bølger fram til 1600-tallet, spredte seg over hele jorda og tar fortsatt liv hvert år.. Det ser faktisk ut til at det kan være en sammenheng mellom spredning av pest og klimaendringer i middelalderen, noe jeg skriver om <a href="https://globalhistorie.blogspot.com/2015/02/pest-og-klima.html" target="_blank">i denne gamle bloggposten</a>.</div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span>
<span style="text-indent: 35.4pt;">Mikroorganismer er avhengige av nettverk for å spre seg og gir på den måten gode mål på graden av integrasjon og globalisering. Handelen på Middelhavet og Det indiske hav i antikken og og over steppene i Sentral-Asia i Middelalderen spredte disse tidlige epidemiene. Nye og raskere kommunikasjonsmåter skapte også nye muligheter for sykdom. Fram til 1800-tallet var kolera bare et problem i små områder av India. Smittede ville dø eller bli friske før de rakk å bringe sykdommen videre. Med samlingen av mesteparten av India under britisk styre forsvant mange hindringer for kommunikasjon og i 1816 kom det første utbruddet som rammet hele India. Med dampskipstrafikk hadde sykdommen spredd seg over hele verden i 1850. Influensaepidemien i 1918 kom til Europa med amerikanske troppetransporter, spredte seg i løpet av måneder, og drepte i løpet av to år flere enn første og andre verdenskrig til sammen.</span><br />
<span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span>
<span style="text-indent: 35.4pt;">Kan en lære noe av historien? Ved første øyekast ikke så mye mer enn at ting var enda mye verre i gamle dager. Hvis en ser historiske pandemier og dagens situasjon i sammenheng er det imidlertid ingen tvil om at pandemier kommer til å hjemsøke oss også i framtida, og at det gjelder å være bedre forberedt enn vi var denne gangen. </span><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; line-height: 24px; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; text-indent: 35.4pt;">
<o:p></o:p></div>
<div>
<div>
<div class="msocomtxt" id="_com_1" language="JavaScript">
<br /></div>
</div>
</div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-65268035099334633182020-01-06T14:56:00.000+01:002020-01-06T14:56:25.168+01:00Irans rike kulturarv<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
President Trump truet nylig på Twitter med å bombe viktig iransk kulturarv dersom landet skader USAs interesser etter likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani. Det er ikke så sannsynlig at amerikanerne faktisk kommer til å slå følge med IS, Taliban og Al-Qaeda i målrettet å ødelegge fortidsminner. Det er verken i tråd med tidligere amerikansk praksis eller med landets interesser. Presidentens uttalelse bør likevel tas på alvor, om ikke annet for å understreke at slike trusler ikke er verdige den demokratisk valgte lederen av verdens mektigste land. Hva består så Irans kulturarv i? <a href="https://whc.unesco.org/en/statesparties/ir" target="_blank">Landet har 24 monumenter på UNESCOs verdensarvliste</a>. Her en kort presentasjon av fem av dem, som dekker en periode på mer enn 3000 år.<br />
<blockquote class="twitter-tweet">
<div dir="ltr" lang="en">
Iran is talking very boldly about targeting certain USA assets as revenge for our ridding the world of their terrorist leader who had just killed an American, & badly wounded many others, not to mention all of the people he had killed over his lifetime, including recently....</div>
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) <a href="https://twitter.com/realDonaldTrump/status/1213593965838163968?ref_src=twsrc%5Etfw">January 4, 2020</a></blockquote>
<script async="" charset="utf-8" src="https://platform.twitter.com/widgets.js"></script><br />
<b>Ruinbyen Choga Zanbil</b> ligger i kanten av det mesopotamiske slettelandet. Den er en del av den elamittiske kulturen, som holdt til i Sør-Iran i bronsealderen og tidlig i jernalderen. Sentrum i komplekset er en trinnpyramide eller ziggurat, som huset byens hovedhelligdom. Zigguraten i Choga Zanbil ble antagelig bygget på 1200-tallet før vår tidsregning, og den best bevarte av sitt slag i hele Midtøsten.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxplDc_H0plQGsKemc4dyqdfanIkMlKkRbm_V6rvMdzumC_X3jJeJjBcFJHC26we9IIgtEEC8t5yPvX-Y0su0DcsOP4qYWn2PpNU6xmmsRSLN1K3R7rCVslBC2ggnq4fk7yxmtpenYLSg/s1600/2016-09-10+16.40.06.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxplDc_H0plQGsKemc4dyqdfanIkMlKkRbm_V6rvMdzumC_X3jJeJjBcFJHC26we9IIgtEEC8t5yPvX-Y0su0DcsOP4qYWn2PpNU6xmmsRSLN1K3R7rCVslBC2ggnq4fk7yxmtpenYLSg/s640/2016-09-10+16.40.06.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Zigguraten i Choga Zanbil. Foto Eivind Heldaas Seland.<br /></td></tr>
</tbody></table>
<b>Pasargadae </b>er navnet på Perserrikets symbolske hovedstad. Perserne, eller akamenidene, som de også kalles etter herskerdynastiet for å skille dem fra senere iranske riker, var et folk fra det som i dag er Fars-provinsen i det sørvestlige Iran. På 500 tallet før vår tidsregning skapte de et rike som strakte seg fra India of Afghanistan til Hellas og Libya. De la grunnlaget for viktige trekk ved iransk språk kultur helt fram mot i dag, og er en viktig kilde til iransk stolthet og identitet. Pasargadae var rikets symbolske senter. Her ble grunnleggeren Kyros den store gravlagt. Kyros mausoleum overlevde erobringene til både Aleksander den store og mongolene. Det vil antagelig fortsatt stå der lenge etter at både Donald Trump og det iranske presteregimet er historie.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrkb2xfwJ6m-74rRwcT0WjrcR-IJGrTz9nFkHG7_rqcZXota9oCSxjL_gxJOINW08j6SvlGaUI2O-ggamupO68FpT0_6XWSmJYJc6CiuPf9fKTL3A13BxJaOn63Cxk0hlj-2mL8vM1Xos/s1600/2016-09-13+14.02.26.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrkb2xfwJ6m-74rRwcT0WjrcR-IJGrTz9nFkHG7_rqcZXota9oCSxjL_gxJOINW08j6SvlGaUI2O-ggamupO68FpT0_6XWSmJYJc6CiuPf9fKTL3A13BxJaOn63Cxk0hlj-2mL8vM1Xos/s640/2016-09-13+14.02.26.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kyros' mausoleum i Pasargadae, ca 530 før vår tidsregning. Foto Eivind Heldaas Seland.</td></tr>
</tbody></table>
<b>Persepolis </b>ble bygd som hovedstad for Perserriket. Ved persisk nyttår i mars hvert år kom utsendinger fra hele riket til hoffet her for å ære kongen og betale tributt. Ved hoffet møttes folk fra hele datidas verden, og kontakten med Perserriket gjorde blant annet at folk i Hellas fikk kunnskap om verden øst for middelhavsområdet. Palasset ble brent av Aleksander den store i 330 før vår tidsregning. I moderne tid ble palassarkivene på tavler av brent leire gjenoppdaget og dechiffrert. My av kunnskapen vår om Perserriket kommer derfra.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3EhUdvVwKfetzouz-4SKmwwRRUqj6xtjHjNzfCHWzkv89ERsdvnrfRCSh3NMWgmEcIwgHlRm2TR0gZmG4BjYWwcZr0rVWG98U60qrmPO5zQ-mCrfLp5GKAQxyQBdM1abgtq4uVFF0-Nc/s1600/2016-09-12+10.16.26.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3EhUdvVwKfetzouz-4SKmwwRRUqj6xtjHjNzfCHWzkv89ERsdvnrfRCSh3NMWgmEcIwgHlRm2TR0gZmG4BjYWwcZr0rVWG98U60qrmPO5zQ-mCrfLp5GKAQxyQBdM1abgtq4uVFF0-Nc/s640/2016-09-12+10.16.26.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Utsendinger med gaver til perserkongen. Fra Persepolis. Foto Eivind Heldaas Seland.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
I<b> Shushtar</b> i Sør-Iran ligger store anlegg for utnyttelse av vannkraft til kunstvanning og drift av vannmøller. Anleggene ble utviklet under de nypersiske/sasanidiske kongene på 200-tallet etter vår tidsregning, og har vært i bruk helt fram mot vår tid. I Shushtar ligger også en av Irans eldste bevarte moskeer, grunnlagt i 868, og en 500 meter lang bro bygd av romerske krigsfanger midt på 200-tallet.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfXvCTa0OcUmFkXa17euLzlCN5ID1Z-dmn3mNRtSIT5HgndxrfvsEHfBB7R14r5QRAf4RAhDRozALHl0E5-5WMw9etcfd8imQtVRf8RVuuBupr2sdHcGnPxLHzNtRv4QGGOEGKRVP0x4M/s1600/2016-09-10+17.59.45.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfXvCTa0OcUmFkXa17euLzlCN5ID1Z-dmn3mNRtSIT5HgndxrfvsEHfBB7R14r5QRAf4RAhDRozALHl0E5-5WMw9etcfd8imQtVRf8RVuuBupr2sdHcGnPxLHzNtRv4QGGOEGKRVP0x4M/s640/2016-09-10+17.59.45.jpg" width="480" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vannverkene i Shushtar. Foto Eivind Heldaas Seland.</td></tr>
</tbody></table>
<b>Golestan-palasset </b>ble bygd i Tehran av Qajar-dynastiet, som styrte i Persia (Iran) fra 1779 til 1925. Da palasset ble bygget var Persia fortsatt en stormakt, og beundret i hele verden for sin rikdom og for kunst og håndverk av høy kvalitet. Palasset er med på UNESCO-listen blant annet fordi det representerer overgang mellom gammel og ny tid og sammensmeltning av persiske og europeiske gygningstradisjoner.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYyvvOYoKVWEwpi1ZPW6SUxHq1cfMpGKWesAlj3JCIQk13NuiRPWkMrJs6EuvXwqRmCPn-52AlMTBmd9Q1VEFQs6CO8ijCxu9ZZjhS7sZYZPoaC1RSV6wXR_dVXzADmY26AnqU7LvYjG0/s1600/2016-09-07+16.27.10.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1600" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYyvvOYoKVWEwpi1ZPW6SUxHq1cfMpGKWesAlj3JCIQk13NuiRPWkMrJs6EuvXwqRmCPn-52AlMTBmd9Q1VEFQs6CO8ijCxu9ZZjhS7sZYZPoaC1RSV6wXR_dVXzADmY26AnqU7LvYjG0/s640/2016-09-07+16.27.10.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Golestan-palasset. Foto Eivind Heldaas Seland</td></tr>
</tbody></table>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-83147362969589177652019-12-19T13:50:00.001+01:002020-02-07T11:20:34.200+01:00Bokomtale: Fredrik Charpentier Ljungqvist. Klimatet och människan under 12 000 år<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Først publisert i <i><a href="https://journals.uio.no/index.php/PT" target="_blank">Primitive Tider</a> </i>21 (2019).</div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<b>Ljungqvist, Fredrik Charpentier 2017. Klimatet och människan under 12 000 år<i>. </i>Dialogos. Stockholm.<o:p></o:p></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdKli0C0lnztaPwfyzyZpW4RJ8SHFcZOYLE8OaJgdMy81UHQ-CfR0s_n6F3qoDZ2UPmk_4dATIANxI-KC0yEHjmlWT4zO4M59-LuBqc0bfsj8gPTOiue2I2tlO5lfhc3AssGXLIKDm2rE/s1600/Ljungqvist.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="980" data-original-width="1600" height="392" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdKli0C0lnztaPwfyzyZpW4RJ8SHFcZOYLE8OaJgdMy81UHQ-CfR0s_n6F3qoDZ2UPmk_4dATIANxI-KC0yEHjmlWT4zO4M59-LuBqc0bfsj8gPTOiue2I2tlO5lfhc3AssGXLIKDm2rE/s640/Ljungqvist.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<b><br /></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Sommeren 2019 hadde mer enn 7000 forsknings- og utdanningsinstitusjoner undertegnet et internasjonalt opprop som slår fast at det hersker en klimakrise og at det kreves drastiske samfunnsendringer for å håndtere klimaendringene. Gjennom våren hadde skoleelever over hele verden streiket for klimaet, og offentlig debatt hadde vært dominert av spørsmål om hva myndigheter, institusjoner og hver enkelt må gjøre for å redusere sitt karbonavtrykk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Selv om det ikke alltid er eksplisitt og sjelden diskuteres, så hviler klimadebatten faktisk på et historisk premiss. Tanken om at dagens klimaendringer er menneskeskapte, alvorlige og må møtes med handling, forutsetter at de utgjør et brudd med en situasjon preget av balanse i fortida. De som nekter for at dagens klimaendringer er menneskeskapte og/eller problematiske trekker på sin side ofte fram tidligere naturlige klimaendringer. Klimahistorie spiller slik ikke bare en viktig rolle i den dagsaktuelle politiske debatten, men fortida utgjør også den eneste erfaringsbakgrunnen vi har for å forstå det som skjer i dag, og for å vurdere hvordan en best kan møte klimaendringene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Klimahistorie er ikke nytt. Helt tilbake til antikken har folk vært klar over at klimaet endrer seg over tid og at det påvirker hvordan menneskene lever. Klima har vært brukt til å forklare framveksten og sammenbruddet av store sivilisasjoner. I arkeologien og samfunnsgeografien stod klimaforklaringer sterkt på første halvdel av 1900-tallet. Etter andre verdenskrig reagerte mange med rette både på den deterministiske innretningen i mye av denne litteraturen, som ga lite rom for at menneskene selv kunne forme sine liv, og på den rasistiske og sosialdarwinistiske tendensen hos enkelte forfattere, som mente at klima samvarierte med blant annet intelligens og arbeidsmoral og dermed kunne forklare og rettferdiggjøre ulik global fordeling av makt og økonomiske ressurser.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Med erkjennelsen av at klimaet er i endring og at menneskeskapte utslipp er en viktig faktor i disse endringene kom klimahistorien tilbake fra 1980-tallet. Mange tidlige arbeider bar preg av å forveksle sammenfall i tid med årsakssammenheng, og lenge manglet det tilstrekkelige gode data for fortidas klima til å kunne forbinde klimaendringer med samfunnsendringer på en overbevisende måte. Dette er i ferd med å endre seg. Datagrunnlaget er blitt mye større og mer nøyaktig i løpet av de siste 20 årene, og det ser omsider ut til å være en gjensidig forståelse mellom klimaforskere og fortidsforskere om at tverrfaglig ekspertise og perspektiver er nødvendige for å forstå hvordan klimaendringer har påvirket samfunn. Som lærer på kurset «Klima og samfunn i førmoderne tid» ved Universitetet i Bergen har jeg erfart at det er utfordrende å finne litteratur som balanserte naturvitenskapelige og humanistiske perspektiver og som hadde en balansert holdning til spørsmålet om menneskelig handlingsrom i møte med klimaendringer. Med dette bakteppet var det med stor interesse, men blandede forventninger at jeg åpnet Fredrik Charpentier Ljungqvists bok fra 2017, <b>. </b><i>Klimatet och människan under 12 000 år.</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Ljungqvist er tilknyttet både Historiska institutionen og Bolincenteret for klimatforskning ved Stockholms universitet. Hans omfattende publikasjonsliste viser at han behersker tradisjonell historievitenskap så vel som paleoklimatologi, vitenskapen om fortidas klima, til fulle. Han har både skrevet svensk og nordisk allmennhistorie og deltatt i en rekke tverrfaglige studier av historiske klimaendringer. Slik dobbeltkompetanse er mangelvare i akademia og legger de beste forutsetninger for et ambisiøst bokprosjekt. For ambisiøst er det. På 456 luftige og illustrerte sider dekkes historien fra slutten av siste istid til 2000-tallet og dagens debatt. Perspektivet er så langt det er mulig globalt og tilnærmingen er diskuterende og problematiserende.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Boka er delt i seks deler med til sammen 22 kapitler. I introduksjonen diskuteres klima, naturlige klimaendringer, klimaets betydning for livet på jorda, samt møtet mellom historieforskning og klimaforskning. Del to tar for seg perioden fra siste istid til slutten av folkevandringstiden, med blant annet det første jordbruket, varmeperiodene i bronsealderen og på romersk tid, samt den dramatiske kuldeperioden fra 536 etter vår tidsregning som nedslagspunkt. Del tre handler om den varmeperioden i middelalderen og dekker blant annet den norrøne ekspansjonen i Atlanterhavet og mayasivilisasjonens krise eller sammenbrudd. Del fire dekker den lille istiden, som her brukes i lang betydning, fra 1300-1800-tallet. Sammenbruddet i den norrøne bosetningen på Grønland på 1300-1400-tallet og i Ming-Kina på 1600 tallet er to av stoppestedene. Del fem ser på oppvarmingen på 1900-tallet og fram til i dag, og diskuterer dagens situasjon og perspektiver for framtida. Del seks trekker ut noen hovedkonklusjoner om hvordan klimaendringer har formet menneskenes liv, særlig gjennom den sterke påvirkningen på matproduksjon, og diskuterer historiens rolle i dagens debatt. I et tillegg gjøres det rede hvilke naturlige drivkrefter som påvirker klimaet og hvordan vi kan få kunnskap om klima i fortida. Dette plasseres gjerne først i tilsvarende bøker, men det fungerer godt å legge det i et tillegg for de som er spesielt interesserte.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Ljungqvists dobbeltkompetanse innen humanistisk- og naturvitenskapelig klimaforskning kommer særlig fram ved at diskusjonen framstår som grundig og nyansert. Han kjenner og diskuterer styrkene og svakhetene i de klimahistoriske dataseriene, og trekker ingen forhastede konklusjoner om hvilke samfunnsendringer de førte til. Regioner som har opplevd en annen utvikling enn den globale hovedtendensen diskuteres også. På denne måten kommer det tydelig fram at klimaendringer har spilt en viktig rolle gjennom historien, men i ulik grad og på ulikt vis i forskjellige perioder, og at en viktig del av regnestykket har vært hvordan menneskene har reagert på og tilpasset seg nye situasjoner.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
En annen klar styrke ved boka er det, i den grad det er mulig, globale perspektivet. Det er en hovedvekt på Vest- og Nord-Europa, men Amerika er godt dekket, og Ljungqvist trekker også inn kinesisk forskning og klimadata som har vært lite brukt i europeisk og amerikansk faglitteratur. Det er også positivt at boka har et dypt tidsperspektiv. Den tar et oppgjør med myten om at klimaet etter siste istid har vært stabilt og gunstig, og gjennom å trekke opp de lange linjene gir den bedre kontekst for å forstå dagens situasjon enn om den hadde begrenset seg til mer moderne tid.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
En tredje kvalitet ved boka er det at den er rikt illustrert med grafer over utvikling av temperatur, nedbør og andre variabler. Resultater som er usikre eller ikke passer inn i det generelle bildet er også tatt med. Ulikt mange publikasjoner så er grafene leselige, de er tydelig forklart i figurtekstene og kildene er opplyst i litteraturlista. På denne måten får leseren en mulighet til løpende å følge forfatterens argumentasjon og ta stilling til den. Ljungqvist hever fram forskere med navn i teksten og boka har en omfattende bibliografi. Både for egen del og med tanke på studenter skulle jeg imidlertid ønske at boka hadde vært utstyrt med fulle litteraturreferanser.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Det siste jeg vil trekke fram er at Ljungqvist er modig nok til å trekke historien helt fram til vår egen tid og til å gi en vurdering av klimaendringene vi gjennomgår nå. Både ufundert klimaskepsis og aktivistisk alarmisme får passet påskrevet. Det siste uten at realiteten og alvorsgraden i menneskeskapt oppvarming underslås. Dette er etter mitt syn et av de viktige bidragene historisk forskning kan gi til dagens debatt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Ut fra eget ståsted savner jeg grundigere diskusjoner blant annet rundt klimaets rolle i utviklingen av det første landbruket (to sider), krisen i slutten av bronsealderen (ett avsnitt), og i forbindelse med vestromerrikets sammenbrudd (fire sider). Jeg hadde også ønsket meg en grundigere dekning av Midtøsten. Dette er perioder og regioner hvor det finnes heftig akademisk debatt om klimaets historiske betydning, forholdsvis gode klimadata og rikelige arkeologiske/historiske kilder som kunne gitt grunnlag for gode diskusjoner. Dersom Ljungqvist ikke har lagt vekt på disse fordi han ikke støtter klimaforklaringene som har vært lansert i disse tilfellene ville det også vært svært interessant med en grundigere diskusjon. Når det er sagt går jeg ut fra at lesere med andre særinteresser ville kunne finne lignende eksempler og aksepterer selvsagt at formatet og forfatterens interesser legger premisser for hva som tas med. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
Som jeg skrev innledningsvis var forventningene mine til lesningen blandede. Den skepsisen jeg følte var basert på erfaringene med lignende bøker, men viste seg å være ubegrunnet. Boka er grundig, nyansert, balansert, oppdatert, har faglig tyngde, og kombinerer tilgjengelighet for et allment publikum med diskusjoner av faglig interesse. Den har mye å tilby både til de som er interessert i eller engasjert i klima, og til de som er opptatt av historie og arkeologi. <i>Klimatet och människan under 12 000 år</i>fortjener mange lesere.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<br /></div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-63607031895080537482019-10-30T19:19:00.000+01:002019-10-30T19:28:24.128+01:00Klima og historie: Lange linjer og aktuelle perspektiver<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
(foredrag på Riksantikvarens høstmøte 30.10.2019)<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLEbzrnP9K_uL5MIIVFR1XtZyvPXx8tlhCIwVKaSe-O5urtqVpXIrbLJqDj-gpY3MUI9N-RLi0fjUUxelw_2RQKV_jtcjcvwwPhkpD92MiSuKULynfy2AVQte9dmKjrhpFOpg04cOjWb8/s1600/Pieter_Brueghel_%2528II%2529_-_The_four_seasons%252C_summer_%2528Bukarest%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1185" data-original-width="1600" height="472" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLEbzrnP9K_uL5MIIVFR1XtZyvPXx8tlhCIwVKaSe-O5urtqVpXIrbLJqDj-gpY3MUI9N-RLi0fjUUxelw_2RQKV_jtcjcvwwPhkpD92MiSuKULynfy2AVQte9dmKjrhpFOpg04cOjWb8/s640/Pieter_Brueghel_%2528II%2529_-_The_four_seasons%252C_summer_%2528Bukarest%2529.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Pieter Breugel den yngre (1564-1638): "Sommeren" (Wikimedia Commons)</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<b>Naturlige klimaendringer</b><br />
Folk har alltid vært bevisst om at klimaet er i endring. Vi har de mange mytene om den store flommen, best kjent i bibelfortellingen om syndefloden, som godt kan ha med rask havnivåstigning i Persiabukta eller Svartehavet etter siste istid å gjøre. Romerne visste at de kunne dyrke vin i områder som tidligere hadde vært for kalde til det. I vikingtida kjente folk fortellingen om Fimbulvinteren, hvor tre år med sammenhengende vinter skullet ta livet av alt levende på jorda, som en i dag lurer på om kan ha sammenheng med dramatisk nedkjøling over flere år etter store vulkanutbrudd midt på 500-tallet. I 1840 beskrev den sveitsiske geologen Louis Agassiz hvordan isbreene tidligere hadde hatt langt større utstrekning enn de hadde i hans samtid. I dag vet vi at klimaet endrer seg over tid og at det alltid har gjort det. Delvis skjer dette i veldig lange sykler ut fra endringer i jordhelling og i jordas bane rundt sola, delvis i mellomlange sykler ut fra endringer i de store værsystemene som El Niño, Monsunen og det som kalles den nordatlantiske oscillasjonen, samt endringer i innholdet av klimagasser i atmosfæren, og delvis i korte og relativt korte sykler som følge av solaktivitet og store vulkanutbrudd. Dette er svært kompliserte prosesser, som også virker sammen på måter som klimaforskere ennå ikke forstår fullt ut, men de er reelle, målbare med naturvitenskapelige metoder, og de har hatt stor betydning for folk som levde før i tida. Der er det at det blir interessant for meg som historiker. Disse endringene er også annerledes enn vi opplever nå, men det vil jeg komme tilbake til litt senere.<br />
<br />
Hvorfor er klimaendringer så utrolig viktige? Vi snakker om forskjeller i gjennomsnittstemperatur på en grad eller to, oftest mindre enn det. Betyr det egentlig så mye? Det gjør det i høyeste grad. Det er nemlig sånn at nesten all energi kommer enten direkte eller indirekte fra sola. Sola holder vannets kretsløp i gang og får plantene til å vokse. Gjennom fotosyntese omdannes solenergien til energi vi kan nyttiggjøre oss som brensel og som mat for mennesker og dyr. Som dere alle godt vet er olje, kull og gass også eldgammelt, men omdannet biologisk materiale og altså basert på solenergi. Den viktigste variabelen for temperaturen på jorda er hvor mye solstråling som når fram til oss. Dette forandrer seg for eksempel gjennom endring i jordhelling og i forhold i atmosfæren som skydekke, støvpartikler og innhold av klimagasser.<br />
<br />
<b>Solenergi</b><br />
Siden slutten av 1700-tallet har vi i stadig større grad tatt i bruk fossile brensel og fornybar energi, etter hvert også kjernekraft, som ekstra energikilder. Moderne klimaendringer er i stor grad en følge av denne bruken av karbonbasert energi, som vi nå må håndtere, men la meg bare anskueliggjøre hvor utrolig viktig utnyttelsen av nye energikilder har vært. I år 1820 tror vi at det levde omtrent en milliard mennesker på jorda. De tallene er ikke helt sikre. De produserte hver varer og tjenester verdt 667 dollar etter 1990-priser. I dag er det godt over sju milliarder, og mens folketallet på jorda var omtrent sjudoblet, var den totale verdiskapningen blitt 70 ganger større. Dette er tall fra den avdøde britisk-nederlandske forskeren Angus Maddisons arbeid. Folkeveksten og produktivitetsøkningen henger sammen med mange ting, men i bunnen ligger tilgangen på energi.<br />
<br />
Da sier det seg kanskje selv at når vi arbeider med førindustriell historie så blir klimaveldig viktig for å forstå hva som skjer. Til tross for dette har de fleste historikere inntil ganske nylig ikke brydd seg videre med hvilken rolle klima har spilt i for historisk endring. Dette er heldigvis i ferd med å endre seg. Jeg skal gi noen eksempler på prosesser hvor klima ser ut til å ha spilt en viktig rolle før jeg skal si litt om hvorfor dette er relevant og interessant også med henblikk på situasjonen i dag.<br />
<br />
<b>Klima og historie</b><br />
For å starte med begynnelsen: Alle mennesker som lever i dag stammer fra grupper som vandret ut fra Afrika for 75.000 til 50.000 år siden, enten via Sinaihalvøya i dagens Egypt eller over stredet lengst sør i Rødehavet. Dette var ikke oppdagelsesreisende eller folkevandringer slik vi er vant til å tenke på det, men den kumulative effekten over svært lang tid, av små grupper som flyttet seg korte avstander for å finne bedre levekår.<br />
<br />
De områdene som de første utvandrerne fra Afrika beveget seg gjennom er i dag blant de tørreste i verden. Slik har det ikke alltid vært. Tvert i mot har Sahara og også den arabiske ørken i flere perioder vært grønt savannelandskap, god egnet for jegerfolk. Dette kommer av endringer i de store nedbørssystemene i Atlanterhavet og Det indiske hav, som har brakt mer nedbør inn over det nordlige Afrika. Sist dette skjedde var for ca 7.000 år siden, men det har også skjedd flere ganger tidligere, også i perioden da homo sapiens vandret ut fra Afrika. Når det så har blitt tørrere har folk blitt tvunget ut i utkanten av ørkenen, og det er en mulig forklaring på at de vandret fra Afrika og inn i Asia og etter hvert Europa. Arkeologen Brian Fagan sammenligner Sahra med en kjempemessig pumpe, som i perioder suger fuktighet, dyr og folk inn, og i perioder blåser dem ut igjen.<br />
<br />
Da isbreene var på det største under siste istid, for ca 40.000-24.000 år siden, var havnivået nesten 120 meter lavere enn det er i dag, og store områder av Europa, Asia og Nord-Amerika var tundra, som kanskje best kan sammenlignes med norske høyfjellsvidder. Dette gjorde det mulig å gå tørrskodd mellom Sibir og Alaska og mellom Koreahalvøya og Japan. Det gjorde at avstanden over vann mellom Australia og Sørøst-Asia var mye kortere enn i dag og det samme over Rødehavet. Dette gjorde det antagelig enklere for menneskene å spre seg ut over hele jorda i det som av noen har blitt kalt for den første globaliseringsprosessen. Dette var ikke folk som lignet på hulemennesker i tegneserier, men mer på inuiter på Grønland og Nord-amerikansk urbefolkning som vi kjenner fra historisk tid, med sofistikert kultur og teknologi helt tilpasset det miljøet som de opererte i, som altså var en betydelig kaldere verden enn vår.<br />
<br />
Det første jordbruket oppstod i Midtøsten for cirka 12.000 år siden. Dette gjorde det mulig for menneskene å utnytte energi fra planter langt bedre enn før og kan godt sammenlignes i betydning med det å ta i bruk fossile brensel i perioden som ligger bak oss nå. Mange steder i verden har jordbruk vært drevet etter omtrent samme metoder fram til i dag. Lenge så arkeologer på dette som et fantastisk gjennombrudd som blant annet gjorde mulig bofasthet, byliv, stater og sivilisasjoner. Det er riktig nok, men for menneskene som levde gjennom prosessen betydde det hardt arbeid, ensidig kosthold, smittsomme sykdommer, slitasjeskader, økt konfliktnivå og framveksten av grupper av krigere, prester og skatteinnkrevere som levde av andres harde arbeid. Jordbruk med steinalderteknologi er ikke noe du ønsker å drive med hvis du kan leve godt av jakt på ville dyr og sanking av nøtter og ville planter slik folk hadde gjort før. Mange arkeologer tror nå at det som gjorde at grupper i Midtøsten begynte å dyrke jorda var at klimaet brått endret seg i kald og tørr retning, fordi sirkulasjonen i Atlanterhavet stoppet opp i nesten tusen år på grunn av store mengder iskaldt smeltevann fra nordamerikanske isbreer. Dette gjorde at skogen med eike- og pistasjnøtter forsvant, og med den også mange av dyrene som en jaktet på. Derfor ble en nødt til å systematisk dyrke lokale planter som hvete, bygg, havre, linser og så videre, som en tidligere bare sanket som tilskudd til kosten.<br />
<br />
I århundrene rundt starten av vår tidsregning vokser det fram store statsdannelser i den subtropiske og tempererte sonen fra Middelhavet i vest til Kina i Øst. Romerriket, Persia, India og Kina. I areal var de på størrelse med de største statene i vår tid, og de varte i flere hundre år. Disse har lagt grunnlag for språk, religion og kultur helt fra til i dag. De har vært med å definere hva det betyr å være vesteuropeer, russer, iraner, inder, kineser og så videre helt fram til våre dager.<br />
<br />
Disse store imperiene vokser fram i en periode med jevnt og stabilt gunstig klima over flere hundre år som vi kaller den romerske varmeperioden. Det betyr ikke at det ikke har vært dårlige år innimellom, men færre enn før og etter. I Midtøsten og Nord-Afrika har det vært litt mer regn enn i dag. I Vest-Europa har det vært mulig å dyrke vin lenger nord enn det som har vært tilfellet fram til helt nylig. Varmt og stabilt klima har gitt mer energi til rådighet, som har blitt satt om i befolkningsvekst og i overskudd som kunne brukes til å bygge disse store imperiene.<br />
<br />
Motsatt så i perioden vi kaller for folkevandringstid. Da klimaet ble mer ustabilt og noe kaldere, fuktigere i Vest-Europa og tørrere i Midt-Østen, gjorde det at det ikke lenger var grunnlag for å opprettholde så store befolkinger som før. Kriger, folkevandringer og statskollaps er utviklingstrekk som delvis kan forklares med klimaforverring.<br />
<br />
Sånn veksler utviklingen mellom perioder med gunstig og ugunstig klima. I Middelalderen kommer et nytt klimatisk optimum i Europa og Nord-Atlanteren, som muliggjør befolkningsøkning og sterkere statsdannelser. Både middelalderens blomstrende by- og kirkeliv, og den norrøne ekspansjonen fra Skandinavia til øyene i Atlanterhavet faller sammen med stabilt og mildt klima i vår del av verden. Etter dette følger den lange perioden vi kaller for den lille istida, med betydelig kaldere vær enn i dag, og preget av krig, epidemier og religiøs fanatisme. Historikeren Wolfgang Behringer har blant annet knyttet jødeforfølgelser og heksebrenning til klimaforverring, som svar på det folk har sett på som guds straff over menneskene, men også på utvikling av moderne vitenskap og europeisk ekspansjon som måter å komme ut av den vanskelige situasjonen på.<br />
<b><br /></b>
<b>Det ble kaldt, og så døde de...</b><br />
Antagelig ser dere nå også en av farene ved å drive med klimahistorie. Det er enkelt å legge stadig mer nøyaktige klimaserier ved siden av historiske tidslinjer og så anta at det ene kan forklare det andre, men sammenfall er ikke alltid det samme som sammenheng. Her kan vi skille mellom det som vi kaller for klimadeterminisme, som en kritiker kort har uttrykt som «Det ble kaldt/varmt/tørt/fuktig og så døde de…» og det som kalles antroposentrisme. Det betyr å sette menneske i sentrum og det lyder jo vel og bra, men har også av vittige tunger blitt beskrevet som «folk har selv skyld i sin ulykke». Det er her vi har bruk for dyktige humanister og samfunnsvitere som interesserer seg for klimaendringer, fordi både når vi studerer klimaendringer i fortida og i dag, så er det sentralt å forstå sammenhengene mellom klimaendringer og samfunnsendringer, og der har vi en rolle å spille i samarbeid og dialog med naturviterne som forsker på hvordan klimaet utvikler seg.<br />
<br />
Selv syns jeg klimahistorie er spennende. Mange er enige i det, men er det egentlig nyttig? Kan klimahistorie hjelpe oss å håndtere situasjonen vi står i i dag?<br />
<br />
<b>Klimahistorie og moderne klimaendringer</b><br />
For det første: Hele ideen om menneskeskapt klimaendring bygger på et historisk premiss. Vi beveger oss fra en tilstand om ikke av harmoni så i alle fall av balanse, til en situasjon der våre kollektive handlinger har ført til en ny og farlig situasjon. Uten historisk innsikt ville vi ikke være klar over dette.<br />
<br />
På samme måte trenger vi historisk innsikt for å vurdere alvorligheten i moderne klimaendringer. Kronargumentet fra klimaskeptikere er at det finnes veldokumenterte klimaendringer i fortida og at varme perioder generelt har vært perioder med vekst og gunstige leveforhold. Det er riktig nok, men ser vi på klimahistorien vil vi se at milde perioder som den romerske varmeperioden, som ser ut til å ha vært global, og varmeperioden i middelalderen, som ser ut til å ha vært begrenset til vår del av verden, var omtrent så varme som i dag, mens vi nå styrer mot en betydelig høyere oppvarming. Det er også sånn at disse tidligere varmeperiodene ser ut til å komme av endringer i de store værsystemene, mens nåværende oppvarming for en stor del skyldes utslipp av klimagasser, og kan ha helt andre konsekvenser for lokalt vær og klima.<br />
<br />
Klimahistorie minner oss også om sårbarheten vår. Jo mer spesialiserte vi blir og jo flere det blir av oss, jo mer sårbare blir vi. Store vulkanutbrudd har for eksempel flere ganger utløst kortvarige, men alvorlige klimakriser som har ført til svikt i avlinger over mye av jorda. Sterk tørke kan gi lignende effekter. Vi er helt avhengige av industrielt jordbruk og fungerende verdenshandel og myndighetene tar seg ikke lenger råd til beredskapslager av matvarer. Sett fra historisk synspunkt gjør dette oss veldig sårbare. Mindre dramatisk, men kanskje mer relevant for mange her, er bygging i det som historisk har vært vær- og flomutsatte områder.<br />
<br />
Klimahistorie henger nært sammen med tanken om antropocen, ideen om at vi nå går inn i en ny geologisk periode hvor menneskene varig påvirker jordas fysiske overflate og systemer. Mens mange setter starten til vår tid er det andre som peker på det første jordbruket eller til og med bruken av ild som vendepunktet for forholdet mellom mennesker og jorda. Blyforurensing fra romersk gruvedrift er synlig i boreprøver fra isbreer på Grønland. I en artikkel som kom i sommer foreslår en forskergruppe at fallet i CO2-nivå i atmosfæren under den kaldeste perioden av den såkalte lille istid, på 1500-1700-tallet, skyldes massedød blant urbefolkningene i Amerika etter kontakten med sykdommer fra Den gamle verden i kjølvannet av Columbus. Vi ser konturene av at samspillet mellom miljø og mennesker går ganske langt tilbake og dette er også noe naturvitere og humanistiske fag må arbeide sammen om dersom en skal forstå klimaendringer både i dag og i fortida. Kanskje ikke alle såkalte naturlige klimaendringer var helt naturlige likevel? Kanskje det ble lagt noen mønster med innføringen av jordbruk for mange tusen år siden som påvirker vårt handlingsrom i dag.<br />
<br />
Sist, men ikke minst, er moderne klimadebatt i rask flyt fra hvordan bruken av fossile brensel skal begrenses til hvordan en skal nå nullutslippssamfunnet eller et karbonnøytralt samfunn. I dag har vi enorme fordeler av vitenskap og teknologi som kan gjøre det mulig å skifte bort igjen fra fossile energikilder uten tapet av folketall og levestandard som det ellers ville føre med seg. Vår eneste målestokk for hvordan karbonnøytrale samfunn fungerer er like fullt faktisk førmoderne samfunn. Som Jo Guldi og David Armitage tar til orde for så bør vi i framtida planlegge med femhundreårshorisont heller enn i et femårsperpektiv.<br />
<div>
<br /></div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-64518126840385258902018-12-05T09:48:00.002+01:002018-12-05T09:48:35.114+01:00Hundre års undergang: Oswald Spengler og Der Untergang des Abendlandes<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Dette innlegget ble først publisert i<a href="http://prosa.no/essay/hundre-ars-undergang/" target="_blank"> <i>Prosa </i>5-2018</a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRip7TrzzJ1DxmcRSy1-MMTxTURFMNEPvPSlwUm9XZZ3CZPBqaMHo8vHy-5RqIrjjyXIFR3114zVuh9HNTDuTgu228l9zqskxyPdsQAqCtwJI1kbvz2ZHczOuoF10VcJccCPp6HAedB1w/s1600/Spengler-Prosa.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1425" data-original-width="1159" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRip7TrzzJ1DxmcRSy1-MMTxTURFMNEPvPSlwUm9XZZ3CZPBqaMHo8vHy-5RqIrjjyXIFR3114zVuh9HNTDuTgu228l9zqskxyPdsQAqCtwJI1kbvz2ZHczOuoF10VcJccCPp6HAedB1w/s640/Spengler-Prosa.jpg" width="520" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En resignert Spengler ser nasjonalsosialismen entre scenen. Olav Gulbransson i vittighetsbladet <i>Simplicissimus</i> (1935). </td></tr>
</tbody></table>
<br />
I september i år var det hundre år siden første bind av Oswald Spenglers Der Untergang des Abendlandes kom ut. I jubileumsåret vekker verket både oppmerksomhet, forargelse og debatt. Kanskje har det også fornyet aktualitet, om enn på litt andre måter enn det som ofte hevdes?<br />
<br />
At Spenglers undergangsfortelling fant klangbunn i et Tyskland i møte med nederlaget i første verdenskrig er kanskje ikke så underlig. Da andre bind kom ut fire år senere var den historiefilosofiske mursteinen blitt folkelesning og var allerede trykket i 47 opplag. Reaksjonene fra den akademiske verden var imidlertid blandede og mest negative. Halvhjertede forsøk på å engasjere seg politisk førte ingensteds, og fram til sin død i 1936 virket forfatteren som frittstående intellektuell og skribent på antidemokratisk og konservativ side. For nazistene hadde elitisten Spengler bare forakt til overs. Etter andre verdenskrig så Vestens undergang ut til å være avlyst, og selv om verket ikke ble glemt ble det primært sett på som uttrykk for mellomkrigstidens tilbakelagte kulturpessimisme. Det var en viktig inspirasjon for Arnold Toynbees A Study of History, hvor verdenshistorien deles inn i 23 sivilisasjoner som følges gjennom vekst, blomstring og fall, og ikke minst for Samuel Huntingfords Clash of Civilizations, som fyller 25-år og altså også har jubileum i år.<br />
<br />
Undergangen er tilbake<br />
Vesthimmelen kan knapt sies å ha vært skyfri under oppkjøringen til hundreårsjubileet for Aftenlandets undergang. Det europeiske samarbeidet har opplevd en serie kriser og nesten-kriser knyttet til migrasjon, høyrepopulisme og politisk og økonomisk integrasjon. Donald Trumps uortodokse måte å forvalte presidentembetet på faller sammen med russiske og kinesiske utfordringer til den USA-ledede verdensorden. I dag omfavnes Aftenlandet og forfatteren av grupper som mener at vestlig kultur og vestlige verdier rent faktisk er truet på livet. Andre bruker Spengler som ideologisk busemann for å plassere meningsmotstandere til høyre for den politiske folkeskikken. Situasjonen har også ført til ny faglig interesse rundt Spenglers verk. I sommer har jeg lest både Aftenlandet og et knippe av bøkene som er kommet ut i forbindelse med jubileet. Inntrykket er at den tyske undergangsprofeten er lite egnet både som ledestjerne for høyresidens kulturkrigere og til å brunbeise stemmer utenfor den liberale meningskorridoren. Samtidig har han fortsatt eller fornyet aktualitet på felt hvor han vanligvis ikke siteres eller diskuteres.<br />
<br />
En god og en dårlig nyhet<br />
Spenglers undergangsfortelling fyller mer enn 1400 sider, og det er mulig å finne støtte for både det ene og andre der, men skulle noen lure: Spengler var verken nazist eller antisemitt. Han var som andre i sin tid svært opptatt av rase, men som gruppe basert på felles kultur heller enn biologi. Han var elitistisk, antikommunistisk og antidemokratisk, og han så på mennesket som en del av naturen og da som et rovdyr. I samspillet mellom mennesker, natur, folk og kulturer ville den sterkeste vinne og den svakere part kunne ikke vente nåde. Solidaritet forpliktet bare innenfor egen gruppe. Imperialisme var en naturlig del av kulturenes innbyrdes kamp.<br />
<br />
For de som frykter et snarlig sammenbrudd for vestlige kultur og sivilisasjon har Spengler en dårlig og en god nyhet: Den dårlige er at den vestlige kultur, slik Spengler så det, strengt tatt gikk under med Napoleon allerede for drøyt 200 år siden. Det er ingenting å gjøre med det. Den gode nyheten er at vestlig sivilisasjon omtrent 800 år igjen før teppet går ned. Med sivilisasjon mente Spengler en tid da en kultur ikke lenger evnet å være nyskapende og dynamisk, men var stivnet i fastlagte uttrykk og preget av forfall, middelmådighet, individualisme, materialisme og livstretthet. Spengler klaget selv over at folk hadde misforstått hans tese om Vestens undergang med å sammenligne den med et skipsforlis, men hadde tilstrekkelig selvinnsikt til å føye til at en bok kalt «Aftenlandets fullendelse» neppe hadde solgt like godt.<br />
<br />
Spengler opererte med åtte historiske kulturkretser – den egyptiske, babylonske, indiske, kinesiske, antikke, arabiske, aztekiske og den vestlige. Hver kultur har samlet livssyklus på omtrent 2000 år, med mindre den – som den aztekiske – overkjøres før fullgått løp. Etter at sivilisasjonen bukker under lever befolkningen i kulturkretsen videre som fellahin. Begrepet betegner egentlig jordløse landarbeidere i Midtøsten, særlig i Egypt, som levde sine enkle og fattigslige liv angivelig omtrent som på Faraos tid, uberørt av at romerske, greske, arabiske, tyrkiske, franske og britiske makthavere byttet plass over hodene på dem. Tilsvarende mente Spengler for eksempel at den kinesiske høykulturen hadde fullbrakt sitt løp allerede rundt 600 etter vår tidsregning, uten at det var til hindring for at Kina var verdens mest folkerike land og største språk- og kulturfellesskap både i Spenglers samtid og i dag. Kinesisk kultur hadde mistet i sin kraft og lot seg herje med av andre. Spengler diskuterer bare tre av høykulturene i detalj, den antikke, den arabiske, og den vestlige. Den antikke kulturen har fullendt sitt løp mot slutten av første årtusen. Den arabiske, hvor Spengler også plasserer den tidlige og den østlige kristendommen, er i ferd med å sluttføre sin syklus i vår tid, mens den vestlige kulturen er litt mer en halvgått, og er i ferd med å stivne i sivilisasjonsfasen, som kommer til å vare omtrent 800 år til. Framtiden tilhører i følge Spengler russerne, som er i ferd med å tre fram som en egen høykultur etter å ha vært dominert av vestlige former, inkludert kommunisme og demokrati, siden Peter den Store.<br />
<br />
Demokrati og diktatur<br />
Det Spengler ønsket var å finne generelle lover for hvordan historien utviklet seg, et prosjekt historikere flest for lengst hadde gitt opp da Aftenlandet kom ut. Allerede i samtiden ble det påpekt mange faktiske feil og mangler i historieframstillingen, og kunnskapen vår, særlig om eldre og utenomeuropeisk historie, er mye større enn den var på Spenglers tid. Kinesisk kultur ser jo også ut til å klare seg ganske bra for tiden. Det burde også være klart at Spengler egner seg dårlig som profet for de som er redd for at innvandrerne skal ta over Europa med det første. Spengler forutså at Vesten vil bestå videre i lang tid, men at den var i endring. Denne delen av analysen hans er mer interessant. For Spengler lever vi i pengenes tidsalder. Demokratiet er et redskap for pengemakten, som brukes til å fjerne alle reguleringer. Dette vil føre til pengenes diktatur som vil møtes med blodets makt. Blodet vil seire, for identitet er i følge Spengler langt viktigere enn penger, og demokratiet vil erstattes av cæsarisme – systemer med en viss lovgivende folkerepresentasjon, men med herskere med stor personlig makt. Nyere utvikling, med økonomisk globalisering og deregulering fulgt av velgere som fra elitens standpunkt ikke kjenner sitt eget beste, og som gjerne støtter en Trump, et Brexit, en Putin eller en Erdogan fordi identitet er viktigere for dem enn økonomisk vekst, kan godt leses inn i et slikt skjema.<br />
<br />
Ved siden av Spenglers analyse av forholdet mellom kapitalisme, demokrati og identitet er det også et annet forhold som gjør ham lite egnet for de selvutnevnte forsvarerne av vestlige verdier i vår tids kulturkamp. For Spengler er ikke den ene kulturen bedre enn den andre. Han avviser eksplisitt en eurosentrisk lesning av historien og tanken om at utviklingen går mot stadig mer avanserte og siviliserte tider fra oldtid til middelalder til moderne tid. Europa er ikke noe sentrum for den historiske utviklingen eller bedre enn de andre, bare annerledes. Slik blir Spengler, via Toynbees monumentale sivilisasjonshistorie, en forløper for den moderne globalhistoriske bevegelsen, med sitt krav om at hele verdens historie må med i fortellingen. Alle kulturer følger sitt eget løp. De oppstår, blomstrer, stivner og dør. Det vil også skje med Vesten. Når det er sagt ser altså Spengler på historien som alles kamp mot alle. Kulturene står i et motsetningsforhold til hverandre og den sterkeste vil vinne fram på kort sikt.<br />
<br />
Spengler i dag<br />
Det er ikke bare i Norge vi er opptatt av forfatterjubileer. Den faglige debatten rundt Spengler har ikke overraskende vært størst i tyskspråklige land. I forbindelse med jubileet har det kommet ut en rekke artikkelsamlinger og korte bøker. Flere utgivelser er på veg. Jeg har lest tre av dem.<br />
<br />
Artikkelsamlingen Der lange Schatten Oswald Spenglers (David Engels, Max Otte og Michael Thöndl (red.) er den første utgivelsen til det nystiftede Oswald Spengler Society for the Study of Humanity and World History. Artikkelforfatterne behandler dels resepsjonen av Spengler i samtid og ettertid, dels er de opptatt av å vise at Spenglers historiefilosofi er relevant både for å forstå verdenshistorien slik den har forløpt og for å forstå den aktuelle politiske situasjonen i Europa i dag.<br />
<br />
Untergänge des Abendlades. Studien zu Oswald Spengler samler artikler skrevet av den pensjonerte antikkhistorikeren Alexander Demandt gjennom snart 40 år. Demandt er blant de få som har befattet seg med Spengler over en lenger periode, ved siden av beslektede faglige hovedinteresser som studiet av senantikken og Romerrikets fall. Demandts artikler har sin styrke i å forklare Spengler gjennom å sette ham i idehistorisk og historiefilosofisk sammenheng.<br />
<br />
Der Demandt sikkert har sympati for sitt forskningsobjekt, men stiller seg strengt nøytral som forfatter, er den sveitsiske filosofen Peter Strasser sterkt kritisk i sin Spenglers Visionen. Hundert Jahre Untergang des Abendlandes. For Strasser tjener Spengler først og fremst som advarsel mot misantropi samt misforståelse og misbilligelse av liberale og demokratiske, det vil si vestlige verdier: Vestens kultur finnes, men den er forskjellig fra det Spengler hevdet, og den går ikke under med mindre vi lar det skje.<br />
<br />
Angrer jeg på at jeg tilbrakte sommeren 2018 med misantropen Spengler? Ikke egentlig. Om Spengler fungerer dårlig både som realhistoriker og som dommedagsprofet har han altså like fullt interesse som analytiker både av sin egen og vår egen samtid. Han har påvirket historiefaget både gjennom den høyst levende tesen om sivilisasjonenes kamp og gjennom kritikken av eurosentrisk historieskrivning som navlebeskuende og trangsynt. Bestselgeren fra 1918 blir neppe folkelesning igjen, men Spengler skriver overraskende enkelt og tilgjengelig, i alle fall innenfor kategorien tysk filosof.<br />
<br />
<br />
<br />
Demandt, A. (2017). Untergänge des Abendlandes: Studien zu Oswald Spengler.<br />
Engels, D., Otte, M., Thöndl (2018). Der lange Schatten Oswald Spenglers: Einhundert Jahre Untergang des Abendlandes.<br />
<br />
Spengler, O. (2017). Der Untergang des Abendlandes: Umrisse einer Morphologie der Weltgeschichte.<br />
<br />
Strasser, P. (2018). Spenglers Visionen: Hundert Jahre Untergang des Abendlandes.<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-33322356233276444912018-10-03T20:59:00.000+02:002018-10-16T22:15:53.723+02:00Globalhistorie og avkolonisering av akademia<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-align: start; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBP_KjGO6bhzsJ0Cc_XozQJ4xnTEikt70ELuvuUbuLSsvuK3ULOKdrO6NRZB4M3Cmjliz-dNsOwJBlDvDto9z-wblbdTra1X0V55SBgCP0E-GiT4ZeoqYAdTaI3Nv76CYzJbheM2W3Erg/s1600/A450C137-5FCB-46C5-AA7D-E6F1AED4F07A.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBP_KjGO6bhzsJ0Cc_XozQJ4xnTEikt70ELuvuUbuLSsvuK3ULOKdrO6NRZB4M3Cmjliz-dNsOwJBlDvDto9z-wblbdTra1X0V55SBgCP0E-GiT4ZeoqYAdTaI3Nv76CYzJbheM2W3Erg/s640/A450C137-5FCB-46C5-AA7D-E6F1AED4F07A.jpeg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ibex-gasellene som prydet tempelet i Yeha, Etiopia, er minst 2700 år gamle. De er litt afrikanske, litt arabiske og helt seg selv. Tatt vare på av den etiopiske kirken, funnet, forstått og formidlet av tyske forskere. Koloniale eller ikke, fine er de. Foto: Eivind Heldaas Seland</td></tr>
</tbody></table>
<br /></div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-align: start; text-decoration: -webkit-letterpress;">
I sommer startet ordskiftet om «avkolonisering av akademia», først i Klassekampen, senere i andre media. Til tross for at jeg forsker og underviser i globalhistorie og har reflektert mye rundt de spørsmålene som tas opp har jeg har nølt med å melde meg på debatten, som jeg opplever som unødvendig hard og lite fruktbar. Jeg har lite lyst til å bli plassert i selskap hvor jeg ikke føler meg hjemme. På den ene siden ser jeg at jobbeskrivelsen min – globalhistoriker – som jeg forøvrig deler med utmerkede kolleger med helt ulike syn i mange saker, som Terje Tvedt og Dag Herbjørnsrud – brukes som skjellsord i sosiale medier. På den andre siden vet jeg at enkelte vil mene at jeg som hvit mann i førtiårene uansett ikke er meningsberettiget i saken.<br />
<br /></div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Når jeg likevel stikker hodet fram er det fordi jeg i høst hadde jeg gleden av å besøke Etiopia. Jeg skal ikke påstå at det gjør meg til ekspert på noe som helst, men det fikk meg til å tenke over forholdet mellom historie, selvforståelse, forskning og identitet. Landet kan vise til en historie – i den tradisjonelle forståelsen av statssamfunn og skriftkultur – som går mer enn 2700 år tilbake. Like langt som ved Middelhavet, i India, Kina og for den del i Amerika. Mye lengre enn i Nord-Europa. Etiopierne er stolte over fortiden sin, og det med rette, slik alle andre også bør være det. Like fullt er det slik at denne historien i stor grad er avdekket av forskere fra Europa og i noen grad fra Nord-Amerika. Ved siden av lever etiopiernes egen versjon av historien, knyttet til bibelfortellingene og tradisjonen om en uavbrutt linje tilbake til dronningen av Sabas besøk hos kong Salomo. Også denne versjonen forskes på og formidles ved vestlige universiteter. De to fortellingene passer ikke sammen, men lever godt ved siden av hverandre. Den ene er basert på etterprøvbar vitenskap. Det er den andre også, den bare tar for seg et annet felt, nemlig tradisjon og idéhistorie heller enn historie og arkeologi. En større toleranse for andre syn og tradisjoner kunne vært et godt utgangspunkt for debatten om den såkalte avkoloniseringen av akademia også.</div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Med det utgangspunktet vil jeg henlede oppmerksomheten på følgende:</div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Debatten rundt disse problemstillingene er ikke ny. Kritikken av eurosentrisk historieskrivning er minst hundre år gammel og ute i verden er globalhistoriske perspektiver normen heller enn unntaket som innføring i historiefaget.</div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Verden går ikke alltid framover. Dag Herbjørnsrud har overbevisende vist hvordan forskning og undervisning ved norske universiteter har blitt mer eurosentrisk særlig etter andre verdenskrig. Forskere i kolonitiden var faktisk atskillig mer interessert i verden utenfor Europa enn tilfellet er i dag.</div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Det er faktisk ikke så ille. Norge er et lite land med begrenset og spredt kompetanse. Vi klarer ikke dekke alt. I USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Japan finnes det toppkompetanse på alle deler av verden. Norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner er hjertelig velkomne til å satse mer på humaniora og samfunnsvitenskap.</div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Skillelinjene er ikke klare. Den erkekonservative ultraimperialisten Oswald Spengler var for eksempel en sterk kritiker av eurosentriske historiesyn. Dette skriver jeg om i neste nummer av tidsskriftet Prosa, som kommer senere denne måneden.</div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Europeiske og amerikanske forskere har levert og fortsetter å levere mesteparten av forskningen også på andre deler av verden. Den er selvsagt preget av dette, men er og har vært svært verdifull for å skape historisk bevissthet i det globale sør og kunnskap og interesse for andre deler av verden i nord. Å slutte å lese eller drive denne typen forskning er snarveien til kunnskapsløshet og fordommer.</div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="caret-color: rgb(69, 69, 69); color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 17px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Vi bør lese og lære mer om andre deler av verden, ikke mindre om Europa. Mange av oss prøver etter fattig evne å bidra til dette. Vi bør også lese mer av forskere, filosofer og forfattere fra det globale sør uten å lese mindre skrevet av europeere og nord-amerikanere. Det gjør oss klokere, ikke dummere. Å finne disse tekstene er imidlertid ikke alltid enkelt. Det mest forstemmende med debatten om avkolonisering av akademia er at målet for alle parter tilsynelatende er å lære minst mulig om den tradisjonen de ser på som "den andre".<br />
<br />
(Teksten ble lett revidert 16.10.18)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;">
<br /></div>
<br /></div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-51948828443275099302018-05-12T22:49:00.000+02:002018-05-12T22:49:32.942+02:00Globalhistorisk vintage-brettspill: Civilization 1982<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOiUYaJEb65pZVjUIQOX1Pat02gSR_2n7sq_19emUuEEN8ZMpVSFA9aIQ5pYpyDgM_fmKvhr9Adqf6rW6XTeHDGmyInvDbi-yzvAleTuJ1q-PkxzHAFNp1Zvo_Otf00KoQJHRedgNnLx0/s1600/IMG_0819.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOiUYaJEb65pZVjUIQOX1Pat02gSR_2n7sq_19emUuEEN8ZMpVSFA9aIQ5pYpyDgM_fmKvhr9Adqf6rW6XTeHDGmyInvDbi-yzvAleTuJ1q-PkxzHAFNp1Zvo_Otf00KoQJHRedgNnLx0/s640/IMG_0819.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Spillebrettet med den arkeologiske tabellen som viser hvor langt de ulike folkene er kommet i utviklingen.<br /><br /></td></tr>
</tbody></table>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8u0R3BbUCwy7mGagNfCdFPOwbwIa4N3IFHrQ8nrz9MXu8AEHKIfT3fX8W7Sv1326tnBoEuD6HTNZeu05aVW9LcaZdVavChoUD-pybLDGb8ZQ5SSISOf27zbxMM-eKZ7cw6-shJuMV3vg/s1600/IMG_0824.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8u0R3BbUCwy7mGagNfCdFPOwbwIa4N3IFHrQ8nrz9MXu8AEHKIfT3fX8W7Sv1326tnBoEuD6HTNZeu05aVW9LcaZdVavChoUD-pybLDGb8ZQ5SSISOf27zbxMM-eKZ7cw6-shJuMV3vg/s320/IMG_0824.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Brettspillet <i>Civilization (</i>Avalon Hill 1982)<br /><br /><br /><br /><br /></td></tr>
</tbody></table>
Forleden, da jeg ryddet i gamle ting jeg ikke har hatt hjerte til å skille med av med, dukket det opp en skatt jeg nesten hadde glemt: Brettspillet <i>Civilization, </i>som ble inspirasjonen til den populære dataspillserien med samme navn. Spillet, som jeg plukket opp en gang på tidlig nittitall og neppe har rørt de siste 20-årene ble først gitt ut av det amerikanske spillforlaget Avalon Hill i 1981. Mitt eksemplar er en andreutgave gitt ut året etter. Jeg husker spillet med glede og hadde også mye moro av de første versjonene av dataspillet, før arbeid og familie gjorde det vanskelig å prioritere lange kvelder og netter til spill, enten det var på brett eller skjerm. Det er kjekt å mimre om gamle dager, men det er også interessant å se hvordan globalhistorie som fagfelt ble forsøkt formidlet som spill.<br />
<br />
Civilization handler nemlig om utviklingen av det vi kaller komplekse samfunn, eller med et enklere ord stater. Stater er samfunn med høy grad av spesialisering og lagdeling. Denne prosessen skjedde på alle kontinenter, om enn til svært ulik tid, og er derfor en av de virkelig globale prosessene i menneskenes historie. Alt tyder på at hvis vi mennesker blir mange nok og lever på begrenset plass vi l det utvikle seg stater, enten det er i vikingtidas Norge, i Mesopotamia sist i steinalderen, eller i Mellom-Amerika rundt starten av vår tidsregning.<br />
<br />
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgympoqNKmE7CFl9JAeQ9cGa9fFH7vl4kmNTwXUeqTD57vmHpC-z7bfVYifu3thVwYVbeJrNPXJ96BcSzVXN2_qzFEQNa_piMXDrOU0Z3CngkItIb2rhUxEkqyKePVuhnWeivF9tuLQPLQ/s1600/IMG_0823.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgympoqNKmE7CFl9JAeQ9cGa9fFH7vl4kmNTwXUeqTD57vmHpC-z7bfVYifu3thVwYVbeJrNPXJ96BcSzVXN2_qzFEQNa_piMXDrOU0Z3CngkItIb2rhUxEkqyKePVuhnWeivF9tuLQPLQ/s320/IMG_0823.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Egypt er et rikt område med god tilgang på<br />sjøen, men Nildalen er utsatt for flom.<br /><br /><br /><br /></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Spilleren kan velge mellom ni folk, som ved starten av yngre steinalder befinner seg i utkanten av middelhavsområdet. Hver tur øker befolkningen, med mindre det skjer en naturkatastrofe, noe som hender stadig vekk. En samler også inn naturressurser: salt, oker, bronse og mye annet. Etter hvert kommer en i kontakt med andre folk, kan bygge byer og skip, handle og krige. Ressursene som handles med kan settes om i teknologiske innovasjoner – alt fra keramikk til demokrati – som gir spillerens folk økonomiske, demografiske eller militære fordeler.<br />
<br />
Det blir fort dårlig plass. Noen landområder, så som Nildalen, er langt mer produktive enn andre, men til gjengjeld utsatt for flom. Epidemier, jordskjelv og samfunnsproblemer, for eksempel ikonoklasme (billedstorming) dukker opp blant handelsvarene og rammer en, noen eller alle spillere. Langsomt beveger en seg gjennom (for)historien. For å gå inn i en ny tidsalder, for eksempel bronsealderen, kreves det både et visst antall og bestemte typer teknologi, for eksempel metallurgi. Spillet avsluttes ved slutten av jernalderen, her satt til 250 før vår tidsregning. For å kompensere for litt forskjellige naturvilkår har det ulike folkene litt forskjellig progresjon gjennom de ulike periodene og litt <br />
<div style="text-align: left;">
</div>
forskjellige seiersmål.<br />
<br />
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirwjnPun_KECCfeguW94D6PuMcp3EoXkBSQk5osxATO4xwGg7wDLV_ojURITln_UbGQdXnpbdim4Fmlh1mYr_pt1JaD7Pdt0K7flWSXC5LhazzW_QDEyvzNkxCbo03UabYT2Hpx1iiFeI/s1600/IMG_0820.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirwjnPun_KECCfeguW94D6PuMcp3EoXkBSQk5osxATO4xwGg7wDLV_ojURITln_UbGQdXnpbdim4Fmlh1mYr_pt1JaD7Pdt0K7flWSXC5LhazzW_QDEyvzNkxCbo03UabYT2Hpx1iiFeI/s320/IMG_0820.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Keramikk er nyttig, men musikk er et steg på<br />vegen mot lovverk, og det er også bra å ha.<br /></td></tr>
</tbody></table>
Som historiker er jeg ganske imponert over det faglige nivået i spillet. Simulasjonen av samfunnsutvikling er ganske avansert, uten at regelverket eller informasjonen gå på bekostning av spillbarheten. Ulike typer teknologi avhenger av hverandre og låser opp forskjellige fordeler. Keramikk reduserer for eksempel virkningene av hungersnød. Som spiller husker jeg ikke at jeg tenkte så nøye over dette, men årsaken er selvsagt at keramikk gav mulighet til å lagre mat tørt og ute av rekkevidde for skadedyr. Både befolkningsstørrelse og handel er viktige i spillet, for å skaffe ressurser til å utvikle de ulike typene teknologi. Stor befolkning gir stor produksjon, men varebytte må til for å øke verdien av ressursene. Noen ganger går det galt, og istedenfor handelsvarer dukker det opp pest eller naturkatastrofer. Noen slike ulykker rammer alle, andre kan byttes bort til motspillere som tror de skal få verdifulle varer. Dette simulerer historiske prosesser på en enkel måte. Kontakt fører til økt velstand og utvikling, men innebærer også risiko.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQeH0hSNLzRlYf7nxdiyj8J0SU3-pYDXPZjMaPwy5MYqdnSd0mGE5AgLrmMY_LTZ4i-s6EclHiP0Ckz_0YsYLKnDfB7-ErwhvhKbiJmuNoFMI3jjbr-zBubT2RPsViGo4hgK1LTnmvrEM/s1600/IMG_0821.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQeH0hSNLzRlYf7nxdiyj8J0SU3-pYDXPZjMaPwy5MYqdnSd0mGE5AgLrmMY_LTZ4i-s6EclHiP0Ckz_0YsYLKnDfB7-ErwhvhKbiJmuNoFMI3jjbr-zBubT2RPsViGo4hgK1LTnmvrEM/s320/IMG_0821.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det var ikke alltid gøy å leve i gamle dager.<br /><i>Civilization </i>inneholder et knippe natur-<br />katastrofer og menneskeskapte tragedier som kan <br />ramme når som helst.</td></tr>
</tbody></table>
Nå husker jeg at spillet kunne bli litt kjedelig, ikke minst fordi reglene sterkt favoriserer fredelig sameksistens og handel framfor plyndring og krig, og fordi reglene for å løse konflikter gjorde at spilleren med størst befolkning alltid ville vinne. Om dette ble gjort fordi spillskaperne ville vektlegge fredelig sameksistens eller fordi en mer realistisk simulering av konflikt ville blitt for komplekst vet jeg ikke. Særlig historisk realistisk er det ikke. Historisk har konflikt har vært en minst like sterk drivkraft for endring som handel og samarbeid.<br />
<br />
Det har utvilsomt vært fagfolk med på å utvikle brettversjonen av <i>Civilization. </i>Spillet speiler godt det vi visste om siste del av forhistorien rundt 1980. Faglig er det preget av det vi kaller den ny-evolusjonistiske retningen innen arkeologien, der en tenkte seg at det fantes lover for historisk utvikling og at dersom de rette brikkene var på plass ville en få en lik utvikling på forskjellige steder. Nå har dette lenge vært sett på som en utdatert og eurosentrisk tankemåte, hvor en prøver å tre en modell basert på vestlig historie ned over alle samfunn til alle tider. Ironisk nok er denne måten å tenke på på veg tilbake i historie og arkeologi, om enn i modernisert form, de fleste vil i dag mene at det finnes likheter i hvordan samfunn utvikler seg, fordi mennesker har noen mønstre for samhandling som er felles og særegne for vår art.<br />
<br />
Spillskaperne har forøvrig gjort en innsats for å distansere seg fra utdaterte og eurosentriske utviklingsmodeller. Alle folk har mulighet til å vinne spillet, og ved siden av egyptere og babylonere er blant annet afrikanere og illyrere fra Balkan med. Teknologipakken er riktignok tydelig fra Middelhavet og Midtøsten, men modellen kunne vært overført til andre deler av verden.<br />
<br />
Spillet kunne uten tvil fungert både som underholdning og i undervisning i 2018. Mediet er gammeldags, men enkelheten, det faglige grunnlaget, og elegansen i spillmekanikken imponerer.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-80861065067115172552018-01-17T20:04:00.002+01:002018-01-17T20:04:40.537+01:00Romerne invaderer Britannia!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzRqR8wc-mx65y2zn1f3siqvYEJH_j5QCUbDF8JfpBz7Dm0mtL9nbh4i3oYTcbbxWpF_S22st6YdZY4CLKwbqy472y8PkIU_Rtx4ImcSbVmD7nb1Y_RekixzLPm-rJ0H2WrggPNY-iToY/s1600/Antedia.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="960" data-original-width="960" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzRqR8wc-mx65y2zn1f3siqvYEJH_j5QCUbDF8JfpBz7Dm0mtL9nbh4i3oYTcbbxWpF_S22st6YdZY4CLKwbqy472y8PkIU_Rtx4ImcSbVmD7nb1Y_RekixzLPm-rJ0H2WrggPNY-iToY/s640/Antedia.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Dronning Antedia av stammen Regni (Zoë Wanamaker). Foto HBO Nordic. Dronningen er fiktiv, men vi vet at kvinner kunne ha politisk makt og militær kommando i Britannia.</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;"><br /></span>
<span style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;"><br /></span>
<span style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">På fredag kommer HBO-serien Britannia, som handler om den romerske invasjonen av øya for snart 2000-år siden. Serien tar ikke mål av seg til å være historisk korrekt, men er inspirert av det som skjedde. Britannias tidlige romerske historie er godt dekket i romerske kilder, noen av dem skrevet av aktører og samtidige observatører. Her er litt av den historiske bakgrunnen.</span><br />
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
Britannia var bebodd av keltiske folk. Romerne kalte dem gallere og så til å begynne med på øya som en forlengelse av det område de kalte Gallia, som også omfattet områder som svart omtrent til dagens Sveits, Italia nord for elva Po, Frankrike, Belgia, og Nederland øst til Rhinen. I århundrene før starten av vår tidsregning vet vi at kartagiske handelsmenn fra Nord Afrika kjøpte tinn fra gruvene i Cornwall. Britene eksporterte også bly, slaver, huder og kveg. Tilbake fikk de vin og luksusvarer fra Middelhavsområdet. Britene dyrket korn og holdt husdyr. Øya var delt i småkongedømmer som stadig lå i krig. De sterkeste statene i sør hadde små bysentra og ga ut mynter. Kontakten over kanalen var nær, og høvdingene på begge sider var forbundet gjennom ekteskap og skiftende allianser.</div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
Den første direkte kontakten med Romerne kom under Cæsars felttog Gallia 58-52 før vår tidsregning. Caesar skrev selv rapporter fra felttoget som ble lest opp i Roma og som senere ble redigert til verket vi kjenner som <i>Gallerkrigene.</i> Selv om han alltid setter seg selv i et godt lys og ikke alltid har forstått det han har hørt og opplevd kan vi regne med at hovedtrekkene i fortellingen er sannferdige. Britiske stammer hadde kjempet med sine allierte mot romerne og romernes fiender hadde søkt tilflukt på øya. På sensommeren 55 før vår tidsregning fikk Cæsar bygd skip og satte over til Kent i Sørøst-England. Hæren manglet trenet (støtteavdelingene) og kavaleri og Cæsar våget seg verken på større slag eller overvintring. Arkeologer fra Universitetet i Leicester mener nå at de har funnet <a href="http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-5125295/Landing-site-Julius-Caesars-invasion-Britain-found.html" target="_blank">basen han bygde den gangen</a>. Året etter kom han tilbake med full hær, kjempet flere slag, fikk satt inn en av sine lokale allierte som konge, og reiste tilbake mot løfter om betalinger av tributt. Cæsar forteller at folk i Britannia malte seg blå med saft fra planten vaid for å virke mer skremmende i kamp. Pressebildene fra HBO-serien tyder på at de ar tatt med seg dette.</div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
Så gikk årene. Cæsar døde. Det ble borgerkrig i Romerriket. Cæsars arving Augustus og hans etterfølger Tiberius hadde hendene fulle andre steder. Vi vet ikke om tributten ble betalt, men arkeologiske funn viser at kontakten mellom romersk Gallia og Britannia var tett og geografen Strabon, som levde på Augustus' tid, hevdet at tollinntektene fra handelen med øya var så høye at en invasjon slett ikke ville lønne seg.</div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
Romerske keisere var avhengige av å kunne vise til militære triumfer for å få støtte hos hæren og i befolkningen. Ettersom de enkle, nære og rike målene var tatt ble dette vanskeligere. Den gale keiser Caligula skal ha forberedt en invasjon av Britannia som ble avlyst i 40 etter vår tidsregning, men planene lå klare tre år senere for hans etterfølger Claudius, som kom til makten nærmest ved et uhell, og som hadde behov for å sette seg i respekt. Det er denne invasjonen HBO-serien er inspirert av. Den kom til å bety starten på nesten 400-års romersk nærvær på øya.</div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
Romerne var opptatt av å ikke gå til krig uten grunn. Nå fikk de et påskudd i at en deres allierte var drevet i eksil. Det ble utrustet en hær under ledelse av den erfarne Aulus Plautius, og fire legioner, mer enn 20.000 mann gikk i land sommeren år 43. Med i ledelsen var og den unge Vespasian, som skulle bli romersk keiser 26 år senere. Denne gangen møtte romerne sterk motstand, men de klarte å bite seg fast og fikk kontroll over området sør for Themsen og videre nord langs Nordsjøkysten mot Colchester, som var sete for kongene i Sørøst-England. Plautius sendte bud på keiseren, han ankom i følge med krigselefanter, tilbrakte 16 dager på øya og tok i mot britenes overgivelse. Så reiste han hjem for å ta imot hyllesten som ventet en romersk triumfator, men kampene om herredømmet over Britannia hadde akkurat begynt. Det får imidlertid vente til en annen gang. Nå kan vi først glede oss til ni episoder om begivenhetene den første tiden.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
</div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
<br /></div>
<div style="font-family: HelveticaNeue; font-size: 12px;">
<br /></div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-57046222680118832152017-06-30T09:45:00.001+02:002017-06-30T09:45:53.473+02:00Palmyra: Historie og kulturarv fra Zenobia til Assad<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="text-align: left;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXhfnmFwvLLhPOSHKRkojOVfO7jIfabhrU_azryNCXGTSGP9yHhedrSzaxbaAbsdPg-RlbjtDMKZ9sS4y3q1eR32caYzR1nSopWgBVx6edIDY9fzX2909tvlAWkB298nlxwWcMA8vavXE/s1600/Bymuseet_BM+A3plakat_Tadmor_juni2017_72.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1191" data-original-width="842" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXhfnmFwvLLhPOSHKRkojOVfO7jIfabhrU_azryNCXGTSGP9yHhedrSzaxbaAbsdPg-RlbjtDMKZ9sS4y3q1eR32caYzR1nSopWgBVx6edIDY9fzX2909tvlAWkB298nlxwWcMA8vavXE/s640/Bymuseet_BM+A3plakat_Tadmor_juni2017_72.jpg" width="452" /></a></div>
</h2>
<div class="MsoNormal">
<o:p><i>En revidert versjon av denne teksten ble publisert i <a href="https://www.bt.no/btmeninger/debatt/En-dag-skal-Palmyra-bygges-opp-igjen-335850b.html" target="_blank">Bergens Tidende 24.06.2017</a></i><a href="https://www.bt.no/btmeninger/debatt/En-dag-skal-Palmyra-bygges-opp-igjen-335850b.html" target="_blank"> </a></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><br /></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Midt i Syria ligger byen Tadmor, bedre kjent under sitt
greske navn Palmyra. Inntil terrorgruppen IS’ målbevisste ødeleggelser i 2015
og 2017 var Palmyra blant de største og best bevarte kulturminnene fra
antikken, ikke bare i Syria, men i hele verden. Gjennom flere tusen år har
Midtøsten vært historiens veikryss. Hærer, handelsfolk og misjonærer har
krysset mellom Europa, Asia og Afrika. Båndene går også på tvers av tid. Vår
historie starter på mange måter i Midtøsten, og slik ødeleggelsene av kulturarv
viser er vår fjerne fortid viktig for moderne politikk og identitet både i og
utenfor regionen. I sommer samarbeider <a href="http://www.bymuseet.no/vaare-museer/bryggens-museum/aktiviteter/2017/june/30/reiser-til-tadmor-historie-og-kulturarv-i-palmyra-og-midtoesten/" target="_blank">Bymuseet i Bergen</a>, Universitetet i
Bergen og kunstneren <a href="https://www.amandachambers.co.uk/#/exhume/" target="_blank">Amanda Chambers</a> om utstillingen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Reiser til Tadmor: Historie og kulturarv i Palmyra og Midtøsten</i>.
Utstillingen, som er finansiert av Norges Forskningsråd, forteller historien om
Midtøsten som møteplass, på godt og vondt,<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>fokusert gjennom Palmyra. Vi følger byen fra den første bosetningen i
slutten av steinalderen, via storhetstiden i antikken, til ødeleggelse og en
befolkning på flukt i dag.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Palmyra er en oase. En underjordisk kilde gjør det mulig å
dyrke jorden og skaffe vann til en by midt i ørkenen. Oasen ble først bosatt i
steinalderen. For om lag 3000 år siden ble kamelen temmet. Det gjorde det mulig
å ta i bruk ørkenen på en helt annen måte enn før. Fram til lastebilene kom på
1920-tallet var kamelen ridedyr, pakkdyr og kilde til mat og brensel for
ørkenboerne. På romersk tid begynte folk i Palmyra å drive handel mellom
middelhavskysten og Persiabukta. Ved å ta snarveien gjennom ørkenen kunne
handelsfolk slippe unna skattlegging. Østens silke, krydder, røkelse og bomull <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>ble byttet mot romersk vin, glass, gull og
sølv. Snart kjøpte palmyrenerne egne skip og seilte ut i verden. Vi finner dem
som handelsfolk i Jemen, Pakistan og Italia og som soldater i Nord England og
Romania.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Handelen brakte store inntekter til Palmyra, og slik ble
byen vi i dag kjenner ruinene av skapt. Palmyrenerne blandet romerske, greske,
arabiske, syriske og iranske kulturuttrykk til noe som var helt deres eget.
Dette har gjort kulturarven fra byen unik i verdenssammenheng, og ødeleggelsen
desto mer tragisk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Midt på 200-tallet var det store problemer i Romerriket.
Krig, borgerkrig, økonomisk krise og pest hadde skapt kaos i riket. Palmyra,
styrt av dronning Zenobia, blomstret som aldri før. I år 270 prøvde hun å
benytte situasjonen til å få satt inn sin mindreårige sønn som romersk keiser.
I to år styrte hun over Midtøsten fra byen i den syriske ørkenen. Hun kunne fort
ha lyktes, men ble slått på slagmarken, tatt til fange og ført til Roma.
Palmyra ble ødelagt for første gang etter at befolkningen gjorde opprør mot
romerne. Byen fortsatte som romersk grensefestning og senere som regionalt
knutepunkt i ørkenen, men fikk aldri den samme betydningen igjen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Zenobia ble imidlertid aldri glemt. Både arabiske og
europeiske forfattere lot seg fascinere av ørkendronningen som nesten hadde
erobret det mektige Romerriket. På 1600-tallet ble ruinene av Tadmor
gjenoppdaget av europeiske reisende. Beskrivelsene av byen ble rasende populære
i vesten og har blant annet inspirert det amerikanske riksvåpenet og våre egne
forfattere Ludvig Holberg og Henrik Wergeland. For de første<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>syriske nasjonalistene, som kjempet mot
tyrkisk og senere fransk styre ble Palmyra og Zenobia symboler på tapt storhet
og nasjonal stolthet, slik vikingtiden og middelalderen ble brukt i utviklingen
av norsk identitet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fra 1920-tallet ble Palmyra et av Syrias viktigste
turistmål. Før borgerkrigen startet i 2011 var det planer om å starte direkte
charterflyvninger fra Europa, Russland og Midtøsten. For Assad-regimet var
fortellingen om gammel storhet nyttig fordi den kunne forene Syrias mange
religiøse og etniske grupper. For vanlige syrere var bildet delt. Palmyra var
en kilde til stolthet og nasjonal bevissthet, men i byen lå også det beryktede Tadmor
fengsel, et av stedene hvor regimet sperret inne, torturerte og drepte
politiske motstandere.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ødeleggelsene i 2015 og 2017 og det brutale drapet på
tidligere museumsdirektør Khalid al-Assad rystet verden. Noen av Palmyras
kulturskatter er reddet, mye er ødelagt for alltid, og annet er fortsatt i
fare. Tadmors befolkning er drevet på flukt og hagene i oasen er brent ned. En
dag skal Palmyra bygges opp igjen, både kulturminnene og byen. Det er mange som
har meninger om hvordan det skal gjøres og hvem som skal sette premissene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>803</o:Words>
<o:Characters>4259</o:Characters>
<o:Company>Universitetet i Bergen</o:Company>
<o:Lines>35</o:Lines>
<o:Paragraphs>10</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>5052</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>14.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
I <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Reiser til Tadmor</i>
forteller vi denne historien ved hjelp av bilder og gjenstander fra Palmyra og
med tilknytning til Palmyra. Amanda Chambers stiller ut installasjonen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Exhume</i>, som er direkte inspirert av
ødeleggelsene av kulturminnene. Målet er å vise hvordan fortiden er viktig for
oss i dag, og hvordan verden er knyttet sammen på tvers av geografi og tid,
noen ganger uten at vi helt er klar over det. Utstillingen står på Bryggens
Museum fra 1. juli – 17. september. <o:p></o:p></div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-47194894955377339892017-03-24T20:05:00.000+01:002017-03-24T20:12:59.516+01:00Sammenvevd fortid: Den relasjonelle vendingen i antikkfagene<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="text-align: left;">
<span style="font-weight: normal;">Denne teksten ble først publisert i <i><a href="http://samtiden.no/" target="_blank">Samtiden</a> </i>3/4–2016</span></div>
<h1 style="line-height: 200%;">
<span style="font-size: 10pt;">«</span><b style="font-size: 10pt;">Eit menneske er inga øy</b><span style="font-size: 10pt;">, sitt eige heile; kvar ein er bit av eit
kontinent, del av fastlandet.»</span></h1>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 10.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">John Donne 1624, gjendiktning ved Åsmund Bjørnstad<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><i>I 1993 arbeidet italienske arkeologer på gravplassen til en
romersk villa i Vallerano i Romas sørlige forsteder. Ingen ventet seg
spektakulære oppdagelser. </i></span><i>I romersk keisertid var det mange slike
landeiendommer i dette området. Det var vanlig å kremere de døde, og de fikk
sjelden følge av gravgods ut over en skillemynt i munnhulen for å betale
Charon, fergemannen som skulle bringe sjelen over elva som skilte de levendes
verden fra de dødes. De fleste gravene i Vallerano var da også ytterst enkle,
men i en grav fra midten av det andre århundre etter vår tidsregning fant
arkeologene skjelettet til en jente på rundt 18 år. Hun var ikke kremert, og i
graven hadde hun fått med en dukke av elfenben og et rikt utvalg av juvelbesatte
smykker. På en ring satt en liten diamant, den eneste som noensinne er funnet i
romersk kontekst. Råmaterialet til dukken må ha kommet fra India eller Afrika,
edelstenene fra India. Arkeologene mente å se paralleller mellom juvelene til
jenta og gravskulpturer fra ørkenbyen Palmyra i Syria. På grunnlag av
gravskikk, gravgods og gjenstander satte de jenta og hennes familie i
sammenheng med den syriske diasporaen som vi vet bodde i Roma på denne tiden.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span> Jenta
fra Vallerano var ingen øy. Hennes liv var innvevd i nettverk som strakte seg
over hele den antikke verden. De siste årene har antikkfagene gjennomgått en
relasjonell vending, hvor forskere for alvor har fått øynene opp for hvordan
ulike typer nettverkstilnærminger kan hjelpe oss å kartlegge og forklare fortidens
verden. </i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjV3UEzNqtF8l7Av-Xf0LSznZi64e07F3twRIR1lPZaWzPFTB62sI55KwA-GKn_kF3zclQLLWjjnPmPrVfzNPZqaE23BksSlILyoPdnudVIFnu1hstDhMrigrN1e8cSPigem6ikjd6g1gw/s1600/Seland2.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjV3UEzNqtF8l7Av-Xf0LSznZi64e07F3twRIR1lPZaWzPFTB62sI55KwA-GKn_kF3zclQLLWjjnPmPrVfzNPZqaE23BksSlILyoPdnudVIFnu1hstDhMrigrN1e8cSPigem6ikjd6g1gw/s320/Seland2.JPG" width="302" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div style="text-align: justify;">
Gravrelieffet til Tamma, datter av Sampsigeram. Hun døde en gang</div>
<div style="text-align: justify;">
mellom 100 og 150 etter vår tidsregning. Smykkene ligner de som ble<br />
funnet i Vallerano. Foto © Jørgen Christian Meyer. </div>
</td></tr>
</tbody></table>
<div style="text-align: left;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<o:p> </o:p>Graven i Vallerano
inneholdt ikke bare vakre og uvanlige gjenstander, men er også et rørende
vitnesbyrd om de nærmestes sorg over et menneskeliv som tok slutt i overgangen
mellom barndom og voksenliv. Slik kan gravfunnet studeres fra et
aktørperspektiv. Med konteksten graven inngikk i, åpner også analytiske vinduer
mot blant annet eiendomsforhold, status, kjønnsroller og økonomi i tiden den
stammer fra. Slik forteller den om samfunnsmessige strukturer. Men i tillegg
til dette illustrerer gravfunnet hvordan fortidens mennesker deltok i lokale,
regionale og proto-globale nettverk. Det er nettopp <i>forbindelsene</i> som kan belyse forholdet mellom aktør og struktur, og
som dermed kan fortelle oss hvordan aktørene var innvevd i fortidens verden.</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-indent: 35.4pt;">
Innsikten om at
alt henger sammen med alt er selvsagt verken ny eller original, slik
verselinjen fra 1600-tallsdikteren John Donne med all tydelighet viser. Likevel
er det samfunnsvitenskapene heller enn historievitenskapene som i første rekke
har levert verktøyene som setter oss i stand til flytte oppmerksomheten fra
aksjon til interaksjon. Denne utviklingen har hatt én teoretisk og én analytisk
dimensjon. Lenge har de to vært mangelfullt integrert, men nå er de i
fellesskap i ferd med å bidra til en relasjonell vending i antikkvitenskapene
og andre historiske disipliner. Denne vendingen kommer ikke som en erstatning
for de språklige, romlige og materielle vendingene som har formet fagene siden
1970-tallet, men som en mulig måte å bringe disse sammen på. Samtidig kan
relasjonelle tilnærminger møte etterspørselen etter humanistisk forskning som
også tar kvantitative tilnærminger på alvor og dermed forsøker å si noe om
helheten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Teoretisk
har den relasjonelle vendingen i alle fall tre hovedkilder. Den ene er tankene
om nettverks- og informasjonssamfunnet som ble utviklet på 1990-tallet, og som
kanskje kom klarest til uttrykk i Manuel Castells’ bok <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Rise of the Network Society </i>(1996).<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[2]</span></span><!--[endif]--></span></span>
Castells mente at vi på 1990-tallet var i ferd med å forlate den industrielle
æra og gå inn i en ny periode, der makt manifesteres i sosiale nettverk, og der
informasjon og kontroll med informasjonsstrømmer er elementet som kobler
individer, grupper og steder av og på disse nettverkene. Tid og sted blir
komprimert som følge av utviklingen av kommunikasjonsteknologi og mister delvis
sin betydning for hvordan nettverk kan operere. Castells beskrev vår samtid og
nære fortid, men historikere, arkeologer og filologer har også funnet ideen om
nettverkssamfunnet nyttig for å forstå førmoderne samfunn.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[3]</span></span><!--[endif]--></span></span> En
lignende kilde stammer fra historisk sosiologi og Michael Mann. Han har
presentert tanker som har mye til felles med Castells, men ut fra en modell for
sosiale maktnettverk bygd på kontroll med ideologiske, økonomiske, militære og
politiske ressurser.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[4]</span></span><!--[endif]--></span></span>
Hvis makt har ulike kilder og vokser og manifesterer seg innen sosiale
nettverk, er maktkamp verken et nullsumspill eller nødvendigvis knyttet til
kontroll med statsapparatet. Denne synsmåten er nyttig i studier av samfunn med
små eller svake stater, både i fortiden og i dag.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Lignende
perspektiver har blitt trukket opp av Douglass C. North og hans kolleger
innenfor feltet ny institusjonell økonomi. Retningen oppstod ut fra en
erkjennelse av at markedsøkonomisk teori ikke fullt ut kunne forklare økonomisk
atferd, med påfølgende behov for å bringe kulturelle variabler inn i økonomisk
analyse. North mener verden lar seg analysere som bestående av organisasjoner
og institusjoner. Organisasjoner er grupper av mennesker som arbeider mot en
blanding av individuelle og felles mål ved delvis koordinert atferd. Det kan
være et idrettslag, et firma, en etat eller en stat. Institusjoner er
spillereglene for samhandling, det vil si mønstrene som styrer forholdene
mellom individene. Ekteskap, statsborgerskap, vennskap og gjestfrihet er
eksempler på formelle og uformelle institusjoner.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[5]</span></span><!--[endif]--></span></span>
Norths rammeverk er også en form for nettverkstenkning, idet hans
organisasjoner faktisk er sosiale nettverk hvor institusjonene utgjør båndene medlemmene.
Denne tilnærmingen er også godt egnet for å forstå samfunn i eldre tid siden
den anser alt fra moderne stater til trossamfunn, etniske grupper og
nomadestammer som varianter av organisasjoner. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
Der samfunnsvitenskapene
tradisjonelt har forholdt seg til mellommenneskelige relasjoner har
fortidsvitenskapene, og særlig arkeologifaget, vært sterkt preget av de romlige
og materielle vendingene, hvor det å se mennesker i forhold til naturlig miljø
og fysiske omgivelser har vært et naturlig første skritt på veien mot å forstå
samfunnsforhold. Den andre inspirasjonskilden for den nye relasjonelle
tenkningen finner vi hos Bruno Latour. Gjennom sin aktør-nettverksteori (ANT)
bidro han nettopp til å slå en bro mellom de menneskelige og de
fysisk-materielle omgivelsene. Latour tar til orde for at nettverk ikke har
noen eksistens uavhengig av samhandling mellom aktørene, at også steder og
gjenstander er instrumentelle i slik samhandling og derfor sosiale aktører som inngår
i sosiale nettverk.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[6]</span></span><!--[endif]--></span></span>
Latour legger grunnlaget for at vi sømløst kan bruke steder og gjenstander i
analyser basert på sosiologiske modeller som de beskrevet over.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[7]</span></span><!--[endif]--></span></span>
Dette har vært avgjørende for å bygge ned fagskiller mellom historie, arkeologi
og filologi og for å legge grunnlaget for tverrfaglige analyser av fortiden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Styrken
i de teoretiske tilnærmingene skissert over er at de har forklaringskraft når
vi arbeider med fortidige samfunn, men i møtet med arkeologiske data eller
historisk kildemateriale er det også behov for verktøy som kan klassifisere,
kvantifisere, avdekke og visualisere forbindelser. Her har arkeologer og
historikere de siste årene for alvor fått øynene opp for mulighetene som ligger
i nettverksanalyse. Nettverksanalyse har røtter i sosiologien og
sosialpsykologien, hvor metoden opprinnelig ble brukt til å kartlegge samspill.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[8]</span></span><!--[endif]--></span></span>
Med bidrag fra matematikk- og statistikkfagene er det i årtiene etter andre
verdenskrig blitt utviklet en rekke verktøy for å kvantifisere nettverk, og
siden 1990-tallet har informatikkfaget gitt muligheter for å integrere
visualisering og statistisk analyse i programvare.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[9]</span></span><!--[endif]--></span></span> <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Alt
dette er gammelt nytt. Det som muliggjør det jeg med et begrep lånt fra
samfunnsfagene kaller <i style="mso-bidi-font-style: normal;">den relasjonelle
vendingen</i> i fortidsvitenskapene, er at de ulike tilnærmingene kommer sammen
og slik gir muligheter som de mangler hver for seg. Dette krever en kort
forklaring. Programvare og matematiske algoritmer gjør at det som startet som
sosial nettverksanalyse, kan brukes til å kartlegge ikke bare svært store
nettverk, men også nettverk som tradisjonell samfunnsvitenskap ikke ville sett
på som sosiale – for eksempel strukturer som oppstår som følge av kontakt
mellom steder, datamaskiner eller celler i kroppen. Nettverksanalyse kan hjelpe
oss med å visualisere og måle også slike materielle og romlige nettverk. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Fra aktør-nettverksteorien har vi lært at de
materielle omgivelsene i høyeste grad også inngår i sosial interaksjon. Nettverksanalyse
gir en metode som kan operasjonalisere de denne innsikten. Endelig gir
teoretikere som Castells, Mann og North oss grunnlag for å forklare hvordan <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>nettverkene vi kan rekonstruere ut fra
datamateriale, en gang inngikk i en samfunnsmessig kontekst.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Historikere
og arkeologer har naturlig nok tatt i bruk relasjonelle tilnærmingsmåter fra
ulikt ståsted. Der historikere i hovedsak har anvendt verktøyene som sosiologer
og psykologer har utviklet for å studere nåtidige sosiale nettverk ut fra for
eksempel arkiver og brevsamlinger, har arkeologer tatt for seg hvordan steder
og gjenstander har forholdt seg til hverandre og til folk. <o:p></o:p></div>
<h2 style="line-height: 200%;">
Relasjonelle tilnærminger og antikkfagene<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
Min påstand er at studiet av
førmoderne samfunn generelt, og antikkfagene spesielt, ikke bare står i en
særlig god posisjon til, men også har særskilt stor nytte av relasjonelle
tilnærminger. Antikkstudier har spesielle utfordringer knyttet til
kildematerialet, enten vi arbeider med historie, arkeologi eller filologi.
Materialet er begrenset, fragmentert og i mange tilfeller representativt bare
for elitesegmenter i samfunnene det stammer fra. Isolert sett er dette ulemper,
men det har også den positive siden at det lar seg gjøre å ta i bruk store
deler av tilgjengelig kildemateriale til det problemet en ønsker å undersøke.
Det er for eksempel overkommelig å sammenligne Vallerano-begravelsen med andre
ordentlig publiserte utgravninger av kvinnegraver fra det 2. århundre. Ideelt
sett burde alle antikkstudier være tverrfaglige. De fleste undersøkelser ville
tjene på å integrere alle tilgjengelige typer data. Dette skjer selvsagt ikke i
praksis. Det meste av forskningen er individuell, og de små antikkmiljøene er
delt mellom ulike fag, har ansvar for å ivareta bredde, og speiler forskernes
ulike interesser. Nettverksanalyse har den store fordelen at metoden er nøytral
med hensyn til materiale. Litterære tekster, dokumenter, innskrifter,
gjenstander og steder kan behandles på samme måte, og integreres i samme
analyse i den grad det er hensiktsmessig. Dette er utvilsomt noe av bakgrunnen
for at relasjonelle tilnærminger har hatt såpass stort gjennomslag innen
antikkvitenskapene de siste årene.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[10]</span></span><!--[endif]--></span></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-indent: 35.4pt;">
Ved
Universitetet i Bergen gjennomførte vi i årene 2009–2013 et arkeologisk og
historisk forskningsprosjekt om oldtidsbyen Palmyra i Syria.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[11]</span></span><!--[endif]--></span></span>
Palmyra ligger i ørkenen omtrent midtveis mellom Damaskus og Eufrat-elva. I
romersk tid ble det som opprinnelig var en liten oasebosetning, et viktig
senter i handelen med blant annet krydder, edelsteiner og tekstiler mellom Det
indiske hav og Middelhavet. Stedet vokste til en storby som midt på 200-tallet
var den viktigste i det østlige Romerriket. På 270-tallet så byens dronning
Zenobia seg i stand til å lede et, riktignok mislykket, opprør med sikte på å
sette inn sin mindreårige sønn på keisertronen. Dette var kanskje hjembyen til
jenta som arkeologene fant gravstedet til utenfor Roma i 1993.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Det
vi ønsket å finne ut, kan formuleres med spørsmålene «hvorfor» og «hvordan».
Hvorfor ble en by som bare var én av mange langs den romerske østgrensen det
viktigste senteret i østhandelen selv om den ikke lå på den korteste eller
enkleste ruten mellom øst og vest? Hvordan kunne det marginale landskapet i den
syriske ørkenen skaffe vann, mat og brensel til befolkningen i en storby lagt
til et sted som har vært bebodd siden steinalderen, men som før og etter den
romerske perioden aldri har vært stort mer enn en landsby? Vi mener vi fant gode
svar på spørsmålene,<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[12]</span></span><!--[endif]--></span></span>
men arbeidet viste også behovet for å integrere arkeologiske funn med kunnskap
om landskap, økologi og klima, litterære kilder og innskrifter. I en studie som
handler bare om Palmyra og nærområdet, kan dette gjøres ved å bringe hele det
aktuelle materialet inn i diskusjonen. Dersom det som skjedde i Palmyra skal
forstås i forhold til sin samtid eller i forhold til andre perioder, blir det
imidlertid nødvendig å sette byens utvikling inn i en teoretisk ramme. Her var
det naturlig å ta i bruk relasjonelle tilnærminger.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVpYBzle-7OXovJsDflh5dEKNK2PDn75Uprt2u02vsk-pR3R4yiP9xNmqhiz5MHSIwhGP3fYogdBct7HJR8OICvNq2gjZQrboz4h96L5AtMVdwGP0qYGFaxx4fYklDncWLUGroZI8XURM/s1600/Seland1.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVpYBzle-7OXovJsDflh5dEKNK2PDn75Uprt2u02vsk-pR3R4yiP9xNmqhiz5MHSIwhGP3fYogdBct7HJR8OICvNq2gjZQrboz4h96L5AtMVdwGP0qYGFaxx4fYklDncWLUGroZI8XURM/s640/Seland1.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: left;">Seland1: Hovedgaten i oldtidsbyen Palmyra, Syria. Forskere fra Bergen har arbeidet med byen siden 2009. Palmyrensk identitet ble uttrykt på forskjellig vis i ulike deler av byen. Foto: Jørgen Christian Meyer ©.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
Palmyraprosjektet
ble springbrett for et nytt forskningsprosjekt: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mechanisms of cross-cultural interaction: Networks in the Roman Near
East</i>, som ble finansiert over Norges forskningsråds SAMKUL-program for
perioden 2013–2016.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[13]</span></span><!--[endif]--></span></span>
I dette prosjektet har Palmyra fortsatt stått sentralt, nå som ett av flere
utgangspunkt for eksempelstudier. Denne gangen ville vi bruke relasjonelle
tilnærminger for å få mer innsikt i hvordan samhandling foregikk i Midtøsten i romersk
tid. Målet var bedre å forstå strukturene som sørget for stabilitet på
regionalt nivå i perioder med krise og kollaps på imperienivå. Vekten har
ligget på maktnettverk, handelsnettverk og religiøse nettverk, men etnisitet og
stammetilhørighet har også blitt behandlet. SAMKUL-programmet finansierer
forskning som belyser samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger.
Samfunnsrelevansen i vårt prosjekt ligger i at vi nærmer oss samfunn i romersk
tid som eksempler på førmoderne samfunn mer generelt. Førmoderne samfunn er kjennetegnet
ved svake stater, dominert av elitegrupper som bruker statens maktapparat og
inntekter til sin egen fordel. Som North og kolleger har påpekt gjelder dette
fortsatt svært mange av verdens stater, som altså har bevart mange førmoderne
trekk på tross av at de aller fleste på papiret gir alle borgere like
rettigheter og muligheter til å ta del i statsstyret.<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[14]</span></span><!--[endif]--></span></span>
Borgerkrigen i Syria og statskollapsen i Libya er uhyggelige eksempler på at sosiale
nettverk basert på stamme, religion og etnisitet trumfer tilhørigheten til
statsfellesskapet når situasjonen settes på spissen. Nettverkene som eksisterte
i romersk tid er for lengst erstattet av nye, men dynamikken mellom
konkurrerende sosiale nettverk er ikke ulik. Slik mener vi at studiet av eldre
historie gir relevante perspektiver på samfunnsutviklingens kulturelle
forutsetninger også i senere perioder, og håper dessuten å gi vårt lille bidrag
til å sette antikkstudier og eldre historie inn i en samfunnsvitenskapelig
sammenheng heller enn å dyrke epokens særegenhet og eksotisme, slik både
antikkfagene og andre humanistiske spesialfelt kanskje har hatt en tendens til
å gjøre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-indent: 35.4pt;">
Tilbake til
Palmyra: Hvordan kan relasjonelle tilnærminger hjelpe oss å forstå hva som
foregikk i ørkenbyen for nær 2000 år siden? De metodologiske og teoretiske
tilnærmingene som jeg har trukket fram, kan alle bidra både til å få
kildematerialet i tale og til bedre å forstå hvordan byen fungerte i sin
samtid.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-indent: 35.4pt;">
Et svært konkret
eksempel er at forskere i snart hundre år har diskutert hvor karavaneruten fra
Palmyra gjennom ørkenen til Eufrat-elva gikk i antikken. Forskere er snare til
å tegne linjer på kart, men faktisk å spore hvordan mennesker beveget seg
gjennom landskapet er ikke enkelt. På 1930-tallet lette pionerer innen
arkeologisk luftfoto etter ruten. Stedene de fotograferte har vært umulige for
senere arkeologer å besøke, og fra arbeidet deres andre steder i Midtøsten vet
vi at ruiner de tok for å stamme fra romersk tid, ofte egentlig var fra senere
eller tidligere perioder. For å finne ruten identifiserte vi hundrevis av
vannhull, brønner og kilder mellom Palmyra og Eufrat på militærkart og
satellittbilder. Ved hjelp av GIS programvare lagde vi hypotetiske forbindelser
mellom alle vannkilder med mindre enn én dagsreises avstand. Slik rekonstruerte
vi et potensielt kommunikasjonsnettverk for denne delen av Den syriske ørken.
Nettverket viste seg å ha tydelige flaskehalser. Langs deler av ruten fantes
det bare én mulig passasje dersom man ønsket å ha tilgang på vann i løpet av
reisen. Interessant nok viste det seg at disse vannkildene var befestet med det
som antagelig en gang var karavanestasjoner. Små grupper kunne bære med seg eget
drikkevann, men store karavaner ville være avhengig av å skaffe vannet
underveis. I dette tilfellet brukte vi steder som utgangspunkt for å
rekonstruere kommunikasjons- og sosiale nettverk gjennom dataanalyse.
Rekonstruksjonen bygger likevel på lag av analogier og
sannsynlighetsbetraktninger som er avhengige av det teoretiske rammeverket som
forklarer hvordan nettverk fungerer. I bunn ligger aktør-nettverksteori som
grunnlag for å slå bro mellom materielle og menneskelige aktører. <span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[15]</span></span><!--[endif]--></span></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-indent: 35.4pt;">
I andre
tilfeller kan man avdekke at sosiale nettverk eksisterte uten at det er mulig å
kartlegge dem i samme detalj. Byplanen i Palmyra og bruken av innskrifter i det
offentlige rom viser at ulike typer bygninger ble plassert i ulike deler av
byen, og at bruken av gresk og/eller arameisk språk i innskrifter skiller seg
fra sone til sone. Dette betyr ikke at det bodde ulike folkegrupper i ulike
bydeler, men at tilhørighet til ulike typer nettverk ble kommunisert i
tilknytning til ulike typer av bygninger og monumenter. I gravanleggene er
arameisk språk nesten totalt enerådende. Innskrifter handler nesten bare om
familietilhørighet og nevner for eksempel ikke yrke. I templene til de ulike
semittiske gudene er det stammefellesskapet som trekkes fram, og dette er også
en arena hvor diasporaen og folk utenfra, for eksempel romerske
myndighetspersoner, kan markere sin tilknytning til det palmyrenske samfunnet.
På torget er det byens råd og folkeforsamling som feirer fortjente medborgere i
tospråklige innskrifter, mens det er i den sentrale søylegaten byen viser sin
lojalitet til keiseren, og i enkelte sene innskrifter til sin egen
kongefamilie. Dette avdekker hvordan palmyrenerne inngikk i forskjellige
sosiale nettverk i ulike sammenhenger. I teateret var de greske, i tempelet var
de palmyrenere, og ved familiegravstedet inngikk de i forbindelser med avdøde,
nålevende og kommende slektninger. På samme måte som flerkulturelle medborgere
i den moderne verden var de uten videre i stand til å tilpasse sin identitet ut
fra sammenhengen de opptrådte i.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-indent: 35.4pt;">
Palmyrenerne
reiste imidlertid også ut i verden, og vi vet fra innskriftene deres at de
opererte fra Roma i vest til Hadrians mur i nord, til Pakistan i øst og Jemen i
sør. Samtidig som innskriftene gjennom skriftspråk, stedsnavn, navn eller
gudsdyrkelse viser at avsenderne regnet den syriske byen som sitt hjem, viser
de også at de var i stand til å knytte an til andre nettverk, for eksempel
basert på religion eller politisk tilhørighet til en by eller et rike.
Kombinasjonen av en klar etnisk identitet som sikret indre solidaritet, og en
åpenhet for og vilje til å knytte an til åpne nettverk på stedene de besøkte er
antagelig en viktig delforklaring på hvorfor palmyrenerne lyktes så godt som
handelsfolk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%; text-indent: 35.4pt;">
Helt sikre kan
vi ikke være, men jeg mener det er sannsynlig at arkeologene som fant jenta som
ble gravlagt sør for Roma i siste halvdel av 2. århundre, hadde rett i at hun
kom fra en av de palmyrenske familiene som flyttet til Roma og tjente seg rike
på inntekter fra fjernhandel. Ved å se på mangfoldet av nettverk hun var i
berøring med, de fleste av dem antagelig uten at hun noensinne tenkte over det,
får vi et rikere og mer nyansert bilde av hvordan det var å leve i fortiden.
Det bidrar også til å bryte ned forestillinger om at vår tid og vår verden og
tilværelse er mer sofistikert og mangfoldig enn livet til mennesker før i tiden.
Den relasjonelle vendingen har nådd antikkfagene, og den er kommet for å bli. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
Litteratur:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span style="mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Bedini, Alessandro. 1995. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mistero Di Una Fanciulla: Ori E Gioielli Della Roma Di Marco Aurelio Da
Una Nuova Scoperta Archeologica</i>. </span><span style="mso-bookmark: _ENREF_1;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Milano: Skira editore.</span></span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Brughmans,
Tom. «Thinking through Networks: A Review of Formal Network Methods in
Archaeology. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Journal of Archaeological
Method and Theory </i>20: 623–62.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Castells,
Manuel. 1996. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Information Age:
Economy, Society and Culture: Vol. 1: The Rise of the Network Society</i>. Oxford:
Blackwell.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Clark,
Elizabeth A. 1992. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Origenist Controversy:
The Cultural Construction of an Early Christian Debate</i>. Princeton:
Princeton University Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Collar,
Anna. 2013. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Religious Networks in the
Roman Empire: The Spread of New Ideas</i>. Cambridge: Cambridge University
Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Knappett,
Carl. 2011. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">An Archaeology of
Interaction: Network Perspectives on Material Culture and Society</i>. Oxford:
Oxford University Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">LaBianca,
Øystein Sakala and Scham, Sandra Arnold. 2006. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Connectivity in Antiquity: Globalization as a Long-Term Historical Process</i>.
London: Equinox Publishing.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Latour,
Bruno. 2005. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Reassembling the Social – an
Introduction to Actor-Network-Theory</i>. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Vol.
1</i>. Oxford: Oxford University Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Malkin,
Irad. 2011. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">A Small Greek World: Networks
in the Ancient Mediterranean</i>. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Greeks
Overseas.</i> New York: Oxford University Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Mann,
Michael. 1986. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Sources of Social
Power</i>. Cambridge: Cambridge University Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Meyer,
Jørgen Christian and Seland, Eivind Heldaas. 2016. «Palmyra and the Trade Route
to the Euphrates». <i style="mso-bidi-font-style: normal;">ARAM </i>28.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Moreno,
Jacob L. 1934. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Who Shall Survive?: A New
Approach to the Problem of Human Interrelations</i>. Washington DC: Nervous and
mental disease publishing co.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">North,
Douglass C. 1990. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Institutions,
Institutional Change and Economic Performance</i>. Cambridge: Cambridge
University Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">———. 1977.
«Markets and Other Allocation Systems in History: The Challenge of Karl Polanyi».
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Journal of European Economic History </i>6,
no. 3: 703–16.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">North,
Douglass C., Wallis, John Joseph and Weingast, Barry R. 2009. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Violence and Social Orders: A Conceptual
Framework for Interpreting Recorded Human History</i>. Cambridge: Cambridge
University Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Ruffini,
Giovanni Roberto. 2008. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Social Networks
in Byzantine Egypt</i>. Cambridge: Cambridge University Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Schor,
Adam M. 2011. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Theodoret's People: Social
Networks and Religious Conflict in Late Roman Syria</i>. Berkeley: University
of California Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;">Wasserman,
Stanley, and Faust, Katherine. 1994. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Social
Network Analysis: Methods and Applications</i>. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Structural Analysis in the Social Sciences.</i> Cambridge; New York:
Cambridge University Press.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria; mso-no-proof: yes;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>3583</o:Words>
<o:Characters>18990</o:Characters>
<o:Company>Universitetet i Bergen</o:Company>
<o:Lines>158</o:Lines>
<o:Paragraphs>45</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>22528</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>14.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--></div>
<div style="mso-element: endnote-list;">
<!--[if !supportEndnotes]--><br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<!--[endif]-->
<br />
<div id="edn1" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: ES;"> <span lang="ES" style="mso-no-proof: yes;">Alessandro
Bedini, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mistero Di Una Fanciulla: Ori E
Gioielli Della Roma Di Marco Aurelio Da Una Nuova Scoperta Archeologica</i> (Milano:
Skira editore, 1995).</span><span lang="ES"><o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="edn2" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[2]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> <span lang="EN-US" style="mso-no-proof: yes;">Manuel
Castells, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Information Age: Economy,
Society and Culture: Vol. 1: The Rise of the Network Society</i> (Oxford:
Blackwell, 1996).</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="edn3" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[3]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> <span lang="EN-US" style="mso-no-proof: yes;">Øystein
Sakala LaBianca and Sandra Arnold Scham, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Connectivity
in Antiquity: Globalization as a Long-Term Historical Process</i> (London:
Equinox Publishing, 2006).</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="edn4" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[4]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> <span lang="EN-US" style="mso-no-proof: yes;">Michael
Mann, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Sources of Social Power</i> (Cambridge:
Cambridge University Press, 1986).</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="edn5" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[5]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> <span lang="EN-US" style="mso-no-proof: yes;">Douglass
C. North, «Markets and Other Allocation Systems in History: The Challenge of
Karl Polanyi», <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Journal of European
Economic History</i> 6, no. 3 (1977); <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Institutions,
Institutional Change and Economic Performance</i> (Cambridge: Cambridge
University Press, 1990); Douglass C. North, John Joseph Wallis, and Barry R.
Weingast, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Violence and Social Orders: A
Conceptual Framework for Interpreting Recorded Human History</i> (Cambridge:
Cambridge University Press, 2009).</span><span lang="EN-US"> Definisjoner etter
2009, s. 19.<o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="edn6" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[6]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> <span lang="EN-US" style="mso-no-proof: yes;">Bruno
Latour, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Reassembling the Social – an
Introduction to Actor-Network-Theory</i>, vol. 1 (Oxford: Oxford University
Press, 2005).</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="edn7" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[7]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> <span lang="EN-US" style="mso-no-proof: yes;">Carl
Knappett, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">An Archaeology of Interaction:
Network Perspectives on Material Culture and Society</i> (Oxford: Oxford
University Press, 2011).</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="edn8" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[8]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> <span lang="EN-US" style="mso-no-proof: yes;">Jacob
L. Moreno, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Who Shall Survive?: A New
Approach to the Problem of Human Interrelations</i> (Washington DC: Nervous and
mental disease publishing co., 1934).</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="edn9" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[9]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> <span lang="EN-US" style="mso-no-proof: yes;">Stanley
Wasserman and Katherine Faust, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Social
Network Analysis: Methods and Applications</i>. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Structural Analysis in the Social Sciences</i> (Cambridge; New York:
Cambridge University Press, 1994).</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="edn10" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[10]</span></span><!--[endif]--></span></span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"> For eksempel <span style="mso-no-proof: yes;">Giovanni Roberto Ruffini, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Social Networks in Byzantine Egypt</i> (Cambridge: Cambridge University
Press, 2008); Tom Brughmans, «Thinking through Networks: A Review of Formal
Network Methods in Archaeology», <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Journal
of Archaeological Method and Theory</i> 20, no. 4 (2013); Elizabeth A. Clark, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Origenist Controversy: The Cultural
Construction of an Early Christian Debate</i> (Princeton: Princeton University
Press, 1992); Adam M. Schor, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Theodoret’s
People: Social Networks and Religious Conflict in Late Roman Syria</i> (Berkeley:
University of California Press, 2011); Irad Malkin, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">A Small Greek World: Networks in the Ancient Mediterranean</i>. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Greeks Overseas</i> (New York: Oxford
University Press, 2011); Anna Collar, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Religious
Networks in the Roman Empire: The Spread of New Ideas</i> (Cambridge: Cambridge
University Press, 2013).</span><o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="edn11" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[11]</span></span><!--[endif]--></span></span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"> Prosjektet var finansiert av Norges
forskningsråd og het <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Palmyrena: City,
Hinterland and Caravan Trade between Orient and Occident</i> og var ledet av
professor Jørgen Christian Meyer.<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="edn12" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[12]</span></span><!--[endif]--></span></span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"> Oppdatert liste over publikasjoner
og lenker til medieoppslag på </span><a href="http://org.uib.no/palmyrena/"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">http://org.uib.no/palmyrena/</span></a><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"> (11.08.2016)<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="edn13" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[13]</span></span><!--[endif]--></span></span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"> Resultatene fra prosjektet er ennå
ikke ferdig publisert. Oppdatert oversikt finnes på </span><a href="http://neroneproject.blogspot.no/"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">http://neroneproject.blogspot.no</span></a><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"> (11.08.2016)<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="edn14" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[14]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> <span lang="EN-US" style="mso-no-proof: yes;">North,
Wallis, and Weingast, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Violence and Social
Orders</i>.</span><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></span></div>
</div>
<div id="edn15" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoEndnoteReference"><span style="font-family: "cambria"; font-size: 12.0pt;">[15]</span></span><!--[endif]--></span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> <span lang="EN-US" style="mso-no-proof: yes;">Jørgen
Christian Meyer and Eivind Heldaas Seland, «Palmyra and the Trade Route to the
Euphrates», <i style="mso-bidi-font-style: normal;">ARAM</i> 28 (2016).<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoEndnoteText">
<br /></div>
<div class="MsoEndnoteText">
<br /></div>
<div class="MsoEndnoteText">
<br /></div>
<div class="MsoEndnoteText">
<br /></div>
</div>
</div>
<div style="mso-element: comment-list;">
<div style="mso-element: comment;">
<div class="msocomtxt" id="_com_10" language="JavaScript">
<!--[if !supportAnnotations]--></div>
<!--[endif]--></div>
</div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-56819495383945525942017-02-09T22:00:00.002+01:002017-02-09T22:00:33.102+01:00Da historien fant sin form: Karl Jaspers og aksetiden<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDrxIdFdztH8Ti4TW5YPGLZSf2zZU892C2kkb1RSAw0q_4HH0aYrThAh7GLSW2nK4DPjJolQmSNrbCBRcwvgMp9S0YbzIanxYmGSW8w6Ql3MAt2LwW3GIKcj99xp8RC59fvf30yNwwi5A/s1600/Jaspers.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDrxIdFdztH8Ti4TW5YPGLZSf2zZU892C2kkb1RSAw0q_4HH0aYrThAh7GLSW2nK4DPjJolQmSNrbCBRcwvgMp9S0YbzIanxYmGSW8w6Ql3MAt2LwW3GIKcj99xp8RC59fvf30yNwwi5A/s320/Jaspers.JPG" width="240" /></a></div>
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;">Jeg er akkurat tilbake fra en konferanse i Oldenburg i Nord-Tyskland. Oldenburg var fødebyen til historiefilosofen Karl Jaspers (1883-1969), og konferansen handlet om Jaspers' bok med det ambisiøse, for ikke å si pretensiøse navnet Zum Ursprung und Ziel und der Geschichte ("Om historiens opprinnelse og mål"). I denne boka fra 1949 lanserte han begrepet "aksetiden" (tysk Achsenzeit, engelsk axial age). Med det beskrev han en periode da den historiske utviklingen skiftet retning og fant et mønster som den har fulgt siden. Denne perioden tidfestet han til 800-200 før vår tidsregning.</span></span><br />
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;"><br /></span></span>
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;">Den historiske omveltningen Jaspers mente å se bestod at i samfunn langs hele den eurasiske lengdeaksen, fra Kina i øst til Middelhavet i vest utviklet det seg kulturuttrykk som har fortsatt å sette rammene for hvordan menneskene lever – i dag ikke bare i disse områdene – men over hele verden. Jaspers så denne utviklingen som uttrykk for åndelige gjennombrudd som en gang for alle endret måten vi så verden på.</span></span><br />
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;"><br /></span></span>
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;">Jaspers opererte med fire kulturområder eller sivilisasjoner: Kina, India, Orienten og Vesten. Orienten tilsvarte for Jaspers mer eller mindre det området vi kaller Midtøsten. Bærerne av de nye kulturuttrykkene var først og fremst filosofene, altså Jaspers egne forløpere. Konfucius og Lao Tse i Kina, Buddha i India, Zoroaster og de jødiske profetene i Orienten og de greske filosofene i Vesten. Samtidig oppstod blant annet de første tankene om monoteisme, de eldste alfabetskriftene, de viktige hellige tekstene og store eposene. Verden tok en pustepause fra de store og absolutistiske imperiene som hadde dominert før aksetiden. Samfunn ble organisert på lokalt og regionalt plan som for eksempel de greske og fønikiske bystaten. Etter Jaspers syn var dette en periode med relativ fred og et blomstrende intellektuelt liv. Folk som ikke levde i de fire sivilisasjonene delte Jaspers i "etterfølgende folk", slik som romere, germanere og arabere, som førte videre og i noen tilfeller videreutviklet tankene fra aksetiden, for eksempel i form av kristendom, islam og folkestyre, og "folk uten gjennombrudd", i stor grad urbefolkningsgrupper.</span></span><br />
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;"><br /></span></span>
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;">Jaspers var en stor beundrer og en nær venn av Max Weber. Deler av Webers prosjekt handlet som mange vil vite om å forklare hvilke særegne trekk som hadde ført Vesten inn i den moderne perioden og gitt Europa og USA en førende rolle i verden i løpet av 1800-tallet, noe som har blitt en av grunnfortellingene på det globalhistoriske feltet siden. Jaspers strevde derfor en god del med å forklare hvorfor bare én av sivilisasjonene hans hadde båret i seg kimen til det moderne og forklarte den med at de ulike områdene var avhengige av og stod i gjeld til hverandre. Likevel kommer vi ikke forbi at Jaspers hadde et eurosentrisk historiesyn også selv om han så på de andre aksekulturene som like verdifulle som den vestlige. Resten av verden ble jo avskrevet som "folk uten gjennombrudd" som levde i et slags evig forhistorisk mørke.</span></span><br />
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;"><br /></span></span>
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;">Å diskutere om Jaspers hadde rett eller ikke er ikke så fruktbart. Boka er gammel og i dag vi vet mye mer om tidlig historie i ulike deler av verden enn det Jaspers kunne gjøre. Han var heller ikke egentlig så opptatt av hvordan samfunn i fortida fungerte, men ville formulere en stor teori om historiens gang. Hva som hadde sparket i gang omveltningene i aksetiden omtaler han bare som "den store hemmeligheten". Det er likevel ikke tvil om at Jaspers aksetid på mange måter var en formende periode og der er interessant å se på hvilke forutsetninger som lå der i første årtusen før vår tidsregning som kunne føre til den kulturelle endringen og blomstringen som Jaspers var opptatt av.</span></span><br />
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;"><br /></span></span>
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;">Et sted jeg tror han treffer spikeren på hodet er i observasjonen om at de aller fleste samfunn i denne perioden var lokalt baserte, enten som kollektivt styrte bystater, for eksempel i Nord India, Sør Arabia, og rundt Middelhavet, eller små fyrstedømmet, som de mange konkurrerende småstatene i Kina i vår- og høstperioden. Politisk fragmentering skapte behov for kommunikasjonsmidler så som skriftspråk, utvikling av felles normsystemer som kunne gjøre det mulig å bevege seg mellom småsamfunn, og førte dessuten til at det oppstod et marked for eksperter så som arkitekter, filosofer, leiesoldater, administratorer og lærere som kunne reise til den byen eller fyrsten som betalte best.</span></span><br />
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;"><br /></span></span>
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;">Et annet punkt som er de materielle forutsetningene. I denne perioden oppstår det fjernhandelsforbindelser basert på kamelkaravaner gjennom Sentral-Asia og Arabia, og på skipstrafikk på Det indiske hav. Dette gjorde at folk flyttet på seg, og med dem fulgte kulturelle impulser. Fjernhandel brakte sjeldne og attraktive varer, som gjorde det mulig for folk å skille seg ut, og som slik skapte økonomiske forskjeller og etter hvert bidro i retning av en pengeøkonomi.</span></span><br />
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;"><br /></span></span>
<span style="font-family: HelveticaNeue;"><span style="font-size: 12px;">Bakgrunnen for Jaspers bok i 1949 var selvfølgelig de uhyggelige begivenheten i årene fram mot 1945. Om Jaspers har noe å si oss i dag så er det kanskje først og fremst at vi har dype historiske røtter, noe som er lett å glemme i en verden som synes å ha svært kort historisk hukommelse, og at mye av den historiske arven er delt av mennesker over hele jorda, noe som er lett å glemme i et politisk klima hvor det har blitt viktigere å trekke grensene mellom oss og de andre. </span></span></div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-45724348290480724892016-11-24T23:00:00.002+01:002016-11-24T23:04:59.714+01:00Bokomtale: Dag Herbjørnsrud – Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFMBr3MJXH3GyIXX13FeMD9UYoDbWyqhpq_VQCeKE3smXSLaNtTZm3bH8gF3FCUpDhB_LhmpTtK3_Rd48zYUTTO_b-sSngBDwCUBbEXbRfXMyaNuhaq-foJsProKT33GPohN7igGQZtN0/s1600/hfCKI1ho_3145_globalkunnskap_highres.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFMBr3MJXH3GyIXX13FeMD9UYoDbWyqhpq_VQCeKE3smXSLaNtTZm3bH8gF3FCUpDhB_LhmpTtK3_Rd48zYUTTO_b-sSngBDwCUBbEXbRfXMyaNuhaq-foJsProKT33GPohN7igGQZtN0/s320/hfCKI1ho_3145_globalkunnskap_highres.jpg" width="203" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bilde: <a href="https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&ved=0ahUKEwjj-6DFscLQAhWBlSwKHQ_ADw0QjRwIBw&url=http%3A%2F%2Fwww.spartacus.no%2Findex.php%3FID%3DBok%26ID2%3D890&psig=AFQjCNEtODNJqdA7fMAmb0Dbe0V9aesxsQ&ust=1480111062584670&cad=rjt" target="_blank">Spartacus Forlag</a></td></tr>
</tbody></table>
Hvordan vi ser verden er avgjørende for hvordan vi forstår både oss selv og de andre. Det gjelder både i fortid og nåtid. Dette er utgangspunktet for idéhistoriker Dag Herbjørnsruds <i><a href="http://www.sgoki.org/no/globalkunnskap/" target="_blank">Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid</a>, </i>som kom på Scandinavian Academic Press tidligere i høst. I vår verden står vi selv i midten. Det i seg selv er ikke så merkelig, men det blir fort problematisk når vi ikke ser eller anerkjenner at verden ser annerledes ut fra andres ståsted.<br />
<br />
<i>Globalkunnskap </i>demonstrerer dette allerede i innledningen, hvor Herbjørnsrud tar for seg hvordan Mercator-projeksjonen, utviklet av kartografen Gerardus Mercator for nesten fem hundre år siden, sterkt overdriver størrelsen på landmassene lengst i nord og lengst i sør. Projeksjonen ble egentlig utviklet for sjøkart, og hadde den store fordelen i sin samtid at den gjorde det mulig å beskrive kursen for et skip som en rett linje på kartet (<a href="http://globalhistorie.blogspot.no/2014/06/nyttig-men-bedragerisk-om-seilskip-og.html" target="_blank">jeg har skrevet om dette her</a>). Til gjengjeld måtte den fortegne avstander og altså også flateinnhold for å løse problemet med å vise en kuleformet jord på et flatt ark. I dag henger Mercator-kart i klasserom over hele verden og finnes på alle mobiltelefoner, med Greenwich i midten (det er en annen historie) og nord opp. Det som i utgangspunktet var pragmatiske valg har lagt grunnlaget for hvordan vi tror at verden ser ut.<br />
<br />
Deretter dissekeres ideen om Vesten med stor V som en høyborg for rasjonalitet i en ellers irrasjonell verden. Herbjørnsrud knytter gjennombruddet for disse tankene til Max Weber, og viser hvordan man under og etter den kalde krigen underspiller og undervurderer betydningen av andre deler av verden på en rekke områder for å skape inntrykket av at alt som er positivt har oppstått innenfor en løst definert vestlig kulturkrets som godt kan inneholde Japan aller Latinamerika dersom det skulle være hensiktsmessig. Dette er det mye av innenfor globalhistorie, hvor "hvorfor Vesten?" er et av de store spørsmålene forfattere som Niall Ferguson og David Landes besvarer med angivelig unike vestlige kulturelle kvaliteter. Dette har fått sitt vrengebilde i andre deler av verden blant annet i sinosentriske, indosentriske, afrosentriske, turkosentriske og russosentriske verdensbilder som Herbjørnsrud er like kritisk til.<br />
<br />
Forfatteren fortsetter med å demonstrere hvordan pensum, forskning og undervisning ved norske universiteter har blitt stadig mer eurosentrisk og nasjonalt rettet i årtiene etter andre andre verdenskrig. Komparative og globalt orienterte program som skulle hjelpe oss å forstå verden har blitt erstattet av vest-europeiske områdestudier og forskning på det norske. Det mer enn antydes at metodologisk eurosentrisme og ditto nasjonalisme har bidratt til økt avstand mellom akademia og samfunnet utenfor og til den såkalte krisen for humaniora.<br />
<br />
Så står forestillingene rundt vår egen nasjonale fortelling for tur, og det vises hvordan nasjonale størrelser som Snorre, Wergeland, Bjørnson og Ibsen hadde et langt videre utsyn enn vi får inntrykk av i den lesningen av dem som presenteres i skoleverket og offentligheten i dag, og at de så det norske som uttrykk for noe allmennmenneskelig heller enn som særegent og hjemmeavlet. Som antikkforsker og Syria-spesialist satte jeg pris på å lese om Wergelands og Holbergs fascinasjon for oldtidsbyen Palmyra og dens dronning Zenobia. Mer tankevekkende er gjennomgangen av hvordan Bjørnsons <i>Sang for Norge</i> blir først til <i>Ja vi elsker</i> <i>dette landet</i> og så til <i>Norges nasjonalsang</i>, mens vers seks om de skandinaviske broderfolkene lukes ut fra skolesangbøkene. Wergelands engasjement for jødene, Bjørnsons skandinavisme og Ibsens motstridende følelser for fødelandet tør være kjent for de som har gjennomgått en norsk skolegang, men Herbjørnsruds fortelling om hvordan fortida strømlinjeformes, nasjonaliseres og europeiseres er like fullt foruroligende, fordi det trengte jo ikke være sånn. Poenget er nettopp at vi har mistet en åpenhet for verden samtidig som vi tror at vi er mer globale enn noensinne.<br />
<br />
Slik fortsetter det med kapittel blant annet om krigsretorikken rundt historien om forholdet mellom islam og kristendom, ideen om at den vitenskapelige revolusjonen skjedde uavhengig av det som hadde foregått andre steder i verden, og utviklingen av forestillinger rundt rase. Herbjørnsrud henter eksempler fra den greske antikken, tidlig amerikansk historie, kinesisk filosofi, moderne genetikk og overalt ellers i menneskenes mangslungne historie. Resultatet er en oftest ganske effektiv dekonstruksjon av forestillinger mange tar for gitt.<br />
<br />
Boka er omfangsrik, 502 sider, med noteapparat og en imponerende og oppdatert litteraturliste. Der den tar opp felt jeg selv kan mye om hender det jeg tenker at den er litt unyansert, men slik må det nødvendigvis bli med en bok som har hele verdens idéhistorie som boltreplass. Det er imidlertid viktig å understreke at avkledningen av gjengs lærdom er et middel for det jeg leser som bokas og forfatterens egentlig anliggende, nemlig å ta til orde for en ny type globalkunnskap, hvor fortellingene om hvem vi er og hvor vi kommer fra både vides ut og nyanseres, med vekt på det som knytter menneskene sammen heller enn det som gjør dem særegent norske eller europeiske. Det er forfriskende lesning i en tid preget av ny og ofte ureflektert nasjonalisme både i Europa og andre steder.<br />
<br />
Prosjektet har paralleller til både til <a href="http://globalhistorie.blogspot.no/2013/03/big-history-stor-historie.html" target="_blank">Big-History</a> bevegelsen, som forsøker å skape en ny ramme for dannelse ut fra naturvitenskap og evolusjonshistorie og den globalhistoriske tradisjonen som jeg selv er en del av, men Herbjørnsruds globalkunnskap er idéhistorisk innrettet og handler om identitet og selvforståelse.<br />
<br />
Kommer prosjektet til å lykkes? Det står i alle fall ikke på Herbjørnsrud, hvis åpenbare engasjement ikke kan unngå å smitte over på sympatisk innstilte lesere. Mange vil imidlertid antagelig heller la seg provosere, eller foretrekke å ignorere utfordringen, for boken rokker både ved selvforståelse og tunge institusjonelle interesser, ikke minst innen forskning og utdanning.<br />
<br />
<i>Dag Herbjørnsrud – Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid, Scandinavian Academic Press/Spartacus (2016), 502 sider.</i></div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-91721901358813789662016-09-30T23:14:00.000+02:002016-09-30T23:14:16.012+02:00Antikken sett østfra: Persere<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="240" src="webkit-fake-url://3d67e464-bafc-4304-947b-bc789afac23c/application.pdf" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="640" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Persernes kjempemessige hovedstad, Persepolis i Fars-provinsen, Iran. Foto: Eivind Heldaas Seland</td></tr>
</tbody></table>
I Vesten har studiet av antikken først og fremst vært konsentrert om Hellas og Roma. Antikkens grekerne har blitt sett på som forløperne for senere kunst, vitenskap og filosofi; romerne som de som skapte det politiske grunnlaget for senere europeisk historie. Romerriket var dessuten rammen kristendommen utviklet seg innenfor. Egypt, Levanten og Mesopotamia har i noen grad også vært representert, ikke minst på grunn av tilknytningen til bibelhistorien.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Det er helt riktig at arven fra Hellas og Romerriket har påvirket hvordan vi tenker og lever i dag, både fordi vi har arvet institusjoner og forestillinger fra antikkens mennesker, så som kristendommen og det latinske alfabetet, men også fordi tenkere, politikere og kunstnere i Europa og Nord-Amerika bevisst har knyttet seg til og latt seg inspirere av grekerne og romerne, for eksempel i å bruke den greske betegnelsen demokrati på våre folkestyrer selv om oldtidens greske demokratier var ganske annerledes fra våre, eller ved å pynte praktbyggene våre med søyler kopiert fra greske og romerske templer.</div>
<div>
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijtIhc_KjarwDbfAxeYgcr7_dckXO_aymjvmpVZCCslfbzs8QoN6e3-ENQ9fGeY2t8fCvwUaSPkcHVMcP3B8FjKQziF0Q6nwvIQUmrucNqeY-rA18HdD40gdtr67n5jKlbpsi2Uu0eu6E/s1600/perserkart.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijtIhc_KjarwDbfAxeYgcr7_dckXO_aymjvmpVZCCslfbzs8QoN6e3-ENQ9fGeY2t8fCvwUaSPkcHVMcP3B8FjKQziF0Q6nwvIQUmrucNqeY-rA18HdD40gdtr67n5jKlbpsi2Uu0eu6E/s640/perserkart.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Perserriket, 550-331 før vår tidsregning. Vest er opp på kartet. <br />(c) Eivind Heldaas Seland</td></tr>
</tbody></table>
<div>
Vekten på Hellas og Roma tilslører imidlertid at antikkens verden også var stor og mangfoldig. Gresk og romersk kultur var i stadig endring, slik moderne kulturer også er det. Folk lærte fra hverandre, hermet etter eller tok avstand fra det fremmede. Øst for middelhavsverden lå et annet senter som ikke bare matchet grekerne og romerne maktpolitisk og kulturelt i sin samtid, men som har hatt lignende betydning for ettertiden som grekerne og romerne. Dagens Iran var kjerneområde for tre imperier, som til sammen dominerte verden fra Indus til Eufrat i mer enn tusen år. Vi kjenner dem best gjennom grekernes og romernes beskrivelser, som kombinerer frykt med forakt, beundring og fascinasjon. De antikke fordommene lever i beste velgående, slik Zack Snyders film fra 2007, <i>300</i>, basert på Frank Millers tegneserie med samme navn, er et eksempel på. Her framstilles perserne som alt grekerne ikke er: Kollektivistiske, grusomme, listige, og feminine. Ikke rart dagens iranere ble fornærmet. Antikkens iranere har imidlertid også etterlatt seg en rik arkeologisk, kunstnerisk og epigrafisk arv (epigrafikk er vitenskapen om innskrifter), som lar oss si noe om hvordan verden så ut med utgangspunkt i Iran.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Mot slutten av bronsealderen, for cirka 3.500 år siden, vandret folk med indoeuropeisk språk inn i dagens Iran fra Sentral-Asia. De kalte seg iranere. Ordet betyr ”de edle” eller ”de rene” og er det samme som vi kjenner fra den termen ariere, men selv om bronsealderens iranerne sikkert hadde høye tanker om seg selv må de få slippe å svare for nazistenes misbruk av betegnelsen. I områdene de bosatte seg i etablerte iranerne småkongedømmer og byer i kontakt og konflikt med landets daværende innbyggere, som vi kaller elamitter, og med Det nyassyriske riket, som styrte mye av Midtøsten med utgangspunkt i dagens Nord-Irak. To av de mest kjente iranske stammene var mederne og perserne. Sist på 600-tallet gikk de i allianse med babylonerne, som holdt til i det sentrale Mesopotamia, og gjorde opprør mot det svært brutale assyriske styret. I følge den greske historieskriveren Herodot, som skrev om lag 150 år senere, dannet mederne nå et imperium som omfattet de nordlige delene av det tidligere assyriske riket, men ingen samtidige dokumenter eller kilder kan bekrefte dette.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det vi imidlertid vet er at perserne, som hadde slått seg ned i det sentral Iran, gjorde opprør mot medernes styre midt på 500-tallet. Perserne var ledet av Kyros fra akamenidefamilien. Kyros grunnla Perserriket, mer presist kalt akamenideriket for å skille det fra senere persiske riker, som skulle vare i mer enn 200 år, som på sitt største strakte seg fra Nord-Hellas til India, og som var det det største og mektigste riket verden hadde sett til da.</div>
<div>
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="webkit-fake-url://b049ca48-3e5f-4626-a19d-ceaf4e34fcdb/application.pdf" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="webkit-fake-url://b049ca48-3e5f-4626-a19d-ceaf4e34fcdb/application.pdf" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foto: Eivind Heldaas Seland</td></tr>
</tbody></table>
<div>
Fra Kyros har vi samtidige vitnesbyrd, for eksempel den berømte Kyros-sylinderen (venstre), en innskrift som minnes kongens erobring av Babylon i 539 før vår tidsregning og forteller at han lot byens folk og templer i fred, og at han lot deporterte folk reise tilbake til sine hjemland. Et av disse folkene var antagelig byens jødiske befolkning, som hadde bodd som gisler i Babylon siden Jerusalem ble ødelagt av babylonerne i 587. Innskriften er i dag i British Museum, men har to ganger vært utstilt i Iran og har stor symbolsk betydning. Den siste sjahen av Iran fikk stilt ut en kopi i FN-bygningen i New York og forsøkte å lansere den som verdens første menneskerettighetserklæring. Det er nok å trekke ting vel langt, men det er ingen tvil om at Kyros og etterfølgerne hans stort sett lot folk være i fred dersom de anerkjente persisk styre, betalte skatt og stilte soldater til hæren. De var også tilhengere av zoroastrisk religion, som la sterk vekt på idealer om at herskere skulle opptre rettferdig og beskytte sine undersåtter. Det som antagelig er Kyros grav er bevart ved Pasargadae i Fars-provinsen i Iran. Monumentet er godt besøkt, og mange legger roser ved graven.</div>
<div>
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGlqOZZ7rA-89pwKDANRrlnLgWtUQpWpXlcbReJl4kCmMpC8562l35ZxvYiQbLclEC_yzJAf2cqHp4pEN1OH2Qnuc_T_gAVw9Y1JW5JZR5xk537iuP1Mjfa8Splz6koh4Bu2pEU_ubaf0/s1600/Kyros+grav.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGlqOZZ7rA-89pwKDANRrlnLgWtUQpWpXlcbReJl4kCmMpC8562l35ZxvYiQbLclEC_yzJAf2cqHp4pEN1OH2Qnuc_T_gAVw9Y1JW5JZR5xk537iuP1Mjfa8Splz6koh4Bu2pEU_ubaf0/s320/Kyros+grav.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kyros' grav, Pasargadae. Foto: Eivind Heldaas Seland<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</td></tr>
</tbody></table>
<div>
Kyros sønn Kambyses la Egypt til riket. Mens han var utenlands, i 522, tok en viss Bardiya makten. Kanskje var dette Kambyses yngre bror. I følge den offisielle versjonen dreide det seg om en tronrøver som utga seg for å være prinsen. Kambyses døde under uklare omstendigheter på vei tilbake til Persia, og adelsmannen Dareios, som også var fra akamenide-ætten, men som ikke var sønn av Kyros, tok kommandoen over hæren. Vel tilbake i Persia fikk han hjelp av en gruppe persiske adelsslekter til å ta makten. At Dareios kanskje ikke ble sett på som legitim arving ser vi av at han tilbrakte mye av regjeringstiden sin med å slå ned opprør, men han erobret og nytt land i Sentral-Asia og dagens Pakistan. Mest kjent er han for den mislykkede invasjonen av Hellas, som endte med nederlag i slaget ved Maraton i 490. Det var helt sikkert ydmykende og ergerlig for kongen, men Dareios hadde vært i krig hele sitt liv, og regnet det mest sannsynlig som et midlertidig tilbakeslag. I ettertid markerer imidlertid de greske seirene ved Maraton og senere ved Salamis og Plataiai slutten på den persiske ekspansjonen. Selve riket fortsatte likevel å eksistere fram til Aleksander den Stores erobringer mer enn 150 år senere.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Perserriket var enormt. Verden hadde aldri sett et lignende rike før. Kommunikasjonen var langsom, og økonomi og statsapparat var lite utviklet i mange områder. Kongene preget mynter, og bygde veier og kornlagre for å få fram kurerer og hærstyrker. Dareios delte riket inn i provinser styrt av guvernører kalt satraper. Hver provins måtte betale en årlig avgift i gull og sølv, og i tillegg levere symbolske gaver som tegn på underkastelse. For å holde kontroll med riket, pleie bånd med lokale eliter, og rett og slett for å spise opp skatteinntektene og fø den store hæren, var kongen og hoffet på farten mye av året. Det ble bygd flere store palass. Det mest kjente kalles Persepolis, ”persernes by” på gresk. Hit kom utsendinger fra alle deler av riket til persisk nyttår, nowruz. For å tre fram til kongen måtte de følge en lang vei, hvor relieffer viste persernes makt, men også avbildet folk fra hele riket. De svært velbevarte relieffene viser blant annet klesdrakt, hårfrisyrer, dyr og spesielle varer fra hele riket. </div>
<div>
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgWlYh9qy49pX1AmQ3M9kEEpZQF4xLGZNIzJti-ozbl-_K8f__1L8G_B5vU7DTPHxVWFcbA_i1KSdM8imntDlfZWpzoAQXEDdy4WUzFaf0TIWRgQWfHZJw3j-dcMJZ7Awaqb5Z2JKWx2U/s1600/kamel.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgWlYh9qy49pX1AmQ3M9kEEpZQF4xLGZNIzJti-ozbl-_K8f__1L8G_B5vU7DTPHxVWFcbA_i1KSdM8imntDlfZWpzoAQXEDdy4WUzFaf0TIWRgQWfHZJw3j-dcMJZ7Awaqb5Z2JKWx2U/s320/kamel.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Delegasjonen fra Partia i Øst-Iran hadde med seg en kamel til<br />perserkongen. Foto: Eivind Heldaas Seland </td></tr>
</tbody></table>
<div>
Perserriket var datidens supermakt. Folk fra riket, men også fra randområdene, kom sammen i hæren og ved hoffet. Kunstnere, diplomater, handelsfolk, leiesoldater, diktere og vitenskapsfolk reiste relativt trygt gjennom riket og oppsøkte maktens sentrum. Fra greske kilder ser vi at kunnskapen om verden eksploderer på denne tiden som følge av impulsene fra Perserriket. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Perserriket har hatt lignende betydning for det iranske kulturområdet som Hellas og Romerriket har hatt for Europa. På den ene siden har vi den direkte arven, så som det farsiske språket, som stammer fra det persiske, og den zoroastriske religionen, som selv om den i dag bare praktiseres av en liten minoritet, har hatt stor påvirkning på iransk kultur og forestillingsverden. På den andre siden har vi den moderne bruken av antikken. Det antikke navnet Iran ble for eksempel tatt i bruk i 1935, fordi sjahen ville bli kvitt fordommene om dekadanse og forfall som han mente heftet ved navnet Persia. Både sjahen og dagens islamske republikk har brukt arven fra Perserriket aktivt i nasjonsbygging, og det er stor interesse for oldtidshistorie i dagens Iran. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i>Ved hjelp av et reisestipend fra Meltzer L. Høyskolefond fikk jeg høsten 2016 muligheten til å reise på studietur til Iran for å lære mer om persisk historie og arkeologi.</i></div>
<div>
<br /></div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-73746678280191919462016-06-25T12:15:00.000+02:002016-06-25T12:57:03.045+02:00Brexit prøvd ut allerede i romersk tid – det endte dårlig<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXjz-Rw95yn8KeclW7CMJQgFkxIjbbKthMY3EiUFu_l10NV9mM51Bn2pnPOuAVdCv9htRqxUy_JukB6IdUJnYb4eRATMX3wsZbD57sE-NJ7POwvKq2x9kvzuSBS6zYdZWAIpBm3yAYrJ0/s1600/Aureus_Carausius_RIC_0005_%2528obverse%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="319" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXjz-Rw95yn8KeclW7CMJQgFkxIjbbKthMY3EiUFu_l10NV9mM51Bn2pnPOuAVdCv9htRqxUy_JukB6IdUJnYb4eRATMX3wsZbD57sE-NJ7POwvKq2x9kvzuSBS6zYdZWAIpBm3yAYrJ0/s320/Aureus_Carausius_RIC_0005_%2528obverse%2529.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gullmynt preget for Carausius, hersker over Britannia 286-293 etter vår tidsregning. Foto: <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Carausian_Revolt#/media/File:Aureus_Carausius_RIC_0005_(obverse).jpg">Wikipedia</a></td></tr>
</tbody></table>
To dager etter folkeavstemningen som endte med flertall for at Storbritannia skal gå ut av Den europeiske unionen strever både politikere, eksperter og folk flest med å skjønne hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få. Ingen land har meldt seg ut av EU tidligere, men Britannia har faktisk trådt ut av Europa en gang før. Det skjedde i år 286, da opprøreren Carausius erklærte seg som romersk keiser og trakk seg tilbake til øya. I dag legger mange ansvaret på rivalisering og konflikter i ledelsen i det konservative partiet. Også den gang spilte personlige ambisjoner inn.<br />
<br />
Carausius ble født i enkle kår i dagens Belgia midt på 200-tallet. Etter å ha arbeidet som styrmann på et handelsskip gjorde han karriere i den romerske nordsjøflåten, hvis oppgave var å sikre riket mot sjørøvere fra Skandinavia og Østersjøområdet. Han var utvilsomt dyktig, men ble beskyldt, sikkert med god grunn, for å samarbeide med sjørøverne og for å berike seg selv. Da han ble kalt til Roma for å svare for seg bestemte han seg for heller å gjøre opprør og erklære seg som keiser.<br />
<br />
200-tallet var en svært vanskelig periode for Romerriket, med borgerkriger, invasjoner, epidemier og opprør. I alt var det omtrent 30 keisere, litt ettersom en teller, og vi kjenner også navnet på rundt 50 andre som prøvde å oppnå keisermakt. Carausius var en av disse siste. Zenobia av Palmyra, som faste lesere av denne bloggen vil kjenne, var en annen.<br />
<br />
Carausius ga han ut mynter, utstedte lover og lot som om han var keiser på linje med de to andre som styrte samtidig som ham. Han visste antagelig godt at han ikke kunne håpe å bli anerkjent som enehersker, men prøvde å få plass som medkeiser, noe som ikke var uvanlig i denne perioden. Noen av myntene har flere keisernavn og -portretter, og framstår som søknader om å få bli med i det gode selskap. På andre kalte Carausius seg blant annet for "Britannias gjenreiser" (<i>Restitutor Britanniae</i>) (Restorer of Britain) og Britannias Ånd (<i>Genius Britanniae</i>), så i likhet med lederne for våre dagers Brexit kampanje har han tilsynelatende spilt på misnøye med øyrikets plass i fellesskapet. De romerske keiserne klarte ikke å gi folk fred og trygghet i hverdagen. Dagens eliter får ikke befolkningen med seg på sitt prosjekt for stadig tettere europeisk integrasjon.<br />
<br />
Carausius ble imidlertig aldri anerkjent Han overlevde sju år på tronen, før han som mange av de andre tronpretendentene og keiserne på denne tida ble myrdet av nære medarbeidere som selv ville ha makten. Hans etterfølger Allectus beholdt makten i Britannia i tre år før Constantius, far til Konstantin den store sørget for å bringe Britannia tilbake i datidas europeiske union. Første forsøk på Brexit ble altså ingen varig suksess. La oss håpe, både for britenes og vår del, at det går bedre denne gangen.<br />
<br />
<br />
Les mer:<br />
<br />
-Alan Clayson, "Ahead of his time: Carausius was a pirate, a rebel and the first ruler of a unified Britain".<i> </i><a href="http://www.independent.co.uk/life-style/history/ahead-of-his-time-carausius-was-a-pirate-a-rebel-and-the-first-ruler-of-a-unified-britain-2039008.html"><i>Independent </i>30. juni 2010</a><i>. </i><br />
<br />
-David Vagi-Special, "Coins document revolt of Carausius" <a href="http://www.coinworld.com/news/world-coins/2011/11/coins-document-revolt-of-carausius.html#"><i>Coin World </i>25. november 2011</a><br />
<br />
-Wikipedia, "<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Carausian_Revolt">Carausian Revolt</a>", 25. Juni 2016.<br />
<br />
<br />
<br /></div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-70061102784134929282016-06-09T22:26:00.001+02:002016-06-09T22:26:48.124+02:00Bok: Yuval Noah Harari, Sapiens – A Brief History of Humankind<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVXolzpnyUofhIdrCSGluMsCy9nIXFjNgQIJq0dYMMqUfvetwFOcQKkIEDuvFv5jZcdxTX-DsJm0aXo-g2LwXDES6WwPM_e7b3DkXSG3Qhsp4XQbiErUklLE_jeji03qj8oMPu1BY-UP4/s1600/sapiens.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVXolzpnyUofhIdrCSGluMsCy9nIXFjNgQIJq0dYMMqUfvetwFOcQKkIEDuvFv5jZcdxTX-DsJm0aXo-g2LwXDES6WwPM_e7b3DkXSG3Qhsp4XQbiErUklLE_jeji03qj8oMPu1BY-UP4/s320/sapiens.jpg" width="214" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bilde fra <a href="http://www.amazon.com/Sapiens-Humankind-Yuval-Noah-Harari/dp/0062316095">Amazon.com</a></td></tr>
</tbody></table>
Vi mennesker er også dyr. Vi vet det egentlig godt, men vi tenker ikke så mye over det til daglig. Egentlig er vi godt tilpasset tilværelsen som sankere på savannen, hvor våre forfedre leve i små flokker og spiste frukt, røtter, insekter, smådyr og åtsler. Hva er det med menneskedyret som gjør at det lever omtrent tolv ganger så mange av oss på jorda som for tre hundre år siden; at vi kan holde andre dyr i fangenskap for å bruke dem til mat, sende mennesker opp i verdensrommet og produsere realityshow på tv, for å nevne bare noe av det vi holder på med.<br />
<br />
Dette er tema for den israelske historikeren Yuval Noah Hararis bok <i>Sapiens – A Brief History of Humankind </i>(2011, norsk utgave i år). Jeg leste boka først nå tidligere i vår og likte den svært godt.<br />
<br />
I likhet med andre globalhistoriske bøker for alment historieinteresserte, så er Hariris mål med <i>Sapiens</i> å forklare hvordan verden er blitt som den er, men der andre forfattere som <a href="http://globalhistorie.blogspot.no/2013/12/10-globalhistoriske-julegavetips.html">Jared Diamond, Niall Ferguson og Ian Morris </a>hver på sin måte vil forklare hvorfor vi er kommet i en situasjon hvor en ganske liten del av verdens befolkning kontrollerer en stor del av ressursene, vil Hariri forklare hvordan én dyreart, <i>Homo sapiens</i>, har klart å dominere miljøet sitt i den grad at geologer i ramme alvor diskuterer om vi nå lever i den antropocene tidsalderen, menneskealderen, fordi tilværelsen vår nå setter varige geologiske avtrykk på planeten.<br />
<br />
For å forklare noe slikt, selv innenfor en ramme på knappe 500 sider, trengs det en samlende idé. Diamond er opptatt av mikroorganismer og geografi, Ferguson av kultur, Morris av geografi. Hariris tilnærming ligger i tittelen. Som mange vil vite betyr <i>sapiens, </i>navnet vi har gitt vår egen art av menneskeslekten, "vis" på latin. For Hariri er ikke det som skiller oss fra andre dyr verken evnen til å bruke redskap eller intelligensen vår i og for seg, men evnen til å forestille oss det som ikke finnes, altså til abstrakt tenkning.<br />
<br />
Denne evnen utviklet vi for neste 100.000 år siden. I Blombos-hulen på kysten av Sør-Afrika har <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Blombos_Cave">forskere fra Bergen og Sør-Afrika</a> funnet noen av de aller eldste tegnene på at menneskene også hadde en symbolverden, i form av et stykker av fargestoffet oker og biter av bein med innrissede mønster, samt skjell med hull så de kunne brukes som smykker. Seinest for 50.000 år siden vandret grupper av slike kognitivt moderne mennesker ut fra Afrika. Etter hvert befolket de hele jorda og utkonkurrerte andre menneskearter, slik som neandertalerne.<br />
<br />
Hariri er opptatt av at evnen til å forestille seg ting som ikke finnes gjorde det mulig å leve sammen og samarbeide i større grupper. Gjennom å danne seg forestillinger om vi og de andre utviklet menneskene både gruppesolidaritet og dro grenser til andre grupper. Noe provoserende bruker han menneskerettighetene som eksempel. Det eksisterer i virkeligheten ingen naturgitte menneskerettigheter sier Hariri. Det er en idé som store deler av menneskeheten har sluttet opp om og som bare eksisterer så lenge vi fortsetter å gjøre det. Det betyr imidlertid ikke at de ikke finnes eller er viktige, bare at de er et produkt av vår kollektive forestillingsevne. På den måten blir de reelle og viktige. Et annet eksempel han bruker er aksjeselskapet Peugot: De har fabrikker i flere land, ansetter tusenvis av arbeidere, bygger biler, har butikker og kan ta opp lån. Men hvis alle fabrikkene stengte i morgen og arbeiderne gikk hjem ville selskapet fortsatt være der. Det ble opprettet på et fransk rettskontor i 1889, og fortsetter å eksistere til en fransk rett oppløser det. Hvis selskapet ble oppløst i morgen ville fabrikkene være der, men ikke lenger Peugot. Andre eksempler Hariri bruker er religion, penger, som jo bare har verdi fordi vi har tillit til dem, staten og markedsøkonomien – alle enormt viktige krefter i livene våre som eksisterer fordi de aller fleste av oss tror på dem.<br />
<br />
Dette kan en selvsagt være enig eller uenig i, og Hariris fortelling om hvordan verden har blitt som den er blitt er bare én versjon. Jeg likte den godt fordi den både tar høyde for det vi vet om oss mennesker som produkt av evolusjonen og for vår mulighet til å forme verden rundt oss. <br />
<br />
<br /></div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-34619417424413835662016-04-28T22:19:00.000+02:002016-04-28T22:50:51.706+02:00Hva skjer i Palmyra?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="420" src="https://www.youtube.com/embed/y5b83CCTuo8" width="640"></iframe><br />
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Video fra museet før opprydningsarbeidet startet. AFP.<br />
<br />
Nå er det en måned siden syriske regjeringsstyrker gjenerobret oldtidsbyen Palmyra fra Den islamske staten. Byen er ute av nyhetsbildet for denne gang, og bra er det, for bortsett fra at IS er borte har det vært langt mellom de gode nyhetene. I forrige uke var jeg på konferanse i Warszawa til ære for Khaled al-As'ad (1932-2015), den pensjonerte museumsdirektøren i byen, som ble drept av islamistene i fjor. Der var også den konservatoren Bartosz Markowski og arkeologen Robert Żukowski. De var nettopp tilbake etter som første utenlandske spesialister å ha besøkt Palmyra <a href="http://en.uw.edu.pl/report-from-palmyra/">for å vurdere skadene og starte redningsarbeidet.</a><br />
<br />
Som ventet var nyhetene blandet. Museet har vært brukt som kontorer og lager av IS, og det har blitt truffet av bomber fra syriske eller russiske fly. Det var mer som var tilbake i museet da IS kom enn mange av oss hadde håpt. Nesten alle avbildningene av levende vesener som var blitt igjen var veltet og knust. Andre gjenstander, for eksempel de unike kinesiske silketekstilene som er funnet i Palmyrenske gravtårn, lå urørt i utstillingsmontrene. Mange tomme plasser på museumsveggene vitner forhåpentligvis om gjenstander museumsstaben rakk å redde før IS kom.<br />
<br />
Mye er uten tvil tapt, men noe kan repareres. Islamistene har knust statuene og relieffene, men har latt bitene ligge der de falt. I en del tilfeller kunne delene settes sammen nesten som puslespill. Det polakkene gjorde var å sortere fragmenter og rydde sal for sal, slik at restene av hver enkelt gjenstand ble liggende samlet. Et av bildene deres etter at ryddearbeidet i en sal var over kan ses på lenken over. Nå er planen å legge fragmentene av hver gjenstand i en kasse og sende dem til et trygt sted til de kan restaureres.<br />
<br />
På grunn av faren for miner og blindgjengere så de bare de ødelagte templene og buen avstand, men polakkenes vurdering var at mye av originalsteinen var intakt og kunne brukes i restaurering. Det er gode nyheter!<br />
<br />
Ved siden av å hedre As'ad var det meningen at vi skulle komme fram til en felles uttalelse fra det internasjonale forskersamfunnet om rednings- og gjenoppbyggingsarbeidet. Det viste seg dessverre å bli vanskelig. Det alle imidlertid var enige om er at det som kan gjøres nå er dokumentasjons- og redningsarbeid. Dette er syriske arkeologiske myndigheter i gang med. Samarbeidet med polske arkeologer fortsetter. Polske arkeologer har arbeidet i byen siden 1959 og kjenner samlingene i Palmyra bedre enn noen andre utenfra. Arbeidet med å restaurere monumentene i Palmyra og andre steder i Syria må vente til det er fred i landet, og folk har hus, mat, vann, skoletibud og helsevesen. I Palmyra og mange andre steder i Syria mangler alt dette nå.<br />
<br />
<br /></div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-7277924013507109152016-03-09T19:47:00.000+01:002016-03-09T19:47:04.870+01:00Krig og kulturminner i dronningen av Sabas land<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJpjRsSFo8Phu44WtgiCtTwcrtZxDaZAa9p74JQdier0R8hNxGo6Iu15hyphenhyphenyRwLNTe6FSKUb1mdw6wKSs65XbgblRnw-grDL7kIQtox2LkADNZKs76tetZXMjHPWizgLcgquV7jkcVURJM/s1600/1024px-Shibam_Wadi_Hadhramaut_Yemen.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="422" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJpjRsSFo8Phu44WtgiCtTwcrtZxDaZAa9p74JQdier0R8hNxGo6Iu15hyphenhyphenyRwLNTe6FSKUb1mdw6wKSs65XbgblRnw-grDL7kIQtox2LkADNZKs76tetZXMjHPWizgLcgquV7jkcVURJM/s640/1024px-Shibam_Wadi_Hadhramaut_Yemen.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">De karakteristiske høyhusene i stampet jord i Shibam i regionen Hadramawt er blant kulturminnene i Jemen som Unesco er spesielt bekymret for. Foto: Jialiang Gao/Wikimedia Commons</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I skyggen av borgerkrigen i Syria slites Jemen i stykker av
en ødeleggende konflikt. Tidligere president Saleh (avsatt i 2011) og opprørere
fra den sjiamuslimske Houthi-militsen kjemper mot nåværende president Hadi, som
er støttet av Saudi Arabia og andre arabiske land. I likhet med Syria bærer
Jemen en eldgammel kulturarv, som er sterkt truet av krigshandlinger og
plyndring, men oppmerksomheten både rundt krigen og kulturarven er mye mindre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mange i Norge vil først og fremst kjenne Jemens tidlige
historie fra fortellingen i Det gamle testamentet om dronningen av Saba, som
besøkte kong Salomo i Jerusalem, og fra strofen "av Saba kom de konger
tre" fra <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Et barn er født i Betlehem.</i>
Saba var et av flere kongedømmer i det som i dag er Jemen i perioden fra cirka
700 før vår tidsregning til 570 etter. På samme måte som mer kjente eksempler i
Egypt og Mesopotamia var Sør Arabia arnested for en særegen kultur og noen av
de eldste statsdannelsene vi kjenner til. Jemen er et lutfattig land, og
utenverdenens interesse for Sør Arabias tidlige historie har vært langt mindre
enn i de to andre områdene. Nå er landets lite kjente kulturarv truet både av
krigshandlinger og av plyndring og smugling av kulturminner.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jemen ligger i det sørvestlige hjørnet av Den arabiske
halvøya. Innenfor en smal kyststripe reiser det seg en fjellkjede som skraper
monsunskyene som kommer inn fra Det indiske hav. I deler av Jemen regner det
tilstrekkelig til å dyrke jorda uten ekstra vanning, i andre kan regnvannet
samles i reservoarer og ledes ut på markene ved hjelp av diker og kanaler.
Dette har gjort Jemen til et av de mest fruktbare området i Midtøsten. Romerne
kalte landet for Arabia Felix, det lykkelige Arabia. Ved siden av fruktbarheten
kom navnet og av de to viktigste ressursene som fantes i området: Røkelse og myrra.
Både røkelse og myrra<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>er harpiks fra
trær som vokser bare i landene rundt Adenbukta. I antikken var de svært
verdifulle. De ble brukt som offergaver til gudene, for å kamuflere dårlig
lukt, og til medisin og kosmetikk. Rundt 700 før vår tidsregning begynte
folkene i Sør Arabia å sende kamelkaravaner nordover gjennom den arabiske
ørkenen til dagens Jordan, Israel, Syria og Irak. Karavanene måtte passere
gjennom en rekke byer for å finne vann, og hvert sted måtte det betales toll.
Det gjorde varene svært dyre, og søraraberne svært rike. I første århundre
etter vår tidsregning kostet en kamellast med røkelse omtrent tre årslønner for
en soldat, i det den nådde den romerske havnebyen Gaza.<o:p></o:p></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGigeGaCZWBz3OWJ-b88wBilAhNgeho2hsz0yTBoHnWOaoD1O57WjzSob6KjnyQXqlE_vMHXeXbduJugSmZZwdFW0xCWId-gBMck3UBoA6BHIyx-eBV5YAKbIH93b5PCL4zMO5ijBG3l0/s1600/r%25C3%25B8kelsesbrenner.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGigeGaCZWBz3OWJ-b88wBilAhNgeho2hsz0yTBoHnWOaoD1O57WjzSob6KjnyQXqlE_vMHXeXbduJugSmZZwdFW0xCWId-gBMck3UBoA6BHIyx-eBV5YAKbIH93b5PCL4zMO5ijBG3l0/s320/r%25C3%25B8kelsesbrenner.jpg" width="270" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Røkelsesbrenner fra Jemen, <br />cirka første århundre etter vår tidsreging.<br /> Nå i Louvre. Foto: Marie-Lan Nguyen/Wikimedia Commons</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Sør-Arabia utviklet sitt eget skriftspråk, annerledes fra
alle andre alfabeter. Cirka 8000 innskrifter i stein forteller om guder,
konkurrerende konger, stammer og bystater, fordeling av vannressurser og
bygging av byer. Nylig er det også funnet store mengder tekster skrevet på
trepinner, men disse er ennå ikke ferdig tolket. Over tid fikk noen av
småkongedømmene makt over andre, og til slutt stod bare ett igjen, kongedømmet
Himyar. Riket hadde tidvis kristne, tidvis jødiske konger. I perioder var det
alliert med romerne, i tider vendte det seg mot det nypersiske Sasanideriket. I
570 ble Himyar erobret av sasanidene, og<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>så i 632 av den nye muslimske bevegelsen. Etter det forsvinner sporene
av den sørarabiske kulturen, men Jemen har også en rik kulturarv fra islamsk
tid, og er blant annet berømt for sine høyhus bygget av hardstampet jord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den saudi-arabiske luftkrigen, som startet i mars 2015, har
drept tusenvis av sivile. I følge aktivister har den også gått hardt ut over
kulturarven. Bombeangrep skal blant annet ha skadet den store dammen i Marib,
en nesten 600 meter lang demning først bygget cirka 700 før vår tidsregning og
en ingeniørbragd på linje med pyramidene. De verdensarvlistede gamlebyen i
Sanaa og Shibam har også blitt rammet flere ganger og ses på som truet av
Unesco. Houthi militsen på sin side har blant annet skadet nasjonalmuseet i
Taizz med artilleriild. Øst i landet er terrorgruppene IS og Al-Qaida aktive og
ødelegger både islamsk og førislamsk kulturarv på samme måte som i Syria.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jemen er det fattigste landet i Midtøsten, og folk der har
antagelig andre ting å tenke på enn kulturarv. På samme måte som i Syria er det
likevel tragisk at historiske minnesmerker som kunne samle folk om en felles,
stolt fortid, og som i fredelige tider var populære mål for pengesterke
turister, nå skades eller ødelegges for alltid. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>704</o:Words>
<o:Characters>3733</o:Characters>
<o:Company>Universitetet i Bergen</o:Company>
<o:Lines>31</o:Lines>
<o:Paragraphs>8</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>4429</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>14.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-13724165118667277132016-01-28T22:37:00.000+01:002016-01-29T14:44:18.406+01:00Historiske ruteplanleggere<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkSJSkOg2-n1H-k-MCeJe8H-ZM66f24_YSkdzYsBwf1UIRqO3Zo_nuMQ0c-GcFegA9_K2eSV9aWi4yXq_6jV1C6w2GLdxGpu6zIyMYijAWKL4BQEKczUnrhESEx2WLNexmwY4z9zECqKo/s1600/800px-Tabula_Peutingeriana_ROMA.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="460" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkSJSkOg2-n1H-k-MCeJe8H-ZM66f24_YSkdzYsBwf1UIRqO3Zo_nuMQ0c-GcFegA9_K2eSV9aWi4yXq_6jV1C6w2GLdxGpu6zIyMYijAWKL4BQEKczUnrhESEx2WLNexmwY4z9zECqKo/s640/800px-Tabula_Peutingeriana_ROMA.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Tabula Peutingeriana, utsnitt av Conrad Millers utgave fra 1887. Italia med Roma i midten, Balkan øverst, Afrika nederst. Bilde fra <a href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Tabula_Peutingeriana_ROMA.JPG?uselang=nb">Wikimedia Commons</a></td></tr>
</tbody></table>
<div>
Navigasjonsapper på telefonen og ruteplanleggere på nett gjør det enkelt å planlegge ferien eller jobbreisen. I alle fall hvis du har nettdekning og programmet du bruker er oppdatert med pågående veiarbeid og de nyeste ruteplanene. Hva gjorde folk før i tida? Folk på farten har alltid hatt bruk for å planlegge reisene sine, og prinsippene bak moderne ruteplanlegging går langt tilbake.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Kart er bilder av hvordan noe er organisert i rom. Landkart er nyttige for å ta seg fram på fjelltur eller på storbyferie, men hvis du skal reise langt trenger du ikke egentlig bilde av landskapet, men heller ruter – fastsatte veier fra A til B. Disse kan godt være tegnet inn på kart, men trenger ikke være det. Tenkt igjen på mobilappen eller GPSen i bilen. Det er listen over avstander og retninger som gjør det mulig å finne veien på kartet. Metrokartet i storbyen viser kjeder av stoppesteder langs rette linjer der stasjonene og linjene i virkeligheten ligger med uregelmessig avstand og langs svingete spor.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Rutebeskrivelser går i alle fall tilbake til romersk tid. Romerne hadde ganske gode landkart, men så vidt vi vet hadde de liten praktisk bruk. For å finne fram langs de berømte romerveiene brukte de rutebeskrivelser, såkalte itinerarier. Dette var korte lister med stoppesteder med avstand mellom dem. Hver gang rutene delte seg startet en ny liste. Ved å legge listene sammen kunne en planlegge reiser over hele riket. Vi kjenner en håndfull slike lister fra romersk tid, som gir godt inntrykk av hvor en kunne reise og hvor lang tid det ville ta. Et av de få romerske kartene vi faktisk har bevart er også egentlig en slik liste. Tabula Peutingeriana (øverst) er en middelalderkopi av et romersk veikart fra 300-tallet. Langs nord-sør aksen er landmassene fra Storbritannia og Sibir i nord til Nord-Afrika og India i sør presset sammen for å få plass på en skriftrull, mens øst-vest aksen er forlenget for å gi plass til alle veiene som ble tegnet inn. De røde strekene markerer veier. Hakk i strekene markerer dagsetapper, mens bygningene er veistasjoner med ulike fasiliteter avhengig av størrelsen.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det finnes også maritime rutebeskrivelser. De gir navn og beskrivelser på steder langs kysten og avstander mellom dem. En av de best bevarte er fra første århundret etter vår tidsregning. Den inneholder seilingsbeskrivelser for Rødehavet og Det indiske hav med opplysninger om hvor og hvordan en kan seile, hva en kan kjøpe og selge i forskjellige havner, hvem som styrer på ulike steder og hvordan lokalbefolkningen ser på besøk fra fremmede. Fjellet på bildet nedenfor ligger i dagens Somalia og kalles for Kapp Elefant på gresk. Det skal ikke stor fantasi til å forstå hvorfor.</div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9ThhSZEa2Pu0Y8CKYFsgR6B71m2QGBPAFYcNe31FW9HMdHhyphenhyphenEr0XK1dsJFFX7eU6m0ASPUr6zNeqMd4z3-Cjc_a6OUOGAbn4gsaRpjAxqiLC1yPZog8j27vmTajZrC_W16NrwbpBbQdg/s1600/Elefas.tiff" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="471" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9ThhSZEa2Pu0Y8CKYFsgR6B71m2QGBPAFYcNe31FW9HMdHhyphenhyphenEr0XK1dsJFFX7eU6m0ASPUr6zNeqMd4z3-Cjc_a6OUOGAbn4gsaRpjAxqiLC1yPZog8j27vmTajZrC_W16NrwbpBbQdg/s640/Elefas.tiff" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Gammelt seilingsmerke: Kapp Elefas (Ras Filuk) i Nord-Somalia. Bilde: Google Earth</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Slike seilingsmerker hjalp styrmenn å vite hvor de var uten kart og med dårlige navigasjonsinstrumenter. Arabiske seilingshåndbøker fra senere tider, men samme område er skrevet som lange dikt. Når styrmannen hadde gjentatt diktet et visst antall ganger skulle han kunne kjenne igjen seilingsmerkene langs kysten.</div>
<div>
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8CD0opio5jGltL-H0QvCsFZFpv4ia7VQHV2DOM_PfPhYHSanCGOpzAM54rBpIgoxKOP9FizirTf_p_ENV7RDkXsZDY7BF3k7XgIpLd6UtlpuCqbmCI_wM_esWPmxrfSUcE43F7rwQFUk/s1600/jesuitter.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="236" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8CD0opio5jGltL-H0QvCsFZFpv4ia7VQHV2DOM_PfPhYHSanCGOpzAM54rBpIgoxKOP9FizirTf_p_ENV7RDkXsZDY7BF3k7XgIpLd6UtlpuCqbmCI_wM_esWPmxrfSUcE43F7rwQFUk/s320/jesuitter.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Nettverket av jesuitterkloster i mellomeuropa på 1600-tallet.<br />
Kopi av manuskript fra statsarkivet i Luzerne.<br />
Foto: Eivind Heldaas Seland</td></tr>
</tbody></table>
<div>
Ikke bare romere og sjøfolk hadde bruk for rutebeskrivelser. Den katolske kirken hadde utsendinger og representanter i de fleste deler av verden. Kartet til høyre viser nettverket til jesuitterordenen i Sentral-Europa på 1600-tallet. Hvert sted to eller flere linjer møtes lå et kloster. Foruten navn på steder er reisetiden mellom stasjonene angitt med tall. Systemet er det samme som i dagens nettverkskart bak i flyselskapenes kundemagasiner.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Reisetid er vel så viktig som avstand. Våre ruteplanleggere gir oss på samme måte som jesuittenes nettverkskart anslått reisetid mellom start og mål. Reisetid kan også framstilles på landkart. Slike kart kalles isometriske. Kartet nedenfor er fra den britiske kartografen Bartholomews økonomiske verdensatlas fra 1914, og viser reisetid fra London. På denne tida fantes det dampskip og jernbaner. Sør-Norge kunne man nå på mindre enn fem dager dager. Ville du til Finnmark tok det mer. Enkelte deler av verden, så som det indre av Arabia, ville man ikke kunne nå engang på førti dager, de fleste av dem på kamelryggen.</div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMQa0j1jgemuXyCYgt2yvUaR7g57hpQR9H-pwxfLU7gpg55A_3NO1LxaOMKMcTRzd5bX4MluElGiaHQZQb24PcILIrufSRLejrFGp2oEaA6390Y7F_v7kATUgFJHfTN36iMaI-OFp8_9E/s1600/Bartholomew.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="376" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMQa0j1jgemuXyCYgt2yvUaR7g57hpQR9H-pwxfLU7gpg55A_3NO1LxaOMKMcTRzd5bX4MluElGiaHQZQb24PcILIrufSRLejrFGp2oEaA6390Y7F_v7kATUgFJHfTN36iMaI-OFp8_9E/s640/Bartholomew.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Faksimile: J.G. Bartholomew, <i>An Atlas of Economic Geography </i>(1914), kilde: <a href="https://archive.org/stream/atlasofeconomicg00bart#page/n93/mode/2up">Archive.org</a></td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
<div>
Historie handler kanskje om tid, men også fortidas mennesker levde i en fysisk verden. Rutebeskrivelser og -kart er ikke bare morsomme og ofte vakre, de forteller om hvordan det var å bevege seg, og derfor også å reise i gamle dager.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Har du alltid lurt på om alle veier virkelig fører til Rom eller hvor lang tid det ville tatt å reise fra Londinio til Mediolanvm? Sjekk ut <a href="http://omnesviae.org/">Omnes Viae</a>, en ekte romersk reiseplanlegger på nett. </div>
<div>
<br /></div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-14105128314647352012015-12-09T21:09:00.000+01:002015-12-09T21:09:20.693+01:00Star Wars og Romerriket<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="text-align: left;">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinFSoYVeA0Wn7Vx9kVCvGmko1FCq43snJR8d2so9DDJTRI1cCcXxlnzT7Q-gthy94WgBb43IQpta2fVYiHf98v2a6P4chVbDjTveAJhIIr3_QYqz8-DTZwnSN7TKfEg1iBA6etjMXdG-k/s1600/Starwars.001.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="354" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinFSoYVeA0Wn7Vx9kVCvGmko1FCq43snJR8d2so9DDJTRI1cCcXxlnzT7Q-gthy94WgBb43IQpta2fVYiHf98v2a6P4chVbDjTveAJhIIr3_QYqz8-DTZwnSN7TKfEg1iBA6etjMXdG-k/s640/Starwars.001.jpeg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; text-align: left;"> Ian McDiarmid som keiser Palpatine i</span><span style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; text-align: left;"> </span><em style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; text-align: left;">Jediridderen vender tilbake</em><span style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; text-align: left;"> og en statue av Augustus, Romerrikets første keiser, fra nasjonalmuseet i Roma. Bilder: Wikimedia Commons</span></td></tr>
</tbody></table>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
<br /></div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
16. Desember har <em>Star Wars: The force awakens </em>norgespremiere. Forventningene er store og fansen har sikret seg billetter for lengst. Selv hører jeg til generasjonen som vokste opp med den opprinnelige trilogien. Jeg er riktignok for ung til at jeg fikk sett filmene på kino, men etter at NRK viste episode IV, <em>A New Hope</em> som mandagsfilm i 1984 (filmen er fra 1977), ble livet aldri helt det samme, og det dårlige VHS-opptaket med mange minutters blå "vi beklager teknisk feil"-plakat gikk i loop på videospilleren hos min beste kamerat i nabohuset.</div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
Da jeg mange år senere begynte å studere historie og samtidig så de nyoppussede og digitaliserte utgavene av de gamle filmene mente jeg stadig å kjenne igjen ting. Det var ikke så rart. Rammefortellingen i de tre opprinnelige episodene (IV-VI) er nemlig sterkt inspirert av historien om hvordan den romerske republikken gikk under og gjenoppstod som eneveldig keiserrike.</div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
Slik tilfellet var med det romerske keiserdømmet oppstod det onde galaktiske Imperiet på ruinene av en kollektivt styrt republikk, hvor innbyrdeskriger hadde lagt grunnlaget for ambisiøse maktmennesker. Som i Roma var republikken i Star Wars ledet et senat fram til senatoren Palpatine gjorde seg til enehersker. Dette ligner veldig på historiene både om Julius Caesar, som startet som romersk politiker på linje med andre, men som endte som diktator på livstid, og om hans adopterte arving Octavian, som ble Romerrikets første keiser med æresnavnet Augustus ("den opphøyde"). At keiser Palpatines navn er tilnærmet likt navnet på høyden hvor de romerske keiserne hadde palassene sine, Palatinen, er knapt tilfeldig.</div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
Augustus har blitt sett på som et forbilde for senere herskere, og ville selv gjerne framstå som den første blant likemenn heller enn som enehersker, men han for svært hardt fram mot fiender fram til han selv var i en trygg posisjon. I Star Wars-sagaen har Darth Vader Augustus' rolle som diktatorens utpekte arving, men han ender med å ta livet av keiseren. Slik har han også en annen parallell i romersk historie, nemlig tyrannmorderen Brutus, senatoren som hadde en ledende rolle i drapet på Caesar i 44 før vår tidsregning. I keiservennlig historisk tradisjon er Brutus en snikmorder og forræder, men i egne øyne var han en frihetskjemper, og hadde antagelig blitt husket slik dersom ikke Caesars arving Augustus hadde vunnet borgerkrigene som fulgte. Tradisjonen om at Caesar så på Brutus som en sønn stammer først og fremst fra Shakespeares drama om Julius Cæsar, og har sikkert også ligget i bakgrunnen da George Lucas lot Darth Vader drepe keiseren i <em>Jediridderen vender tilbake </em>(1983). Keiserens krav på verdensherredømme og Imperiets nådeløse framferd mot de som stod utenfor eller gjorde opprør finner også rikelige paralleller i romersk historie. I filmene planlegger Imperiet å bruke Dødsstjernen til å utslette kloder som gjør opprør. Romerne utslettet ved noen tilfeller hele byer for å sette eksempler, så som Korint i Hellas og Kartago i dagens Tunisia. Befolkningene ble massakrert eller solgt som slaver. I Kartagos tilfelle ble markene ble strødd med salt for å hindre at de kunne dyrkes på nytt, og bygningene i byen ble revet ned.</div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
Star Wars inneholder også en rekke andre paralleller til romersk historie. Her er noen av dem:</div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
-I episode I (1999) spiller et kappløp med såkalte pods en viktig rolle. Dette har forbilder i romernes favorittsport, veddeløp med stridsvogner, som var langt mer populært en dyrekamper og gladiatorkamper. Slike ser vi for øvrig eksempler på i palasset til Jabba the Hut i <em>Jediridderen vender tilbake </em>(1983). Det direkte forbildet for kappløpet i episode I er vel kanskje hesteløpsscenen i storfilmen Ben Hur (1959).</div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
-Keiser Palpatine omgir seg med en egen keisergarde. De romerske keiserne hadde en egen vaktstyrke kalt pretorianergarden, som var de eneste som hadde lov til å bære våpen innenfor Romas bygrenser. I perioder hadde garde makt til å avsette og innsette keisere etter hvem som ga dem mest lønn og flest privilegier.</div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
-De primitive men gode Ewokene på planeten Endor kan minne om idealiserte framstillinger av germanske barbarer hos romerske forfattere. Germanerne i Nord- og Sentral-Europa ble sett på som autentiske og edle skogsfolk, som ikke var forurenset av sivilisasjonen som hadde gjort romerne svake. Imperiets mislykkede militæroperasjoner i skogene på Endor ligner på romernes katastrofale nederlag i Teutoburgerskogen i dagens Tyskland, der cirka 12.000 romerske soldater falt i bakhold og ble slaktet ned.</div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
Star Wars-filmene med tilhørende bøker, spill og tegneserier utgjør en stor og kompleks fortelling, som henter inspirasjon fra mange kilder. Imperiet har for eksempel også trekk av Nazi-Tyskland, og Jedi-religionen med sine krigerprester gir assosiasjoner østlig kampsport og filosofi. Historien er summen av menneskenes felles erfaringer. George Lucas og teamet hans kunne nok sin historie, men jeg vil tro at mens noen av parallellene til historiske samfunn og fortellinger er tilsiktede, er andre rett og slett motiver som er en del av vår felles kulturbakgrunn. Disse plukkes opp og brukes av folkene bak Star Wars og andre som lever av å lage fortellinger.</div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
Jeg er selvsagt ikke den første eller eneste som har merket meg og skrevet om historiske paralleller i Star Wars. Denne korte saken av Nancy Reagin og Janice Liedl gir deg <a data-mce-href="http://www.huffingtonpost.com/nancy-r-reagin/star-wars-history_b_2377985.html" href="http://www.huffingtonpost.com/nancy-r-reagin/star-wars-history_b_2377985.html" style="color: #21759b; outline: none;">11 History Lessons From 'Star Wars'</a> og har et videre perspektiv enn bare Romerriket. De samme forfatterne har også skrevet <a data-mce-href="https://books.google.no/books?id=9B0K0Rhh2g0C&printsec=frontcover&dq=star+wars+and+history&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=star%20wars%20and%20history&f=false" href="https://books.google.no/books?id=9B0K0Rhh2g0C&printsec=frontcover&dq=star+wars+and+history&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=star%20wars%20and%20history&f=false" style="color: #21759b; outline: none;">en hel bok om Star Wars-sagaen og historie</a>, utgitt av Lucasfilm i 2012.</div>
<div style="background-color: white; color: #444444; font-family: 'Open Sans', Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 1.714285714; margin-bottom: 1.714285714rem;">
<br /></div>
</div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-24131117567705219532015-11-04T23:23:00.000+01:002019-12-12T14:08:43.019+01:00Globalhistorisk klassiker: Jawaharlal Nehru, Verdens historie<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; height: 482px; margin-right: 1em; text-align: left; width: 297px;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6FZ2jcLP5Fc7hZ3jhbj3WA0Qb_Ttl6O2GVvmeMDcZ6rsiBpsVZ0QM8dBGv20BX1J66MFL1Ja-sLqTeWuMvrokdX9QzgDWex6fSRvrfsxSVb1g4lUt43e84U2597R2W5yn2A8zM48ar1w/s1600/1989_CPA_6121.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6FZ2jcLP5Fc7hZ3jhbj3WA0Qb_Ttl6O2GVvmeMDcZ6rsiBpsVZ0QM8dBGv20BX1J66MFL1Ja-sLqTeWuMvrokdX9QzgDWex6fSRvrfsxSVb1g4lUt43e84U2597R2W5yn2A8zM48ar1w/s400/1989_CPA_6121.jpg" width="281" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Nehru med den karakteristiske lua og jakka. Sovjetisk<br />
minnefrimerke fra 1989. Kilde: <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Jawaharlal_Nehru#/media/File:1989_CPA_6121.jpg">Wikipedia</a></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;">¨</td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<span id="goog_2142880571"></span><span id="goog_2142880572"></span>Fra ei bokhylle jeg passerte i
sommer lånte jeg Jawaharlal Nehrus <i>Verdens
Historie</i> (Pax Forlag 1967), først gitt ut som <i>Glimpses of World History </i>i 1934. Jeg har lest mye indisk historie
i studie- og jobbsammenheng og har alltid vært fascinert av Nehru (1889-1964),
som ledet India til uavhengighet på fredelig vis i 1947, som satt som
statsminister i 17 år, og som inspirerte frihetskjempere over hele Asia og
Afrika i tiårene etter andre verdenskrig. Jeg er ikke ekspert på verken moderne
indisk historie eller på Nehru, men selv om en del har gått galt, så er det også mye
som har gått bra i India, og landet har stort sett tatt vare på både
demokratiet, rettsstaten og eiendomsretten. Ser vi på Indias naboland og andre
tidligere kolonier, og hvordan mange av uavhengighets-lederne skikket seg der, så var
ikke det noen selvfølge, og det tjener Nehru til ære. Når Nehru var opptatt av
historie og til og med har skrevet en verdenshistorie selv tenker jeg at det må
ha formet ham som politiker, og jeg fikk lyst til å se hvordan historien så ut
fra en fengselscelle i britisk India på 1930-tallet.</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Globalhistorie
etter hukommelsen<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Verdens
historie </i>er nemlig skrevet i fengsel. Nehru ble tidlig engasjert i
uavhengighetsbevegelsen og var i ledelsen av kongresspartiet fra 20-tallet.
Store deler av perioden fra 1930 og fram til slutten av andre verdenskrig
tilbrakte han i britisk fangenskap forskjellige steder i India. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Verdens Historie </i>er en samling av 196
brev skrevet til datteren Indira, som senere ble Indias fjerde statsminister.
Brevene ble til i perioden oktober 1930 til august 1933. Nehru skriver i
forordet at han i liten grad har hatt tilgang til bøker i fengselet. Dette
sammen med at datteren var 12 år da de hun fikk de første brevene gjør at
vekten ligger på fortelling og forklaring framfor fakta, og at stilen er lett
og uformell. Jeg går ut fra at brevene ble redigert, at feil ble rettet og at
enkelte personlige detaljer ble tatt ut. Likevel har teksten beholdt preget av
brev fra far til datter, noe som gjør at en også kommer nærmere på viktige
aktører i indisk historie i en vanskelig og avgjørende tid.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJCinGbAA3iCdISAZeO0gZhSQV7TLVWpchTb1i37S0tUm-hX2M2udgX1DRNrN4RcDzzZ6aK1A7xHDC9r3Hgs84AyR0Bl0vvG7pr4Rd1AxX4tUAoQ5xF1BZJmTyleI9XKC_nNuiNS-zqsg/s1600/Nehru_and_Indira.png" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJCinGbAA3iCdISAZeO0gZhSQV7TLVWpchTb1i37S0tUm-hX2M2udgX1DRNrN4RcDzzZ6aK1A7xHDC9r3Hgs84AyR0Bl0vvG7pr4Rd1AxX4tUAoQ5xF1BZJmTyleI9XKC_nNuiNS-zqsg/s400/Nehru_and_Indira.png" width="392" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Nehru og datteren Indira under et besøk i Storbritannia i 1936. Bilde: <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Jawaharlal_Nehru#/media/File:Nehru_and_Indira.png">Wikipedia</a></td></tr>
</tbody></table>
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
Formen gjør at boka har holdt seg bedre enn en kanskje ellers kunne forvente, men på mange områder er den
selvsagt utdatert i dag. Faglig er den kanskje mest interessant som kilde til
hvordan verdenshistorien ser ut fra India, og fra perspektivet til folk som var
utsatt for den tvilsomme velsignelsen det var å leve under europeisk
kolonistyre. <o:p></o:p><br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
Nehru var advokat og hadde en
bachelorgrad i realfag fra Cambridge i bunn, men skolegang innenfor den
britiske privatskoletradisjonen hadde gitt ham solid ballast i europeisk historie og klassiske språk. I tillegg kjente han godt til indisk språk, historie og
kultur. Han kom fra en rik familie og tilhørte absolutt den indiske eliten, men
hadde også hele livet måttet tåle å være annenrangs både i England og i eget land.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<i><br /></i>
<i>Verdenshistorie sett fra India</i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
Hvordan løste så Nehru oppgaven med å få hele verdenshistorien inn på det som i bokform fyller knappe 400 pocketboksider? Det er brevene til datteren som utgjør kapitlene i boka. De fleste fyller bare et par sider, og tar for seg ett område i én periode, for eksempel de greske bystatene, arabernes erobring eller India i middelalderen. Brevene er bundet sammen av referanser til og sammenligninger med tema og områder som er tatt opp tidligere. Innimellom kommer mer filosofiske og politiske avsnitt som "tanken om en verdensstat" og "menneskets søken". Avsnittene som handler om tema som står sentrale i vestlig historieskrivning, som Hellas, Romerriket, korstogene etc. ligner på de vi ville funnet i vestlige bøker fra samme tid når det gjelder hendelser og forklaringer – ikke overraskende i lys av Nehrus utdanning og bakgrunn, men vurderingene er ofte annerledes, og det er uvant å lese om antikkhistorie og middelalderhistorie i Europa som noe som nok er lærerikt og på mange vis beundringsverdig, men som er historien til de andre, langt borte. Nehru har også naturlig nok en gjennomgående negativ vurdering av europeisk imperialisme, motsatt det som var tonen i europeisk historieskrivning på denne tida, og som også må ha vært tilfelle i bøkene Nehru har lest. Han relaterer ofte historien til dagsaktuelle tema, særlig til det britiske styret i India og til frigjøringskampen. Der det er mulig kommer han med små stikk til britene, som i det nevnte brevet om "tanken om en verdensstat": "Det britiske imperiet er ofte blitt sammenlignet med det romerske – vanligvis av engelskmennene selv til deres egen store tilfredshet. Alle imperier har vel mye til felles. De blir feite av å utnytte de mange." (bind 1, s. 89). Foruten å være en historisk observasjon har dette kanskje også vært et stikk til sensorene som utvilsomt har lest korrespondansen til landets viktigste politiske fange.<br />
<br />
Ved siden av Europa og Midtøsten får India (naturlig nok) og Kina stor plass. Nehru nærer tydelig stor beundring for Kina og har en ganske idealisernde tilnærming til riket. Kina som imperialistisk stormakt problematiseres ikke i særlig grad, og det legges vekt på hvor langt framme Kina var i forhold til Europa på mange områder. På denne måten er Nehru en forløper til den såkalte sinosentriske skolen i moderne globalhistorie, hvor historikere som Andre Gunder Frank og Robert Marks har vært opptatt av at vestens forsprang i teknologi og velstand er av relativt ny opprinnelse. Nehru var også tidlig ute i sin oppvurdering av mongolene og deres rike som en integrerende og fredsskapende kraft i Asia (vel og merke etter Djenghis Khan). Særlig interessante er imidlertig Nehrus vurderinger av indisk historie, hvor han er opptatt av at datteren skal lære om sitt eget lands fortid, men advarer mot å forherlige denne fortiden og mot å bruke historien som grunnlag for nasjonal selvhevdelse. Det peker fram mot statslederen som gikk med på å dele landet i 1947 for å unngå borgerkrig, og var på ingen måte gjengs tone blant 1930-tallets historikere.<br />
<br />
I dag er Nehrus <i>Verdens historie </i>avgjort mest den for den spesielt interesserte, enten i Indias moderne historie eller i historieskrivning som sjanger. Hvis du hører til en av gruppene er boka både lesverdig og på sitt vis forfriskende.<br />
<br />
Og skulle du være mer enn middels interessert i indisk historieskrivning etter Nehru anbefaler jeg på det sterkeste <a href="http://www.thehindu.com/opinion/op-ed/our-society-now-openly-displays-its-prejudices/article7792985.ece">dette intervjuet med Rohmila Thapar</a>, fagets grand old lady.</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>462</o:Words>
<o:Characters>2451</o:Characters>
<o:Company>Universitetet i Bergen</o:Company>
<o:Lines>20</o:Lines>
<o:Paragraphs>5</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>2908</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>14.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>JA</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
<w:UseFELayout/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="276">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Cambria;
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
<br /></div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-5681728896333692082015-10-13T06:00:00.000+02:002015-10-13T06:00:01.818+02:00Trenger vi å dele historien inn i perioder?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTuGdJJrY1Ih_DGJolRt0hWQfBQW_3GjgbSyu52k8ULiFh5VZiiAv4WzwTzYee5CAa62ASjW8xETkEqMR-A95X7zjCX4abPwaYgDqiBpT9Jbo1XUDYMPp6yRBQgRIDJ35riX1YS1_79XU/s1600/Turner%252C_J._M._W._-_The_Fighting_Te%25CC%2581me%25CC%2581raire_tugged_to_her_last_Berth_to_be_broken_%2528cropped%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTuGdJJrY1Ih_DGJolRt0hWQfBQW_3GjgbSyu52k8ULiFh5VZiiAv4WzwTzYee5CAa62ASjW8xETkEqMR-A95X7zjCX4abPwaYgDqiBpT9Jbo1XUDYMPp6yRBQgRIDJ35riX1YS1_79XU/s640/Turner%252C_J._M._W._-_The_Fighting_Te%25CC%2581me%25CC%2581raire_tugged_to_her_last_Berth_to_be_broken_%2528cropped%2529.jpg" width="512" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det britiske linjeskipet Temeraire slepes til opphugging av en dampdrevet taubåt. De som så dette forstod nok at en ny tid var i emning, men hvor stor mening gir det egentlig å dele historien inn i perioder? J.M.W. Turner 1839. Bilde: <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Fighting_Temeraire">Wikipedia</a></td></tr>
</tbody></table>
<br />
30. oktober 1536 våknet befolkningen i kongeriket Danmark-Norge i mørkeste middelalder, men gikk til sengs i perioden vi kjenner som tidlig nytid. Denne dagen hadde kong Christian 3 satt sitt segl på en ny håndfestning, avtalen som regulerte kongens og adelens rettigheter. Denne slo fast at Norge ikke lenger skulle være et selvstendig rike, men en del av den danske staten. Samme dag ble det bestemt at kirken skulle bryte med paven i Roma og følge den nye lutherske læren. I de fleste norske historiebøker settes disse begivenhetene som slutten på perioden vi kaller middelalder. Hvis en vil være vrang kan en si at middelalderen fortsatte helt til 12. november, ettersom Danmark fulgte den julianske kalenderen på denne tiden, som lå tolv dager etter den gregorianske som vi har brukt siden mars 1700. Enkelte forfattere lar middelalderen fortsett fram til nyttår. Uansett må det ha vært fint for folk i Norge å slutte seg til de som bodde i Italia og andre steder i Vest-Europa, hvor renessansen, det kulturhistoriske uttrykket for at en ny tid var i emning, allerede hadde vart i to hundre år eller mere.<br />
<br />
Begivenhetene i 1536 kan illustrere flere problemer med å dele historien inn i perioder. Inndelingen skjer i ettertid. De færreste i samtiden har hatt forutsetninger eller grunn til å se at at de levde ved et tidsskille. Grensene og betegnelsene settes ganske vilkårlig. Reformasjonen og tapet av nasjonsstatusen var viktige begivenheter i norsk historie, men det var ikke slik at landet hadde hengt etter og ikke hadde vært en del av utviklingen i resten av Europa gjennom nesten to hundre år før. Sist, men ikke minst, er kalendre og tidsregninger, altså måten vi beskriver og måler opplevd tid på, like menneskedefinerte som perioder, altså historisk tid.<br />
<br />
I det nyoversatte essayet <i>Must We Divide History Into Period?</i> fillerister den franske middelalderhistorikeren Jacques Le Goff (1924-2014) oppfatningen vår av hvordan historien er delt inn i avgrensede perioder. Han hevder at inndelingen av historien i en antikk periode, en middelalder, og en nytid som starter med at en tar opp arven fra antikken i en renessanse ("gjenfødsel"), mangler basis i historisk utvikling, og henger sammen med at historikere og kulturhistorikere på 1800-tallet ble altfor betatt av hvordan ulike typer kunstnere og tenkere på 1400-1500-tallet selv hevdet å stå for noe helt nytt.<br />
<br />
Le Goff, som døde i fjor, var ingen hvemsomhelst innen historiefaget, men en ledende skikkelse innenfor fransk middelalderforskning. Blant hans mange interesser var hvordan folk i middelalderen oppfattet tid og historie. Dette skinner gjennom også i den siste boka. Han slår fast det åpenbare, nemlig at antikkens og middelalderens mennesker ikke ante at de levde i antikken og middelalderen. Middelalderens mennesker hadde også bare vage ideer om at deres tid var avgjørende forskjellig fra antikken. Opphavet til begrepene renessanse og middelalder plasserer han hos den italienske dikteren og oversetteren Petrarca (1304-1374). Le Goff trekker ikke i tvil at Petrarca og andre som grep fatt i den romerske og senere også den greske arven selv mente at de levde i en ny tid, men mener at de i stor grad trakk på tradisjoner som kan trekkes langt tilbake i tid og at de ikke representerer noe avgjørende brudd med ettertidens øyne, særlig ikke hvis vi ser på samfunnet som helhet og ikke bare på kulturhistorien.<br />
<br />
Den tradisjonelle måten å dele historien på er i stor grad preget av vesteuropeisk kulturhistorie. Den antikke perioden, først og fremst Romerriket, ble ansett å være et forbilde på de fleste felt. Middelalderen var en lang tid med forfall, nedgang og fanatisme, og så kom renessansen, da arven fra antikken ble gjenoppdaget og fortrengte middelalderens overtro. Slik ble grunnlaget lagt for den moderne verden. Den negative vurderingen av middelalderen og oppvurderingen av antikken er for lengst forlatt, men selve inndelingen lever videre. Fordi periodeinndelingen er så nært knyttet til vesteuropeisk historie passer den dårlig på andre deler av verden. I Midtøsten skiller man gjerne heller mellom førislamsk og islamsk tid. Islamsk tid er delt inn etter ulike herskerdynastier. I India skilles det på grunnlag av kildematerialet, og det som vi kaller antikken omtales som tidlig historisk tid, fordi de eldste skriftlige kildene kommer fra denne tiden. Persisk og kinesisk historie er i stor grad oppdelt etter dynastier. For å sette ting kraftig på spissen kan vi si at det passer like dårlig å snakke om nytid i Kina som om Ming-perioden i Europa. Det er kanskje å overdrive, men viser at vi ikke uten videre kan finne en felles inndeling som passer overalt.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
Hva er så Le Goffs svar på spørsmålet han stiller i boktittelen? Han mener det er helt nødvendig at vi deler historien inn i perioder hvis vi ønsker å forstå den, men han er opptatt av at periodene må svare til forhold som vi faktisk kan finne igjen i den tida vi studerer. Hans svar er at hovedskillet i historien går på 1700-1800 tallet. Det var på denne tiden menneskene tok i bruk fossil energi, noe som har muliggjort den voldsomme befolkningsveksten og velstandsveksten verden har opplevd siden da, og det var også på denne tida arvelig makt gradvis ble erstattet med valgte ledere i stadig flere land.<br />
<br />
Le Goff er klar over at denne inndelingen også passer best på vesteuropeisk historie, men mener den er langt bedre egnet til å sammenligne med andre deler av verden enn den tradisjonelle. Ved å bruke forskjellige periodeinndelinger på forskjellige land og verdensdeler er det også lettere å få fram hva som er likt og hva som er forskjellig.<br />
<br />
Bok: Jacques Le Goff, <i>Must We Divide History Into Period?, </i>Columbia University Press 2015.<br />
<br />
<br /></div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-18327896359489198612015-08-28T07:37:00.000+02:002015-08-28T07:37:19.832+02:00Google Earth – tiåringen som forandret verden<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Tidligere i sommer fylte Google Earth 10 år. Googles digitale globus har gjort satellittbilder og kartverktøy enkelt tilgjengelig for alle, og lar deg reise til et hvilket som helst sted på jorda i løpet av sekunder. Programmet har åpnet helt nye muligheter innenfor arkeologifaget. Enkelte mener til og med at det har endret selve måten vi ser kloden på.<br />
<br />
Vi vet alle at jorda er rund, men for de fleste av oss har det ikke så mye praktisk betydning, og vi tenker kanskje ikke så mye på det med mindre vi ser et skip forsvinne under horisonten, nyter en vakker solnedgang eller sliter med jetlag etter en lang flyreise. Kartene vi bruker enten vi går i fjellet, blar i et atlas eller bruker kartappen på telefonen er flate framstillinger av en rund jord. På lokalplan betyr det lite, men når vi ser på en avbildning av hele verden blir arealet fortegnet på en slik måte at områdene helt i nord og helt i sør blir framstilt som mye større enn de er. Det mest berømte eksempelet er at Grønland og Afrika er omtrent like store på den vanligste kartprojeksjonen, mens Grønland i virkeligheten har et areal som er omtrent 1/14-del av Afrikas. Vår tradisjon med å plassere Europa i midten og nord øverst på kartet er også nettopp et uttrykk for tradisjon, og er ikke kartografisk riktigere enn å tegne kart med Kina i midten og sør øverst<br />
<br />
Dette problemet har kartografer kjent til siden antikken, og løsningen er å lage en globus. Globuser er imidlertid upraktiske å frakte med seg, og hvis de skal være nyttige som noe annet enn illustrasjon må de være veldig store. Dessuten er det vanskelig å se det som er på nederste halvdel av globusen. Når jeg åpner Google Earth og zoomer inn havner jeg i Folldal i Østerdalen. Dette er neppe verdens sentrum for folk i Asia eller Sør Amerika, og deres Google Earth åpner andre steder. Hvis du vil kan du også lett snu bildet slik at en hvilken som helst himmelretning kommer øverst på skjermen. På den måten kan en si at Google Earth det første rettferdige verdenskartet, et prosjekt som har vært prøvd av andre med mindre hell tidligere.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9ThhSZEa2Pu0Y8CKYFsgR6B71m2QGBPAFYcNe31FW9HMdHhyphenhyphenEr0XK1dsJFFX7eU6m0ASPUr6zNeqMd4z3-Cjc_a6OUOGAbn4gsaRpjAxqiLC1yPZog8j27vmTajZrC_W16NrwbpBbQdg/s1600/Elefas.tiff" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="235" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9ThhSZEa2Pu0Y8CKYFsgR6B71m2QGBPAFYcNe31FW9HMdHhyphenhyphenEr0XK1dsJFFX7eU6m0ASPUr6zNeqMd4z3-Cjc_a6OUOGAbn4gsaRpjAxqiLC1yPZog8j27vmTajZrC_W16NrwbpBbQdg/s320/Elefas.tiff" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hvorfor kalte grekerne dette fjellet i Somalia for Kapp Elefant?<br />
Google Earth gir deg et hint. Bilde © Google og Digital Globe</td></tr>
</tbody></table>
Jeg er historiker og arbeider i grenselandet mot arkeologi. Jeg bruker programmet i arbeidet mitt nesten daglig. Med Google Earth kan jeg finne historiske steder som ellers bare ville vært punkter på et kart, jeg kan se hvordan de ligger i terrenget og i forhold til andre steder, jeg kan bevege meg rundt i landskapet, måle avstander og kartlegge kommunikasjonsårer, og jeg kan finne ruiner og fornminner som ellers ikke er registrert. Ved hjelp av programmet kan jeg også tegne mine egne kart. Google Earth lar deg også bla fram og tilbake gjennom tidligere lag av satellittbilder og i noen tilfeller luftfoto som er eldre enn programmet. Dette kan brukes til å dokumentere endring, og er for eksempel<br />
viktig for å dokumentere ødeleggelsene av kulturminner som skjer i Midtøsten i dag.<br />
<br />
Ingen av disse bruksmåtene var planlagt av Google fra starten av. Til å begynne med var formålet først og fremst å skape et sted hvor annonsører fra småbedrifter, for eksempel restauranter, kunne profilere seg innenfor en ramme som var underholdende og visuelt tiltalende for publikum. Det at Google Earth har blitt et selvfølgelig arbeidsverktøy for arkeologer er imidlertid bare ett eksempel på at brukerne har funnet på nye og nyttige måter å anvende programmet på.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBtfUVeUJ7aOTufAhzqcGQP22yvbnHhXUtr3hGL_wyPGRKRTir4pPIwf4Ju68xkJh8YpY_Qp9xpsQiLbyrqKMHAT-1Cp0NhY3bgd-wDwx_Q6nhqRDeuO9daojJLNTPSivJJh7CSgxyGcc/s1600/Apamea.001.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBtfUVeUJ7aOTufAhzqcGQP22yvbnHhXUtr3hGL_wyPGRKRTir4pPIwf4Ju68xkJh8YpY_Qp9xpsQiLbyrqKMHAT-1Cp0NhY3bgd-wDwx_Q6nhqRDeuO9daojJLNTPSivJJh7CSgxyGcc/s640/Apamea.001.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Apamea i Syria ved starten av opprøret i 2011 og i april 2012. Bilde © Google og Digital Globe</td></tr>
</tbody></table>
Har Google Earth endret måten vi ser verden på? Det er kanskje for tidlig å si. Min generasjon er nok i alle fall fortsatt formet av verdenskartene som hang over tavla i klasserommet, men Google Earth er et eksempel på at teknologi utvikler seg raskt og tas i bruk på måter en ikke kunne forutse. Da jeg kjøpte min første datamaskin midt på 1980-tallet sa reklamen at den kunne være nyttig til å holde oversikt over innholdet i fryseboksen. Akkurat det er fortsatt lettere å gjøre ved å løfte på lokket. Til gjengjeld har jeg fått en heldigital globus jeg kan bruke på telefonen eller datamaskinen, og det er faktisk både morsomt og nyttig.<br />
<br />
Les mer om kart og historie <a href="http://globalhistorie.blogspot.no/search/label/Kart">her</a>.<br />
<div>
<br /></div>
</div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-26511596939608953912015-08-25T11:01:00.000+02:002015-10-12T20:00:30.011+02:00Palmyra sommer og høst 2015<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh40W4-2W5XXI8X63mXhb51KjFYSWGjh7qoymeYOIC6bQXQCJPqbqa2oTpOPpAqQe6ZYXIQoSHVK9mLFXeh6a5JCkLQZC-3AwRlBjm8WObo5zW336OoZ79fcOdLqCN9FBGAsL7sUZ75OIQ/s1600/aBeltemple002.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh40W4-2W5XXI8X63mXhb51KjFYSWGjh7qoymeYOIC6bQXQCJPqbqa2oTpOPpAqQe6ZYXIQoSHVK9mLFXeh6a5JCkLQZC-3AwRlBjm8WObo5zW336OoZ79fcOdLqCN9FBGAsL7sUZ75OIQ/s640/aBeltemple002.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Cellaen i Beltempelet sett fra vest. Foto (c) Jørgen Christian Meyer</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Situasjonen i Palmyra endrer seg hele tiden, og det er vanskelig å få sikker informasjon om det som foregår. Her er noen korte kommentarer til det vi vet om hva har skjedd den siste tiden fra et faglig ståsted. Jeg har bygd ut denne posten litt etter litt, så ikke alt henger like godt sammen.<br />
<br />
<i>Bel-tempelet</i><br />
30. august kom meldinger om at Bel-tempelet i Palmyra ble sprengt av IS og sterkt ødelagt. <a href="http://mobile.nytimes.com/2015/09/01/world/middleeast/isis-militants-severely-damage-temple-of-baal-in-palmyra.html?ref=world&_r=1&referrer">Satellittbilder viser at det stemmer</a>. Bel var hovedguden i den palmyrenske gudeverdenen, og en semittisk guddom som ble dyrket over store deler av Midtøsten. Tempelet var Palmyras hovedhelligdom i antikken, og kjernen i det arkeologiske minnesmerket.<br />
<br />
Bel-tempelet ble bygget i første århundre etter vår tidsregning over en eldre struktur som vi vet lite om. De store og godt bevarte ruinene bevarte ruinene bestod blant annet av en cella, altså den indre helligdommen, en mur rundt tempelområdet, og flere søyleganger. Tempelområdet er svært stort, ogr det er cellaen som ble sprengt i første omgang.<br />
<br />
I kristen tid ble cellaen omgjort til kirke og i islamsk tid til moské. I middelalderen flyttet befolkningen i Palmyra inn bak tempelmurene, og på 1920-tallet bodde cirka 200 familier innenfor de gamle murene. Denne senere bruken er mye av årsaken til at tempelet var så godt bevart. I 1930 ble befolkningen flyttet til nye boliger, og det ble startet arkeologiske undersøkelser.<br />
<br />
På nettsidene til UiB ligger flere bilder av <a href="http://tempelet./">tempelet.</a><br />
<br />
<div>
<i>Baal Shamin tempelet</i></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6TtFrMg0u66gUeHuSxXqM_0NjZipCc4De-TngQ379NbPp9X5rYgWhTRYc13xQ-gE204_SJIu7kuXE3er7Tg13xXCBL77M4QTD_vHZ_W1wqa8rTG_Bcgk3ldlQr-KZX_p3fTGVYUd1sIw/s1600/abalshamin03.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6TtFrMg0u66gUeHuSxXqM_0NjZipCc4De-TngQ379NbPp9X5rYgWhTRYc13xQ-gE204_SJIu7kuXE3er7Tg13xXCBL77M4QTD_vHZ_W1wqa8rTG_Bcgk3ldlQr-KZX_p3fTGVYUd1sIw/s640/abalshamin03.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bal-Shamin tempelet. Foto (c) Jørgen Christian Meyer.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
24. august sprengte IS Baal-Shamin tempelet i Palmyra.<br />
Tempelet var kanskje et av de mest særegne og pittoreske monumentene i byen.<br />
<br />
Baal-Shamin var himmelguden i Palmyrensk og syrisk religion,
han var ansvarlig for regn og dermed også for fruktbarhet, noe som naturligvis
var ekstremt viktig i en ørkenby som Palmyra. Tempelet går tilbake til starten av første århundre av vår
tidsregning, noe som gjorde det til et av de eldste monumentene i Palmyra. Det
fikk den formen vi kjenner det i omtrent hundre år senere. Det var et helt
spesielt vakkert sted, både fordi det var rikt dekorert, veldig godt bevart, og
fordi det nå i moderne tid vokste et tre inne i cellaen, altså i det indre av
tempelet. Tempelet, som viste inspirasjon fra Romerriket, fra Egypt, og
selvfølgelig fra regionale og lokale tradisjoner, var en viktig del av det
palmyrenske samfunnet i antikken, og et var et signaturbygg for det
arkeologiske minnesmerket.<br />
<br />
På nettsidene til UiB kan du se flere bilder av <a href="http://www.hist.uib.no/antikk/dias/Palmyra/BalShamin/index.htm">tempelet</a> og andre monumenter i <a href="http://www.hist.uib.no/antikk/dias/Palmyrenax.htm">Palmyra</a><br />
<br />
Jeg kommenterte ødeleggelsen av tempelet på radio. Innslaget kan høres <a href="https://radio.nrk.no/serie/her-og-naa-hovedsending/DMNH01016615/24-08-2015#t=49m17s">her</a>.<br />
<br />
<i>Khaled al-As'ad</i><br />
18. august henrettet IS tidligere direktør ved museet i Palmyra Khaled al-As'ad. As'ad ble 82 år gammel. Han var en internasjonalt anerkjent forsker og en høyt respektert mann i Palmyra og blant kolleger i utlandet.<br />
<br />
Her kan du lese kollega <a href="http://www.nrk.no/hordaland/_-eg-trur-is-ville-ramme-eit-ikon-1.12508671">Christian Meyers kommentar til NRK </a>i forbindelse med den tragiske nyheten.<br />
<br />
<br />
<i>Gravtårnene</i><br />
(kommer)<br />
<br />
<i>Monumentalbuen og ødeleggelser av bilder i Palmyra i gammel tid</i><br />
I starten av oktober ødela IS store deler av en monumental bue som bandt sammen deler av Palmyras sentrale søylegate. Buen er bygget i andre århundre etter vår tidsregning, da Palmyra var en rik og viktig handelsby, og en ny og monumental bydel ble bygd opp ved siden av den eldre bebyggelsen. Det er stort sett denne nye og planlagte bydelen som er synlig i ruinområdet i Palmyra i da.<br />
<br />
Den kalles ofte en triumfbue. Selv om det ikke er så viktig er det er strengt tatt ikke riktig. I faglitteraturen omtales den som en monumentalbue. Triumfbuene ble satt opp i Roma for å feire seiersrike felttog. Denne ligner på buene i Roma, men er satt opp for å få byplanen i den nye bydelen til å passe sammen med den gamle, ved å skjule en sving i den lange søylegata gjennom byen.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0BSOux8DAogRwbHWajLWojrXxCEz0BQ8KOOBcJU_XyXQnB11lTORwWlywJPnqUCDUqlNHB0kCTP9quGM87KXVGIuRoxx6urVp7eoyeAKAr_FOS8iyVFzb7DNRE1iM53ErviAuH3paVyw/s1600/0columE05.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0BSOux8DAogRwbHWajLWojrXxCEz0BQ8KOOBcJU_XyXQnB11lTORwWlywJPnqUCDUqlNHB0kCTP9quGM87KXVGIuRoxx6urVp7eoyeAKAr_FOS8iyVFzb7DNRE1iM53ErviAuH3paVyw/s200/0columE05.jpg" width="150" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Monumentalbuen i Palmyra<br />før ødeleggelsen. Foto (c)<br />Jørgen Christian Meyer</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Opprinnelig var buen prydet med statuer. Alle disse gikk tapt, antagelig alt i senantikken. Statuer av marmor ble ofte brent til kalk. Bronsestatuer ble smeltet ned. Dette skjedde overalt i Romerriket og har ikke noe med ikonoklasme å gjøre. Grunnen til at Palmyra tross alt har blitt stående relativt intakt fram til IS erobring er at den lå avsides og aldri hadde stor befolkning etter romersk tid. Mange skulpturer fra byen hadde ødelagt ansikt da de ble funnet. De fleste som er intakte kommer fra graver, som i mindre grad har blitt plyndret. De statuene som ble ødelagt i tidlig tid kan ha blitt knust av både kristne og muslimske ikonoklaster (billedstormere).<br />
<br />
En innskrift inne i buen viser at en av statuene var av Odainathus, konge av Palmyra. Han var opprinnelig antagelig en valgt leder i byen. Da den romerske keiseren Valerian ble tatt til fange av perserne i år 260 var det Odainathus som måtte ta kontroll over de romerske styrkene og slå fienden tilbake. Etter dette tok han kongetittelen og styrte i praksis store områder i Østromerriket med romernes velsignelse. Han ble myrdet i 267. Etter dette tok enken Zenobia over og styrte Palmyra som dronning. I 271 gjorde hun opprør og forsøkte å få satt inn sin mindreårige sønn som keiser. Opprøret ble slått ned av keiser Aurelian året etter og Zenobia ble tatt til fange, men byen ble i første omgang spart. I 273 gjorde befolkningen opprør. Deretter ble stode deler av Palmyra ødelagt av romerne. Byen overlevde i mindre målestokk som garnisonsby, men ble aldri viktig igjen.<br />
<br />
Romerne var ikke redde for bilder i sin alminnelighet, men hadde en mer selektiv praksis som lignet. Senatet kunne vedta damnatio memoriae, som direkte oversatt betyr "minnets fordømmelse". Keisere som i ettertid ble sett på som illegitime eller dårlige ble ofte utsatt for dette. Særlig på 200-tallet, da riket var preget av borgerkrig, rammet det mange. Det betød at statuer ble fjernet, ofte ødelagt eller omarbeidet til den nye keiserens bilde, og navnet ble fjernet fra innskrifter. Dette er også tilfellet med flere av innskriftene fra Palmyra som omhandler Odainathus, Zenobia og deres familie. Det er altså ikke første gang kulturminner i Palmyra har blitt vandalisert. Det gjør ikke dagens situasjon bedre, og ødeleggelsene med sprengstoff er langt større enn de antikke vandaler kunne utrette med hammer og meisel.<br />
<i><br /></i>
<i>Mer om Palmyra</i><br />
<br />
Hvis du vil lære mer om hva Palmyra er og hvorfor byen er viktig kan du lese <a href="http://globalhistorie.blogspot.no/2015/05/hva-er-palmyra-hvorfor-er-palmyra-viktig.html">denne posten </a>fra mai. Den ble skrevet mens Palmyra var under angrep, og er selvsagt preget av det.<br />
<br />
20. juli i år lagde <a href="https://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25014315/20-07-2015">Ekko på NRK P2 et program om Palmyra</a>. Det handler om byens historie og om forskningsprosjektet Universitetet i Bergen gjennomførte der, men dagens situasjon er bakteppe for saken.<br />
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<!--EndFragment--></div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8620512514694711429.post-82345431744787043372015-08-10T10:17:00.001+02:002015-08-11T11:19:36.312+02:00Ny utgave av Antikkens globale verden og Globalhistorisk atlas<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPwcZP1V0By5VaA4qPqMi5OVdo3TXQ6PmeQzSqCqJFB9T_ZDyxS17NvzSeTNxwtdEVCKrreCcy2EWUh9b2q5WlLi0mnmlMP5LrkhH0fohildMOFnWyhuvB-9Lab5YM8Xsi_Kz0OZxH58A/s1600/AGV-forside.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPwcZP1V0By5VaA4qPqMi5OVdo3TXQ6PmeQzSqCqJFB9T_ZDyxS17NvzSeTNxwtdEVCKrreCcy2EWUh9b2q5WlLi0mnmlMP5LrkhH0fohildMOFnWyhuvB-9Lab5YM8Xsi_Kz0OZxH58A/s400/AGV-forside.jpg" width="282" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Antikkens globale verden,</i> tredje utgave. Design: Gisle Lyng <br />
Vagstein. Forsidebildet viser de asiatiske delene av Klaudios <br />
Ptolemaios' verdenskart, cirka 160 etter vår tidsregning.</td></tr>
</tbody></table>
Tilbake på kontoret etter sommeren ventet nye utgaver av de to norskspråklige bøkene mine om globalhistorie: <i>Antikkens globale verden</i> (2008, 2011, 2015) og<i> Globalhistorisk Atlas</i> (2012, 2015).<br />
<br />
Begge bøkene er primært tenkt for historiestudenter, men tilbakemeldingene fra de første utgavene viser at de de også leses av andre. <i>Antikkens Globale Verden </i>ble skrevet fordi det ikke fantes lærebøker på norsk som behandlet verden utenfor middelhavsområdet i antikken. Den tar for seg samfunn fra steinalderen og fram til cirka 650 etter vår tidsregning. Ved siden av å gi en oversikt over den historiske utviklingen i middelhavsområdet, Midtøsten, India og Kina og kontakten langs denne aksen, legger den også stor vekt på det som var felles for førmoderne samfunn, og tar inn eksempler fra områdene nord og sør for dette beltet av statsdannelser og fra Amerika.<br />
<br />
I forbindelse med den nye utgaven fikk jeg anledning til å revidere boka grundig. De fire første kapitlene er sterkt utvidet og skrevet om. De handler om hva historie er og hvorfor det er viktig, om framveksten av jordbruket og de første statssamfunnene, om økologi og demografi, om forholdet mellom historie og moderne teori og modeller, og om bronsealderen. Ellers er det kommet tidslinjer til alle kapitlene, et nytt avsnitt om handel og økonomi, og et eget tillegg for de som bruker boka i lærerutdanningen. Hele boka er oppdatert for å ta høyde for ny forskning.<br />
<br />
<i>Globalhistorisk Atlas </i>ble tegnet og skrevet for å vektlegge det faktum at selv om historiefaget primært beskjeftiger seg med endring over tid, så spiller historiske prosesser seg ut innenfor et geografisk rom. Boka har 70 spesialtegnede kart med tilhørende tekster, som formidler menneskenes historie med vekt på det som er felles, det som knytter sammen og det som skiller ad, både på tvers av tid og geografi. Viktige tema er blant annet forholdet mellom mennesker og natur, kontakt mellom ulike deler av verden, statsdannelser, imperier og imperialisme, samt velstand og fattigdom i verdenssamfunnet. Noe av det som var både morsomt og utfordrende med å lage <i>Globalhistorisk Atlas</i> var å si noe (forhåpentligvis) fornuftig og forskningsbasert om hele verdens historie på svært begrenset plass, og i tillegg uttrykke det grafisk i form av kart. I andre utgave er det bare gjort rettelser, oppdateringer og noen mindre endringer.<br />
<br />
Begge bøkene er gitt ut på forlaget Portal. De kan kjøpes fra deres <a href="http://www.portalforlag.no/index.php?kat=1003&forfatter=47">nettsider</a> eller fra de fleste norske nettbokhandler. </div>
EH Selandhttp://www.blogger.com/profile/16844174559784933499noreply@blogger.com2